Den svenske meningskorridoren lever i beste velgående

Jo mer ubegripelig den svenske debatten virker på resten av verden, desto viktigere er det for de svenske debattantene å avfeie resten av verden som «gal».

Publisert   Sist oppdatert

I valgåret 2010 besøkte jeg den utenrikspolitiske foreningen i Linköping for å lytte til et foredrag av Sverigedemokratenes partileder Jimmie Åkesson. Foredraget hadde overskriften ”Har Sverigedemokratene noen utenrikspolitikk?”. Journalisten Niklas Orrenius var ordstyrer og lokalet var fylt til bristepunktet med studenter som var interessert i utenrikspolitikk, og etter alt å dømme ikke planla å gi stemmene sine til Sverigedemokratene ved det kommende valget.

Åkesson innledet opptredenen sin med å svare avvæpnende på overskriftens spørsmål med å si at nei, SD hadde ikke mye til utenrikspolitikk – ettersom det ikke var noe partiets velgere prioriterte. Deretter fulgte et langt resonnement om hvordan en utenrikspolitikk som springer ut fra partiets nasjonalistiske ideologi skulle kunne se ut.

Det kan virke merkelig at et parti som søker politisk makt ikke har tenkt mer på hvordan man vil at relasjonene til andre land skal være. Men sannheten er at denne introverte innstillingen slett ikke er unik for Sverigedemokratene. Tvert imot er en slik innstilling til omverdenen dominerende blant svensker. En av forklaringene på Sverigedemokratenes fremgang kan derfor nettopp være at de har prioritert spørsmål som engasjerer velgerne og ikke brydd seg om resten.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her