Debatt

Samfunnskontrakten og «norske» IS-kvinner

IS-farerne har frivillig valgt å reise fra det norske samfunn for å tilslutte seg et nytt samfunn basert på radikalt forskjellige verdier fra dem vårt samfunn er bygget på, skriver Chase Alexander Jordal.

Bilde: Bernard Gagnon

Etter de gamle forståelsene av forholdet mellom stat og innbygger er IS-farerne ikke norske.

Det har i det siste vært mye diskusjon om de såkalt «norske» IS kvinnene, deres barn og om Norge som nasjon har en plikt til å hente disse menneskene hjem til Norge. I disse diskusjonene ser man ofte folk i kommentarfeltene som irriterer og ergrer seg over at disse personene i det hele tatt omtales som nordmenn. De tar ofte til uheldige formuleringer og grove ord når de uttrykker denne misnøyen i kommentarfeltene.

Sin uheldige eller uakseptable form til tross har de likevel i en viss forstand rett: IS-farerne – i hvert fall de voksne menn og kvinner som frivillig har sluttet seg til terrorregimet – er ikke norske.   

Å ha en tilknytning til en nasjon er historisk blitt fremstilt på to ulike måter, litt forenklet  omtalt som fransk eller tysk nasjonalisme. Den førstnevnte fokuserer på tilknytning gjennom en persons tilslutning til de bærende ideene og idealene til staten; den sistnevnte har hatt krav om felles språk, kultur og blodsbånd for å være tilknyttet nasjonen eller folket.

Fra det franske perspektivet konstituerer IS-farernes handlinger et klart brudd på samfunnskontrakten mellom dem og det norske samfunn. De har frivillig valgt å reise fra det norske samfunn for å tilslutte seg et nytt samfunn basert på radikalt forskjellige verdier fra dem vårt samfunn er bygget på.

Hvis en annen nordmann hadde reist til USA, antatt amerikansk statsborgerskap og frasagt seg sitt norske, hadde det ikke vært en anliggende for den norske stat dersom en slik person havnet i et amerikansk fengsel. En slik person hadde man ansett som en amerikaner, en amerikaner med plikter og rettigheter forbundet med USA og ikke Norge. Man hadde kanskje omtalt vedkommende som en norsk-amerikaner, for å bemerke hans kulturelle bånd til Norge, men samfunnskontrakten hadde først og fremst vært tegnet mellom ham og hans nye hjemland.

Når det kommer til dem som frivillig har tilsluttet seg IS, vil det kanskje være en uønsket legitimering å sidestille en persons ønske om å bli amerikaner med det å ville bo under et voldelig kalifat. Men hva vi selv måtte mene, er på mange måter irrelevant: kalifatet og samfunnet det representerte, var legitimt for dem som valgte å tilslutte seg det.

Men hva så med det tyske perspektivet på båndene mellom IS-frivillige og den norske stat? Det er klart at blodsbånd til familiemedlemmer hjemme i Norge utgjør en forbindelse til landet. Men for de fleste av IS-farerne er båndene av tysk type ganske tynne – både kulturelt og slektsmessig. Kulturelt gjelder dette også for konvertitter med lang familiehistorie i Norge – beslutning om å tilslutte  seg IS kan i hvert fall antyde det. Dessuten er det grenser for hvor langt vi i dag ønsker å gå i å basere oss på denne tyske nasjonsforståelsen, selv om norsk nasjonsforståelse tradisjonelt har inneholdt tydelige elementer av både fransk og tysk nasjonalisme.

Det er etter den juridiske tilnærmingen IS-farere med norsk statsborgerskap er norske. Men både den  tyske og den franske forståelsen av tilknytning til staten omfatter altså, på ulike måter, noe mer. Mange i kommentarfeltene vil nok føle at disse menneskene ikke er norske, og det vil de ha rett i, både etter den franske og den tyske definisjonen. Dette er mennesker som har brutt samfunnskontrakten med Norge da de valgte å slutte seg til IS. Det at samfunnet disse menneskene valgte å slutte seg til, ikke lenger eksisterer, og at IS-borgerne dermed er blitt statsløse, er ut fra begge disse nasjonsforståelsene like lite et ansvar for den norske stat som norsk-amerikaneren i et amerikansk fengsel.

Det bør også være utgangspunktet når vi tilnærmer oss de kompliserte juridiske spørsmålene.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden