Kommentar

Hans Rustad lanserer konspirasjonsteori

Var det ikke egentlig en muslim involvert i terroraksjonen i Quebec 29. januar? spør Hans Rustad i dag på Document.no. Antydningen er absurd og uanstendig.

Når islamistisk terror rammer Vesten, finnes det et sjikt som har som ryggmargsrefleks å grave etter alle tegn på at dette ikke har noe med islam å gjøre. Dette er gjerne folk som er veldig raske med å knytte en høyreekstrem terrorist til en bred innvandringskritisk høyreside. At Breivik var med i FrP, er relevant. Hvilke islamske miljøer en islamistisk terrorist vanket i, er irrelevant.

Document.no og Hans Rustad avslører i dag at de har samme ryggmargsrefleks, bare med motsatt fortegn.

29. januar i år ruslet den høyreekstreme Alexandre Bissonette inn i en moské i Quebec og drepte seks mennesker mens de ba. Rustad spør i dag, med konspirasjon mellom linjene, om det kanskje egentlig var en muslim involvert, og om dette er noe som mediene – samtlige medier i hele verden – holder kjeft om.

 

De første meldingene fra skytingen inneholdt nemlig rykter om en som ropte «Allahu Akkbar», noe som siden ble trukket tilbake.

Mystisk? Neppe. I en moské er det nok ikke en uvanlig frase å høre, og etter terroraksjoner og katastrofer kan de første meldingene være sprikende. De første meldingene fra Utøya 22. juli 2011 inneholdt rykter om flere terrorister, men det viste seg å være kun én. Det er et faktum, og ikke «fake news» fra medier som ikke tør å si sannheten om rasister og høyreekstreme terrorister.

Over i konspirasjonsland

Like absurd er det å tro at mediene skulle holde kjeft om at en høyreekstrem muslimhater og en islamistisk terrorist var sammen om udåden i Canada. Det er jo i seg selv en ubegripelig allianse.

Ja, blant alle verdens journalister og redaktører finnes det sikkert noen som er så politisk korrekte at de holder slikt tilbake. Underlige medier finnes. Men det Rustad antyder, forutsetter at absolutt alle i det forhatte «mainstream media» skulle gå rundt og vite dette uten å ville skrive det, uten å lekke dokumentasjon, og uten å snakke med ektefellene sine om noe konkret og håndfast.

Media har da heller ikke latt være å nevne de mange islamistiske terroraksjonene som har kommet som perler på en snor i vestlige land de siste to årene. I en verden hvor ikke en gang verdens mektigste mann, Bill Clinton, kunne ha en utenomekteskapelig affære uten lekkasjer, er Rustads insinuasjoner over i konspirasjonsland.

Alle i politiet lyver!

Rustads antydning er absurd, og det er mer guffent absurd enn å tro på julenissen. Det er viktig å være kritisk til pressen, og derfor er mediemangfold – og i prinsippet også alternative nyhetskilder, Facebook og lignende – et gode.

Men hvis befolkningen egges opp til å tro at pressen ikke bare har slagside, silkehansker eller er politisk korrekte, men rett og slett holder tilbake avgjørende informasjon, er vi langt over i Trump-land. Lügenpresse.

Skal man ta Rustad på alvor, må man også anta at myndighetene lyver til når de gjør islamistiske terrorister til høyreekstreme. Og at alle i politiet lyver!

Rustads konspirative maktkritikk går på speed og ligner propaganda, ikke propagandaen som utviser lojalitet til et gitt regime, men propaganda som har som mål å ødelegge tilliten og sammengskraften i et samfunn.

Documents høyredreining

Om Rustad selv har konspirasjon og propaganda som motiv, vet ingen. Kanskje var kommentaren bare et innfall – et uforpliktende innfall av typen «Jeg spør bare».

Men det kommer i en tid hvor USAs president spyr ut edder og galle mot pressen på Twitter omtrent før han får vrengt av seg pysjamasen. Og i et medium med et mildt sagt spesielt kommentarfelt som har tatt en kraftig høyredreining de siste årene.

Det er bare én måned siden Document trykket en kronikk av Kent Andersen hvor han mente den muslimske faren er så overhengende at vi snart trenger borgervern – med våpen. Det er ikke så rart man setter den slags på trykk hvis man tror at både i medier og politi er en trang til å lyve om radikal islam, jihadisme og terror.

Les også Jan Arild Snoen: «Krigsropet».

Langt ute i det absurde og uanstendige

De siste årene har innvandringen økt. Vi har opplevd en rekke islamistiske terrorangrep, og debatten har blitt mer åpen.

Det siste er bra.

Men det kan virke som enkelte som dyrker et image som kontrær og til høyre for det meste, flytter seg stadig lenger til høyre jo åpnere debatten blir, og i dette tilfellet langt ut i det absurde og uanstendige. At radikal islam er et problem, gjør ikke absolutt alt med antiislamsk fortegn – rubb og rake – til et konstruktivt bidrag i kampen mot voldelig islamisme.

Kjære leser!

Bli abonnent! Da får du tilgang til alle artikler og papirutgaven. Det tar under ett minutt.

49,- /måned
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden