Kommentar

Såret, men ikke dødelig

Listhaug er etter sin avgang en martyr og helgen for mange, som Jeanne d'Arc.

Bilde: Pixabay CC0.

Listhaug måtte gå, men fra sin friere posisjon i Stortinget varsler hun: Min kamp fortsetter. Dette er ikke siste gang statsministeren må ta avstand fra henne.

Mange har de siste dagene oppfordret Sylvi Listhaug til å «gjøre det rette» og gå av, fremfor å trekke regjeringen med seg. Blant dem er Kristin Clemet og Minervas redaktør Nils August Andresen.

Men få hadde trodd at det faktisk skulle bli utfallet. Hvorvidt beslutningen er Listhaugs egen, er vanskelig å vite. Uansett er den fattet etter sterkt press. Jeg trodde utfallet skulle bli at KrF i siste instans ga etter for et kabinettspørsmål, men KrFs trusler om å felle hele regjeringen har åpenbart fått økt troverdighet etter gårsdagens landsstyremøte. Kanskje hadde begeret rett og slett blitt for fullt. Noen Frp’ere, som Christian Tybring-Gjedde, bidro kanskje med å erte KrF med at de var for feige til å gå så langt.

La det ikke være noen tvil: Dette er et stort nederlag for Sylvi Listhaug: Hun er presset ut av regjeringen, en viktig statsrådsposisjon med reell utøvende makt. (Om hun faktisk har fått utrettet så mye er det delte meninger om. Andresen og andre har ment at hennes retorikk har stått i veien for hennes gjennomslagskraft). Og hun har bare seg selv å skylde.

Min kamp fortsetter

Men i nederlaget er det viktig å forberede grunnen for en større seier. Mange kommentatorer har påpekt at det ville være ulisthaugsk, som Dagens Vebjørn Selbekk sa på Dagsnytt 18 i går, å kaste kortene – og det var derfor de fleste av oss ikke trodde på dette utfallet. Men Frp har lange tradisjoner for å spille offerkortet, og det er martyriet Listhaug nå markerer: Hun ofret sine egne interesser for noe større – partiet, regjeringen, nasjonen. Mange av hennes sterkeste tilhengere har på forhånd helgendyrket henne, og for noen dager siden skrev document.no’s Hans Rustad en artikkel om Listhaug-saken illustrert med et bilde av Jeanne d’Arc.

Les også Haakon Riekeles, som mener at Listhaug ikke blir mektigere på utsiden.  

Martyriet er imidlertid ikke fullbrakt i Listhaugs tilfelle. Hun gjorde det i morgenens pressekonferanse klart at hun kommer til å slåss videre. «Derfor fortsetter jeg min kamp fra Stortinget». Og med en enda kraftigere språkbruk. De negative karakteristikkene av Arbeiderpartiet og KrF haglet. Den Sylvi Listhaug jeg så, var ingen slagen kvinne, men en dame som ser seg selv som Frps neste leder.

Fortsetter som DEF-leder

Som jeg har gjentatt til det kjedsommelig i alle kanaler: FrP trenger sine to ansikter: Det Egentlige Frp (DEF) som kan holde grasrota varm og velgerne borte fra sofaen, og Styrings-Frp som kan få ting gjennomført og er avhengig av et godt forhold til andre partier.

Det er bedre for Høyre at den som skal representere DEF, er på utsiden av regjeringen, slik det var da Per Sandberg spilte denne rollen før han ble statsråd. Da er det lettere å ta avstand, og det blir i hvert fall ikke mistillit i Stortinget på enkeltuttalelser. Vi så også ved statsministerens pressekonferanse i dag at hun uten den minste møye tok avstand fra alle Listhaugs karakteristikker av sine motstandere mindre enn en time tidligere. Listhaug er ikke lenger statsråd.

Men problemet er ikke løst. Listhaug som leder av DEF innenfor regjering var trolig mer dempet enn hun vil være som leder av DEF utenfor regjering, selv om jeg skjønner at mange vil ha problemer med å se at det er mulig. Vi får vente og se. Det er lett å tenke seg at Listhaug går rett inn i rollen som innvandringspolitisk talsmann. Dette er ikke siste gangen Erna Solberg må ta avstand fra noe Listhaug har sagt eller skrevet.

Frp kan styrke seg

Det er for tidlig å spå hvordan dette vil slå ut på meningsmålingene, men dersom Listhaug lykkes i sin omdanning fra kriger som aldri kapitulerer, til såret martyr som fortsetter Den Gode Strid, kan Frp gå frem. Men det er likevel et tak. Det er altså bare 22 prosent som har et godt inntrykk av henne nå, ifølge VGs ferske måling.

KrF unngikk å felle Solbergs regjering, men viste så stor vilje til det at høyreorienterte velgere kan konkludere med at KrF ikke er til å stole på. Det er vanskelig å se hvor KrF skulle ta mange nye velgere på bakgrunn av denne prosessen.

Frp vil rette sitt sinne over Listhaugs avgang mot Krf. Det kan skape større problemer fremover. Det er tross alt KrF som skal redde neste budsjett. KrFs langsiktige veivalg er åpent. De slapp å ta beslutningen nå. Det er lettere for KrF å gå inn en regjering uten Listhaug, men Frp er trolig på sin side mindre interessert i å få dem inn.

Høyre har utad stått bak Listhaug hele veien. Men forholdet mellom de to store regjeringspartiene er likevel svekket, fordi mange i Høyre er oppgitt over at det var like før partiet ble dratt med i dragsuget. Frp har holdt seg med en statsråd som ikke tar råd eller styring, og setter hele prosjektet på spill, selv om hun backet ut i siste øyeblikk. I Høyre vil de ha fokus tilbake på politiske vedtak og gjennomføring, ikke retorikk.

Og som nevnt vil Høyre høyst sannsynlig få fullt opp å gjøre med å ta avstand fra Listhaug-utspill fremover. Samarbeidsklimaet mellom de to er i utgangspunktet godt, så det tåler nok enda noen støyter. Men det finnes grenser – kanskje.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden