– Særlig to ting avgjør om vi har tillit til politikerne

Konflikten mellom «folk» og «elite» dominerer valgkampen, men i hvilken grad truer det tilliten i samfunnet? Samfunnsforsker Jonas Stein har studert tillitsnivået i Norge.

Publisert   Sist oppdatert

Den danske befolkningens tillit til politikere synker drastisk. Det viste en undersøkelse som ble publisert i Jyllandsposten i våres, der det fremgikk at det nå er 29 prosent som sier de har «meget stor» eller «ganske stor» tillit til politikere, sammenliknet med 70 prosent i 2007.  

I en kronikk i Aftenposten spurte Civita-leder Kristin Clemet hvordan vi kan vi unngå at det samme skjer i Norge. En del av problemet, påpeker Clemet, er at vi vet lite om hvordan det står til med tilliten til politikerne her til lands.

Sammen med kollegaene Marcus Buck og Hilde Bjørnå har statsviter Jonas Stein ved Universitetet i Tromsø undersøkt nettopp politisk tillit i Norge, basert på 20 000 intervjuer utført over to år. Funnene ble presentert i en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Territory, Politics Governance, og ser spørsmålet om tillit sett opp mot en sentrum-periferi-dimensjon. 

Et av funnene er at selv om tilliten til politikere i Norge generelt er høy – med 70 prosent som sier de har tillit til politikere, er den høyere enn de fleste andre steder i verden – er det litt lavere tillit i Nord-Norge (65 prosent) sammenliknet med resten av landet. 

Konflikt i Nord-Norge

Resultatene av forskningen, som baserer seg på intervjuer fra 2013 og 2015, kommer midt i en nordnorsk valgkamp der avstanden til politikerne i hovedstaden har seilt opp som aller viktigst. 

I en mye omtalt juli-måling, utført på vegne av avisen Nordlys, er Senterpartiet for første gang det største partiet i alle de tre nordligste fylkene med en oppslutning på hele 23,9 prosent. Nordlys-redaktør Skjalg Fjellheim trekker frem konflikten rundt Andøya flystasjon, nedleggingen av studiestedene Sandnessjøen og Nesna, fylkessammenslåinger og nærpolitireform som eksempler på saker der regjeringen har feilet med å bygge tillit, og skriver at tilliten mellom den nasjonale styringseliten og Nord-Norge har brutt sammen. 

Fjellheim får støtte fra Aftenpostens tidligere redaktør Harald Stanghelle. I en kommentar i sin gamle avis skriver Stanghelle at det i Nord-Norge «oser ekte forbannelse og dyp mistillit»

Viktigst for tillit: avstand og offentlige tjenester

Men hva slags mistillit er det snakk om? Den klassiske konflikten mellom sentrum og periferi forbindes i dag ofte med konflikten mellom «folk» og «elite» – mellom tilhengere og motstandere av globalisering, de som lever urbant eller ruralt, eller mellom såkalte «somewheres» og «anywheres». 

Stein, Buck og Bjørnå undersøker blant annet om disse kulturforskjellene, som i dagens politiske landskap piskes opp konstant, spiller inn på tillitsnivået. Studiet avdekker imidlertid at det ikke er de kulturelle forskjellene som er viktigst for tillitsnivået. 

I stedet er det to andre faktorer som peker seg ut som avgjørende. Den ene er den fysiske avstanden til politikerne, som ifølge Stein forklarer at tillitsnivået er lavere i nord. 

– Vi har lett for å glemme at avstand er en struktur i seg selv, som gjør at de som står langt unna maktsentrum kan føle avmakt til beslutninger tatt langt unna. Denne konfliktlinjen kan også brukes av enkelte aktører for politisk mobilisering, sier Stein.

Det andre som i studiet peker seg ut som viktig for tilliten, er hvordan folk opplever kvaliteten på offentlige tjenester.

– Hva har kvaliteten på offentlige tjenester med politikk å gjøre? 

– Siden vi fant en så sterk korrelasjon mellom tillit og opplevd kvalitet, burde politikerne tenke mer på dette. Høyresiden vil typisk si at tjenestene vil bli bedre av å konkurranseutsettes, mens venstresiden vil mene at vi må ha høyere skattetrykk for å utbedre tjenestene. Men politikerne burde heller bruke mer tid på å finne ut hva brukerne faktisk synes om tjenestene. Dataene finnes der, det er gjort mange brukerundersøkelser. 

Politikerne bør forklare seg 

Stein sier seg enig med kommentatorene Fjellheim og Stanghelle i at politikerne har feilet i sakene som gjelder Andøya flystasjon, nedleggingen av studiestedene Sandnessjøen og Nesna, region- og nærpolitireformen. 

– Regjeringen har ikke vært flinke nok til å forklare bakgrunnen for tiltak som det er tydelig at i praksis bidrar til sentralisering. Hvis det er sånn at resultatet blir bedre, burde man legge seg i selene for å forklare hvorfor. Ta for eksempel nærpolitireformen. Hvis man i praksis flytter ressursene vekk fra den lokale lensmannen, hvorfor kaller man det nærpoliti da? 

Artikkelen fortsetter under lenken.

 

Politikk som demper på konflikt

Sentrum-periferi-konflikten har alltid vært viktig i Norge, påpeker Stein. 

– Men regionalpolitikk har tradisjonelt har lagt en demper på konflikten. For eksempel så vi at motstanden mot EU var mye sterkere i nord enn i resten av landet både i ‘72 og i ‘94. Da spesielt Arbeiderpartiet opplevde et svært dårlig stortingsvalg i nord i 1973 endret Arbeiderpartiet regionalpolitikken på 70- og 80-tallet til fordel for Nord-Norge på mange felt. 

Forskeren understreker at allerede i mellomkrigstiden var sentrum-periferi-dimensjonen forsøkt innlemmet i Aps klassepolitikk.  

– Det er forklaringen på Arbeiderpartiets tradisjonelt sterke posisjon i Nord-Norge

I et studie der han sammenliknet politikken i Nord-Norge og Nord-Sverige, fant Stein at denne politikken ikke nødvendigvis har hatt noen økonomisk effekt. Selv om Nord-Norge-satsingen har kostet mange milliarder, kan man ikke se store forskjeller fra utviklingen i Nord-Sverige, der man ikke har hatt en tilsvarende satsing. 

– Men rent politisk har satsingen vært viktig, sier Stein, fordi den førte til at Arbeiderpartiet ikke fikk det samme slaget i trynet etter EU-valget i 94.

– Nå er vi derimot i en periode der både regjeringen og Arbeiderpartiene sliter, og ytterfløyene mobiliserer. Det gagner Vedum og Senterpartiet, som benytter sjansen til å piske opp «folk» og «elite»-konflikten. 

– Alle politiske partier er tjent med at deres konfliktlinjer havner i sentrum av velgernes oppmerksomhet. Da er det gjerne de som er klare motpoler langs disse konfliktlinjene som får økt oppslutning. 

Stein minner om at når bompenger kommer på dagsorden vokser Bompengepartiene, men det gjør også motpolene i MDG og SV:

– Derfor ønsker Sp at sentrum-periferikonflikten skal holdes varm frem til valget, mens Ap og Høyre for eksempel heller vil snakke om skole eller arbeidsliv. 

Et samfunn uten tillit råtner på rot

Stein understreker at vi bør huske at tilliten til politikere i Norge tross alt er høy. Selv om man ikke skulle tro det når man leser enkelte kommentarfelt eller sosiale medier, har faktisk de fleste i Norge relativt stor tillit til at politikerne stort sett arbeider for innbyggernes beste.

– Hvorfor synes du det er så viktig å huske på? 

– Tillit et av de grunnleggende limene i samfunnet, både mellom velgere og de folkevalgte og mellom sentrum og periferi.

Høy tillit er en forutsetning for positiv samfunnsutvikling, påpeker Stein. 

– Det gjør det mulig for et samfunn å omstille seg, og det er dessuten påvist at det henger sammen med lykkenivået. 

Han ramser opp eksempler på hvor overgripende tillit er: 

– Vi trenger tillit for å ha en fungerende rettsstat og et fungerende næringsliv. Men vi ser at det er viktig også på individnivå: at vi føler trygghet og betaler skatten vår med glede.

– Er vi for raske med å piske opp konfliktene på en måte som gjør at tilliten påvirkes negativt? 

– Jeg tror i alle fall det er viktig å bruke den kunnskapen vi har om tillit. På samme måte som politikerne bør lære av de reelle problemene som har oppstått de siste årene, bør kommentatorer og andre også fokusere på at vi bør bevare den høye tilliten. 

– Det bør vi ikke minst gjøre for å unngå å havne i en negativ spiral. Et samfunn uten tillit råtner på rot. Der vil vi ikke havne.