Kommentar

Rustbeltet nøkkelen til 2020

Mellomvalgene tyder på at rustbeltet kan bli avgjørende i presidentvalget i 2020. Demokratene kan gjøre dummere ting enn å nominere Obamas visepresident Joe Biden.

Bilde: Wikimedia Public domain

Resultatene fra vippestatene i kongressvalget på tirsdag peker mot et jevnt presidentvalg i 2020. Demokratene har et lite overtak, men da må de vinne tilbake rustbeltet.

Resultatet av tirsdagens kongressvalg er nå så godt som klart. Det store bildet er at demokratene vant Huset med like stor margin som de mest optimistiske prognosene, omkring 37 seter, når de trengte 23 for å nå flertallet. Det er mer enn et gjennomsnittlig tap for presidentens parti i mellomvalg, men mindre enn de 61 som Obama tapte i 2010 (riktignok fra et høyere utgangspunkt).

I Senatet var det forventet at republikanerne skulle holde stillingen eller gå frem en eller to plasser. Resultatet ser ut til å bli tre, men det er fremdeles mulig for demokratene å vinne Arizona, der en stor mengde forhåndsstemmer ikke er talt opp. I Florida er republikanernes margin bare 0,4 prosentpoeng, men det vil høyst sannsynlig holde. OPPDATERT 9. november 0700: Demokratene har nå tatt ledelsen i Arizona, mens republikanernes forsprang i Florida er redusert til mindre enn 0,2 prosentpoeng

Demokratene vant i tillegg guvernørposten i syv nye stater. Så samlet sett et godt valg for demokratene, men republikanerne kan glede seg over senatet.

Valgkampen for 2020 er allerede i gang. La oss se på hvordan dette mellomvalget gikk i vippestatene, og hva det kan si oss om utsiktene for 2020.

Trump tapte med omkring to prosent i totalt antall stemmer, men vant valgmannskolleget med 306-232. Det betyr at demokratene netto må vinne tilbake stater med til sammen 38 valgmannstemmer (oppgitt i parentes).

Florida (29) var nattens store skuffelse for demokratene. Målingene hadde nesten uten unntak gitt et lite forsprang i guvernørvalget, og i senatsvalget så også Bill Nelson ut til å ligge litt foran. Begge tapte, men med enda mindre margin enn Trump vant med i 2016 (1,2 prosentpoeng).  Demokratene kan glede seg over å ha vunnet to seter i representantenes Hus, men staten heller fremdeles litt mot republikanerne.

Ohio (18), som i 2016 gikk til Trump med overraskende stor margin, ga et blandet resultat denne gangen. I senatet ble demokraten Sherrod Brown gjenvalgt med en margin på drøye 6 prosent, omtrent det samme som han vant med i 2012. Brown er blant senatets største proteksjonister, så støtte til ham er ikke nødvendigvis negativt for Trump.

Guvernørposten har vært besatt at den Trump-kritiske republikaneren John Kasich, men demokratene hadde håp om å overta i år. Det gikk ikke, Mike DeWine vant med omkring 4 prosentpoeng. Den mer sentrumsorienterte Kasichs knuste sin motstander 64-33 i 2014. I Huset ble et ingen endringer. Trump ligger fremdeles greit an til å holde staten i 2020.

Pennsylvania (20) har de senere valg gått for demokratiske presidenter, men republikanerne har alltid hatt staten høyt på sin målliste, og i 2016 lyktes Trump med en margin på drøye 0,7 prosent.

Demokratenes senator Richard Casey ble gjenvalgt med omkring 13 prosents margin, mot 9 prosent i 2012. Deres guvernør Tom Wolf ble gjenvalgt med 17 prosents margin, mot 10 prosent i 2014.

Demokratene vant flere seter i Huset, men det skyldes først og fremst en endring i distriktsgrensene, som tidligere var sterkt i republikanernes favør. Men samlet sett heller Pennsylvania nå i demokratisk retning igjen.

Michigan (16) har vært et stykke nede på listen over vippestater, men Trump vant den likevel med 0,23 prosentpoeng – knappest av alle stater.

Demokratenes senator Debbie Stabenow ble gjenvalgt, men hennes margin som var hele 21 prosentpoeng i 2012 ble kraftig redusert, til omkring seks prosent. Republikanernes guvernør kunne ikke stille igjen på grunn av term limits, og demokraten Gretchen Withmer erobret posten med en margin på ni prosentpoeng. Legger vi til at demokratene vant to seter i Huset, og at Trumps approval rating er svakere her enn i Pennsylvania, ligger demokratene et hestehode foran med henblikk på 2020.

Wisconsin (10) var Trumps mest overraskende gevinst i 2016, med en margin på 0,8 prosentpoeng. Demokratenes senator Tammy Baldwin ble gjenvalgt med 11 prosents margin mot 6 prosent i 2016. Etter flere valg der den republikanske guvernøren Scott Walker har vunnet med 6-7 prosent, fikk demokratene has på ham, og han tapte denne gangen for Tony Evers med et drøyt prosentpoeng. Demokratene er nå knappe favoritter her foran 2020.

Iowa er en liten stat med bare 6 valgmenn, men vipper ofte og kan være avgjørende. Trump vant også her en stor seier, med over 9 prosent.

I guvernørvalget lå demokratene lenge an til å vinne, men tapte til slutt med tre prosentpoeng. Den svært populære Terry Brandstad hadde vunnet med hele 22 prosentpoeng i 2014, men ble så utnevnt til ambassadør i Kina, så tilbakegangen fra den gang kan forklares med byttet av kandidat.

Valget til Huset gikk dårlig for republikanerne i år, og de tapte to av sine tre seter. Den eneste som overlevde var nasjonalisten Steve King, og det med bare 3 prosents margin. I Iowa kan Trumps handelskrig, som går ut over hans viktigste velgergruppe i staten, bøndene, kan bli utslagsgivende. Kan bli jevnt i 2020, men la oss gi Trump overtaket.

New Hampshire (4) er den eneste vippestaten i nordøst (selv om Trumps vant Maines ene distrikt i 2016). Dette var Clintons knappeste sier, med bare 0,37 prosent av stemmene.

I år ble republikanernes guvernør Chris Sununu gjenvalgt med syv prosents margin, mens han vant med bare to prosentpoeng i 2016 – staten er blant dem som har guvernørvalg annethvert år. Men i nordøst har de tradisjon for å helle mot demokratene i presidentvalg, men velge republikanske guvernører, som de har i nabostatene Massachusetts og Vermont, mens Maine flippet tilbake til demokratene i år.

Staten har bare to seter i Huset, og disse skifter ofte mellom partiene. I år vant demokratene begge, med marginer på 8 og 13 prosent. Demokratene er knappe favoritter foran 2020.

North Carolina (15) har vært plassert på republikansk side lenge, men trender demokratisk, og Trump vant med bare 4 prosentpoeng. Her var det bare valg til Huset i år, og ingen seter byttet side, selv om det 9. distriktet fremdeles ikke er avgjort og demokratene kan ta det. Republikanerne er fremdeles favoritter i 2020.

For bare et par presidentvalg siden var Virginia (13) blant de aller viktigste vippestatene, sammen med Florida og Ohio. Slik er det ikke lenger. Staten trender tydelig demokratisk og Clinton vant med fem prosent. Virginia har guvernørvalgene «utenom tur», og demokraten Ralph Northam vant med nærmere 9 prosent i fjor. Senator Tim Kaine knuste sin trumpist-opponent Corey Stewart med nesten 16 prosent i år, og demokratene erobret tre kongressdistrikter. Virginia kommer ikke til å være en vippestat i 2020.

Colorado (9) har lenge vært på vippen, men med demokratisk slagside. Clinton vant med nesten fem prosent.  Demokratene beholdt guvernørembetet etter at den sittende falt for term limits. Jared Polis, den første mannlige homofile guvernøren, vant med syv prosent, mens forgjenger John Hickenlooper ble gjenvalgt i 2014 med bare tre prosents margin. Demokratene erobret også et kongressete. Demokratene er favoritter i 2020.

Nevada (6) er og såpå vippen, men går også i demokratisk retning. Clinton vant med to prosent, og i år vant demokratene både senatsvalg og guvernørvalg med 4-5 prosentpoeng. Begge deler var holdt av republikanerne tidligere. Demokratene er favoritter i 2020.

Nabostaten Arizona (11) er også en vippestat, men lener seg i republikansk retning. Dette er i ferd med å endre seg. Trump vant med snaue fire prosent. Guvernør Doug Ducey ble gjenvalgt med nesten 18 prosents margin, opp fra 12 prosent i 2014, men det åpne senatssetet etter Jeff Flake er fremdeles ikke avgjort, og marginen blir nok ikke særlig større enn ett prosentpoeng. Demokratene tok også et kongressete. Republikanerne forblir likevel knappe favoritter i 2020.

Trump kom overraskende nær å vinne Minnesota (10) i 2016, men tapte med 1,5 prosent. Det skal mye til at denne staten avgjør i 2020, men det bør nevnes at dette var den eneste staten der republikanerne erobret seter i Huset i år (utover Pennsylvania), og sågar to! To seter gikk riktignok også den andre veien, og republikanerne var ikke i nærheten i senatsvalgene der.

Det kan komme overraskelser i andre stater i 2020, men det vil i så fall være dersom valget blir et skred i en eller annen retning. Skulle demokratene faktisk ta Texas eller Georgia, har de nok allerede vunnet de fleste av statene nevnt ovenfor. Skulle republikanerne vinne New Mexico, New Jersey eller Oregon gjelder det samme.

Veier til seieren

Oppsummert: Demokratene har gode sjanser til å vinne tilbake Pennsylvania, Michigan og Wisconsin. Dersom intet annet endrer seg, gir det dem en knapp seier 278-260. Det er ikke tilfeldig at jeg skrev om nettopp disse statene før mellomvalget.

Uten disse tre statene er det usannsynlig at de tar Ohio. Da må de ta Florida. Klarer de det, er det nok med Arizona i tillegg.

Uten noen av statene i rustbeltet inkludert Ohio og Florida er det neste umulig å koble sammen et demokratisk flertall. Arizona, Iowa og North Carolina får dem bare til 266.

Skulle republikanerne tape de tre nevnte rustbeltstatene, men holde Ohio, må de finne noen valgmannstemmer til. Colorado vil gi 269-269. Nevada og New Hampshire vil gi 270-268 i republikansk favør.

Som vi ser er det rikelig muligheter for et svært jevnt valg.

TILLEGG: Etter at jeg publiserte min artikkel har Nate Silver analysert resultatene i årets valg til Representantenes Hus. Dersom velgerne hadde stemt slik i presidentvalg, ville demokratene vunnet valgmannskollegiet 314-224. Sammenlignet med 2016 hadde de vunnet de tre rustbeltstatene nevnt ovenfor, men også Florida og Iowa, de to med mindre enn fem prosentpoeng. Den siste stemmen kommer er den ene Trump vant i Maine forrige gang.

Det er verdt å merke seg at demokratene kommer til 268 bare ved hjelp av stater de på tirsdag vant med minst fem prosentpoeng. En annen interessant observasjon er at demokratene lå nærmere seieren i Texas enn i Ohio.

Hvem?

Det er selvsagt mange flere faktorer som vil avgjøre valget i 2020 utover den utviklingen vi kan se fra 2016 til 2018. Det kan også hende at mobiliseringseffekten for mange velgere er en annen når Trump selv står på valgseddelen, selv om han også i dette valget spilte en uvanlig stor rolle for hvem man stemte på.

Ikke minst er det viktig hva slags kandidat demokratene nominerer, og jeg kan ikke dy meg: Dersom det er riktig at rustbeltet er nøkkelen, hva slags kandidater bør demokratene stille med?

Jeg tviler på at svaret er vestkystliberalere som Kamala Harris, eller nyvalgt California-guvernør Gavin Newsom, dersom han skulle finne ut at California er for smått for hans ambisjoner. Eller sørstatsliberalere som Beto O’Rourke. Jeg tviler på at svaret er østkystliberalere som Corey Booker, Kirsten Gillibrand eller Elisabeth Sanders.

Men kanskje den knirkete gamle sosialisten og proteksjonisten Bernie Sanders passer? Han vant mot Clinton i Michigan og Wisconsin, tapte i Pennsylvania.  (Jeg tror Sanders, på tross av meningsmålingeen, ligger for langt til venstre for å slå Trump). Ohio-senator Sherrod Brown har ambisjoner, men virker for kjedelig.

Minnesota-senator Amy Klobuchar er en dark horse, og hennes ferske valgseier med 24 prosent margin viser at hun har bred velgerappell. Men trolig blir hun for moderat og snill (Minnesota nice) for partiet nå, og bondestaten Minnesota er temmelig forskjellig fra rustbeltet.

Biden!

Joe Biden, med oppvekst i Pennsylvania og en folkelig stil, burde være en god match for Trump. Men alder trekker ned, og han har aldri drevet med annet enn politikk i en tid der mange velgere ser seg om etter en outsider. Spørsmålet er om han klarer å mobilisere unge velgere i tilstrekkelig grad, og om hans lunkne holdninger til feministiske spørsmål i tidligere tider passer i et parti der dette blir stadig viktigere.

Meningsmålingene er en tvilsom indikator på dette tidspunktet. De favoriserer velkjente kandidater. Men det er likevel interessant at Biden ligger så klart foran de andre. Han har ledet på alle målinger i år, bortsett fra en. Den eneste noenlunde ferske gir ham 33 prosent, mot Sanders 13, Harris 9 og Warren 8.

I alle nasjonale målinger der Biden er satt opp mot Trump, har han ledet klart, med minst 7 prosentpoeng og opp til 18 prosent. Bare Sanders er i samme liga. Det er få delstatsmålinger, men Biden gjør det enda bedre i rustbeltet.

I bettingmarkedene, som ofte tar feil så lang tid i forveien, er Harris favoritt, med odds omkring 6. Det virker omtrent riktig. Etter det gode valget i Texas seiler Beto O’Rourke opp på andreplass, og deretter følger Warren, Biden, Sanders.

Mine penger er på Biden, med et sidebet på Klobuchar.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden