Spaltist

Salme ved valgkampens slutt

«Du får formidle denne absurde trusselen gjennom ditt Minerva. Så får vi se hvordan det går», sa plastengelen i hagen til Arild Pedersen.

Bilde: Pixabay

Og engelen opplot sin røst og talte, og sa at det var for mye moral i valgkampen.

Jeg har lenge hatt en engel i hagen min. Den er hvit, laget av plast og kjøpt på Nille. Jeg har plassert den over en port.  Der har den stått siste vinter, godt kamuflert av sin uskyldshvithet, som om den har deltatt i en vinterkrig.

Ellers har den ikke hatt noen annen funksjon enn den til Nils Bohrs hestesko som hang over hans inngangsdør. Da en kollega utbrøt «Jamen, kjære Niels Bohr, De tror da ikke på at den slags bringer lykke?» svarte Bohr «Nei, nei, naturligvis gjør jeg ikke det, men jeg har hørt at den også bringer lykke selv om man ikke tror på den». Slik har jeg trodd at min Nille-engel kunne gi beskyttelse selv om jeg ikke har trodd det. Ut over det har jeg bare sett på den som dekorasjon.

Men så skjedde det, ikke akkurat i de dager, men en dag nylig, at jeg gikk gjennom porten, og altså under engelen: Da hørte jeg granngivelig at den snakket. Jeg stoppet naturligvis, uten akkurat å fryse til is, for så kaldt har det tross alt ikke vært i sommer, men forundret. Og stirret opp på plastfiguren. Nei, den var som før. Men så hørte jeg det på nytt, og denne gang var det ingen tvil. Stemmen kom fra engelen, selv om den ikke akkurat beveget sine stive plastlepper.

Hva var det den sa? Og hva var det jeg svarte?

– Vi synes denne valgkampen har kommet helt ut av styring!

– Hva? Valgkamp? Hvem er du?

– Vel, som du ser, er jeg en engel, i din begrepsverden. Men egentlig er jeg bare en talsmann. En pressetalsmann, kunne jeg kalles. Du vet, en slik som Trump har.

– Men for hvem? Neppe for Trump, går jeg ut fra.

Der tar du feil! Vet du ikke at Norge er Guds utvalgte folk? At hele universet egentlig bare er skapt som betingelse for eksistensen av Norge?

– Ja, altså, hvordan skal jeg si det? Med dine begreper? For universets president? Eller er det «Gud» du kaller det?

– Hvis du mener skaperen av alt, så ja.

– Uansett. Som sagt, vi har litt av hvert å klage over når det gjelder valgkampen!

– Universets skaper kan da vel ikke være opptatt av en valgkamp i et sånt lite og perifert land som Norge!

– Der tar du feil! Vet du ikke at Norge er Guds utvalgte folk? At hele universet egentlig bare er skapt som betingelse for eksistensen av Norge?

– Jeg trodde det var Israel?

– Nei, Israel ble skapt som en avledning for å skjule Norges utvelgelse inntil dere var blitt modne nok til å høre om den. Men nå er vi i tvil både om dere fortjener utvelgelsen, eller om dere er modne nok til å bli informert om den.

– Dette har jeg vanskelig for å tro. Kan du peke på noe som tyder på at vi skulle være kandidater til en slik ærefull utvelgelse?

– Lett. Er ikke Norge verdens rikeste land? Og verdens lykkeligste land? Og har dere ikke fått verdens største oljefond? Har dere ikke verdens beste brunost? Og selv om oljen skulle medføre stor havstigning: Vil dere ikke fortsatt være helt trygge i dette fjellrike, verdens vakreste land? Og når den globale oppvarmingen svir resten av verden: Vil dere ikke få et perfekt klima, hvor hvite strender i Finnmark blir paradisiske helårlige badestrender? Vil dere ikke snart kunne dyrke deres egen vin?

– Jo, det det må jeg innrømme. Men hva er det da med denne valgkampen som får universets president eller Gud til å reagere?

– Det er det ukontrollerte misbruket av moral. Vi er svært bekymret over at så mange er blitt moralsk radikalisert.

– Men skulle ikke Gud være desto mer fornøyd jo mer moral? Er ikke det det viktigste i religion, i hvert fall i den utvalgte religionen i vårt utvalgte land?

– Nei og atter nei! Det er først når dere har sluttet med moral at dere er modne nok til å få vite om utvelgelsen!

Slike radikaliserte moralske søylehelgener kan ikke befolke et land som er utvalgt.

– Men det har i det minste blitt slutt på det moralmaset som var vanlig før. Også fra vår religion. Før var nesten alt umoralsk: Spille kort og drikke på søndager. Se på seksuelt opphissende filmer, for ikke å snakke om sex i seg selv, i de fleste former. Nå mener biskopene at alt slikt er i orden. Da kan vi vel snakke om en redusert moralisme?

– Alt det er vel og bra. Det betyr likevel ikke at det er blitt mindre moralisme. Nå er moralen bare forflyttet fra soverommene og utover hele landet. Som et slags radioaktivt nedfall. Alt utsettes for moraliserende fordømmelse: olje, biler, sauer, ulver, skoger. Selv det å tjene penger, særlig på å hjelpe mennesker, er moralsk forkastelig. Vi antar det må omfatte leger, farmasøytiske konsern. Ja, for ikke å snakke om bilprodusenter som lager ambulanser. Til og med talemåter og retorikk er umoralske. Et uheldig ord, og så er man blitt moralsk krenket. Biskopene er i dag like fordømmende mot alt og alle, som de før bare var mot sex. Mengden av norske domsprofeter er for tiden større enn i det gamle Israel.

– Har du noen eksempler?

– Ja, slike som Fugelli eller William Nygaard eller Steen Jensen eller Knausgård. Til og med Støre anklager andre for å spre moralsk kulde, mens han selv desperat må forsvare seg mot anklager om å ha umoralske penger.

– Men hva er egentlig så galt med moral?

– Har du ikke lest Nietzsche?

– Jo, selvfølgelig. Men han mente jo Gud var død? Det kan vel ikke dere like?

– Selvfølgelig likte vi det! Da kunne mennesker begynne å oppføre seg som frie mennesker og ikke som slaver. Men aller best likte vi hvordan han avslørte at moralen undertrykker særlig fornuften. Det er jo slik at et argument i en debatt får tyngde fra to hold: Fra normative, moralske verdier og fra deskriptive sannsynlighetsanslag. Du kjenner vel til beslutningsteori? Men når de moralske verdiene overtrumfer sannsynligheter uansett hvor store eller små disse er, særlig ved hjelp av dette forferdelige moralistiske prinsippet om føre var, så ødelegges all menneskelighet. Slike radikaliserte moralske søylehelgener kan ikke befolke et land som er utvalgt.

– Nei, jeg synes heller ikke det er så festlig.

– Og i denne valgkampen er det dessuten påfallende mange rene moralpartier, slike som KrF, SV, MDG, Rødt, og andre moralske merkverdigheter. Til og med et moralsk helseparti. For ikke å snakke om alle de moralske NGO-ene. I år ser det ut til at de til sammen skal forsterke moralradikaliseringen.

– Vel, vel. Jeg kan ikke være uenig med deg der. Men hva kan vi egentlig gjøre med det?

– For det første er valgkampene altfor lange. Snart går de på tomgang. Og det er nettopp i tomgang at moralen trives best. Slik kjedsomhet er roten til alt annet ondt. Når alle rasjonelle argumenter er presentert, mens det enda er lenge igjen til selve valget, må man bruke overskytende tid til moralisme: til å gi argumentene stadig sterkere moralsk ladning, og ikke minst til å fordømme andre moralsk personene som deltar.

– Men ville det virkelig vært nok med en slik forkortning for å bekjempe radikaliseringen? Jeg har min tvil. Og media vil aldri godta det. For dem må moralsk spetakkel være en kjærkommen ekstra inntektskilde, og jo lenger det varer desto bedre og mer penger.

– Men vi har også andre forslag. I tillegg, for å rasjonalisere selve beslutningsprosessen, kan vi plassere en felles valgomat inne i selve avstemningslokalet, slik at velgerens stemme automatisk regnes ut av en datamaskin etter at velgeren har svart på alle spørsmålene. Dermed vil det garanteres rasjonell konsistens mellom grunner og endelig valg. Moral vil lett bryte i stykker slik konsistens. Man kan være enig med Aps program, men så synes man Støre ikke er moralsk nok, og stemmer på noen andre, mer moralske.

– Nå, nå. En slik rasjonell automatisering synes jeg er å gå litt langt. Husk vi nordmenn, vi små en alen eller to lange er tross alt bare mennesker og ikke fullstendig rasjonelle guder. Jeg tror heller vi må la historien gå sin gang  og håpe at en vellykket avradikalisering av moralismen vil skje av seg selv. Slik vi håper at radikaliserte muslimer skal komme til sans og samling hvis de bare får jobb på Rema 1000.

– Så lett kan vi ikke ta på det. Og det er ikke bare for å snakke hyggelig med deg at vi har tatt kontakt med deg. Nei, vi tenker oss at du skal fungere som en advarende videreformidler av det vi sier. Som en, ja, hva var det nå dere kaller det med deres begreper? Profet .

– Profet? Meg?

– Ja, deg. Du skal gå rundt i landet og fortelle på hvert gatehjørne fra oss at det må bli slutt på denne sammenblandingen av moral og politikk! Og at det er en ordre fra det du kaller universets skaper!

– Å gå rundt slik? Nei da vil jeg nok havne på psykiatrisk institusjon, slik tidligere profeter ville ha gjort hvis det hadde vært slike institusjoner på deres tid. Bedre er det da at jeg tar det opp i min spalte i Minerva. Hva vil forresten skje hvis vi ikke tar oss sammen? Profeter skal jo gjerne komme med trusler.

– Si at vi da er redd for at vi må se oss om etter et annet utvalgt folk.

– Hva? Hvilket annet folk kunne det vært?

– Jo, for eksempel Sverige.

– Er du gal! Har du ikke hørt om svenske tilstander? De har da ikke egenskaper som kvalifiserer dem til det!

– Kanskje ikke. Men vi kunne flytte de norske fjellene og fjordene dit. Ja. Og brunosten.

– Absurd!

– Vel. Men du får formidle denne absurde trusselen gjennom ditt Minerva. Så får vi se hvordan det går.

Og dermed ble engelen taus.

Jeg så meg rundt for å se om noen andre hadde vært vitne til denne samtalen. Og riktignok hadde min kone hele tiden også vært i hagen og opptatt med å oppfylle budet fra ateisten Voltaire om «il faut cultiver notre  jardin». Men ingenting tydet på at hun hadde hørt oss. Ikke overraskende. Ingen andre enn Muhammed hadde hørt eller sett Gabriel heller. I mitt tilfelle kunne man i det minste se engelen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden