Den fjerde leserkontrakten

Norge trenger flere kvalitetsbøker som ikke er romaner. For å få til det bør vi bry oss mindre om sjangere.

Publisert

Det var en mørk januarmorgen, og jeg hadde funnet veien til den lokale bokhandelen for å bytte noen harde julegaver. Plutselig lyste den mot meg, fra et bord med utstilte sakprosabøker: «Bygården – en historie om drømmer, virkelighet og norsk boligpolitikk».

Boken var helt fersk, men det var ikke første gang jeg hadde hørt om den. En av forfatterne, Mirjam Sorge Folkvord, hadde jeg møtt ved flere anledninger, og jeg visste at hun jobbet med en bok om det norske boligmarkedet. Likevel hadde jeg, om enn ubevisst, ventet meg noe mindre sexy enn det jeg hadde foran meg nå.

Boken var utgitt på det politiske forlaget Manifest. Kanskje derfor hadde jeg ventet at den skulle bære mer preg av å være en debattbok, som det gis ut mange av her til lands.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her