Minerva

SANTA LUCIA: Fra hedensk merkedag til moderne skjønnhetskonkurranse

En tradisjonell Santa Lucia markering med en blond Lucia i stråleglans som jager mørket vekk.

Bilde: Claudia Gründer / Wikimedia Commons [CC BY-SA 3.0]

13. desember er ikke bare lussekatter og kos. Fra gammelt av er det årets mørkeste dag, og man må passe seg for den kvinnelige demonen Lussi.

Svart senker natten seg
I stall og stue
Solen har gått sin vei,
Skyggene truer
Inn i vårt mørke hus
Stiger med tente lys,
Santa Lucia, Santa Lucia

I dag renner Facebook-feeden min over av bilder av søte små barn ikledd hvite gevanter med lys (elektriske hvis man ønsker å vise at man er en ansvarlig forelder) i hendene, som synger Santa Lucia-sangen. Ved første øyekast er det sjarmerende, uskyldig og hyggelig.

Skraper man i overflaten, viser det seg imidlertid at 13. desember er en gammel, hedensk merkedag. Den hvitkledde og uskyldige St. Lucia kan ha forbindelser til den svartkledde, kvinnelige demonen Lussi, som i gammel overtro var ute etter å ta folk.

I henhold til den julianske kalenderen, som ble brukt før vår tids gregorianske kalender, var 13. desember årets korteste dag. 13. desember markerte starten på en periode der man skulle være ekstra påpasselig overfor mørke krefter.

Det første verset i sangen Santa Lucia – «Svart senker natten seg […] Solen har gått sin vei, skyggene truer» – vitner om at 13. desember var en skummel dag der det foregikk en kamp mellom lys og mørke, eller mellom det gode og det onde.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Den kvinnelige demonen Lussi

Natt til 13. desember ble fra gammelt av kalt lussilangnatt. Lussi var en demonlignende skikkelse som kommer frem ved solsnu. Det er skrevet lite om Lussi fordi hun ikke hørte hjemme i noen offisiell religion, men det er ikke tvil om at hun har eksistert i folks bevissthet, og det finnes en mengde fortellinger om den mørke Lussi, som man skremte barna med.

Lussi med bukkehornene kan ha koblinger til Lucifer.

Der St. Lucia er fager, blond og hvitkledd, var Lussi mørk, skummel og tidvis utstyrt med horn. Derfor refereres hun noen steder til som julegeita. Det er nærliggende å tenke at Lussi med bukkehornene kan ha koblinger til Lucifer (som har en geitefot), altså djevelen. Men det kan vel så gjerne komme fra det latinske «lucis», som betyr «den lysende».

Lucia-feiring på 1920-tallet med unge, vakre kvinner i fokus.

Wikipedia Commons / Hagfors kommun

Fagre, italienske St. Lucia

Der lussinatten var mørk, lang og skummel, kommer den hvitkledde og bokstavelig talt lysende St. Lucia inn i all sin stråleglans som en helgen. St. Lucia er en italiensk helgen, men dagen blir primært markert i Skandinavia.

I Norge markeres det stort sett med barn som er kledd i hvitt og utstyrt med lys. I Sverige er det vanligere med en ung kvinne som går rundt tidlig om morgenen kledd i hvitt, med en lysekrone på hodet. Vi kjenner til slike tradisjoner i Norge helt tilbake til 1800-tallet fra gårder på Østlandet.

Handelsstandens skjønnhetskonkurranse

Utover på 1900-tallet våknet handelsstanden til tradisjonen, og skikken ble popularisert med offentlige parader sponset av næringslivet. Tidvis kombinert med skjønnhetskonkurranser. Imidlertid falt ikke skikken så godt i den politisk korrekte jorden etter hvert som likestillingen gjorde sitt inntog i folks bevissthet, og det ble vanligere å la barna markere Lucia-feiringen.

Endring i takt med samfunnsendringene

Det er morsomt å observere at jeg kjenner mange kvinner som er overraskende bevisste på hvorvidt de noen gang fikk lov til å være St. Lucia i opptoget i barnehagen eller barneskolen.

Hun levde ut sin barndoms drøm.

En litt eldre dame jeg vet om hadde alltid drømt om å få være Lucia, men fordi hun hadde brune øyne og brunt hår, fikk hun aldri være det. Da hun i godt voksen alder ble spurt om å være Lucia på jobben, stilte hun opp i en fantastisk, hvit kjole og krans med levende lys, bestilt fra Sverige. Hun levde ut sin barndoms drøm.

Da jeg fortalte denne historien til en venninne av meg, som har store blå øyne og langt lyst hår, kunne hun fortelle at hennes barneskolelærer aldri hadde latt henne få være Lucia, fordi hun hadde vært et for åpenbart valg.

Slik blir markeringen av St. Lucia en historie fra gammelt av om mørke makter (Lussi) og kristendommens lysende seier over mørket (St. Lucia), til 1900-tallets kvinneidealer og 2000-tallets søken etter politisk korrekthet.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden