Russland: Vi må bygge broer, ikke fiendebilder

Å forstå Russlands aggressive fremferd trenger ikke å innebære aksept for overgrepene.

Publisert   Sist oppdatert

I en kommentar på Minerva 19. mai forsøker redaktør Nils August Andresen å tegne opp en kritikk av de som søker å sidestille russiske fortellinger og narrativ om internasjonal politikk, med de gjengse oppfatningene av det samme i vesten. Underveis i kommentaren retter han også et par kritiske merknader mot Fredsrådets forsøk på å bryte ned polariseringen mellom nettopp dem som avskriver alle vestlige «mainstream-medier» som propaganda, og dem som benytter disse narrativene for å rettferdiggjøre en opprustningspolitikk overfor Russland.

Problemstillingen er interessant, og ikke minst viktig. Problemet er at Andresen, i likhet med en del andre, ender i samme polariserende skyttergrav som Norges Fredsråd tidligere har rettet søkelys mot. Det er nødvendig med et par oppklaringer.

Norges Fredsråd deler frykten for en ideologisering og moralisering av den utenrikspolitiske debatten. En åpen og kritisk diskurs er i alles interesse. Men når Andresen skriver, uteblir nyansene. Relativt beskjedne oppfordringer til mindre militarisering og opprustning, revurdering av ukritisk deltakelse i USAs og EUs sanksjoner mot Russland, og en mindre polarisert debatt, blir hos Andresen oppfattet som å rette seg «inn i den moralske ekvivalensen mellom russiske og vestlige institusjoner som Kreml etterstreber».

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her