Politikk

Selvbedraget i EU-debatten

Nå skal vi samarbeide med EU om klimapolitikken. Fra før har vi over 70 avtaler med EU, i tillegg til EØS-avtalen. Kan vi ikke snart bare melde oss inn?

Nå skal vi samarbeide med EU om klimapolitikken. Fra før har vi over 70 avtaler med EU, i tillegg til EØS-avtalen. Kan vi ikke snart bare melde oss inn?

Uavhengig av EU-standpunkt er man nødt til å erkjenne at Norge blir påvirket av det som skjer i Europa. EU er vår viktigste handelspartner, vårt viktigste reisemål og EU-landene er de som står oss nærmest verdimessig. Det er en rekke realiteter som knytter oss til EU, ikke minst geografien.

Vi har inngått mange avtaler om samarbeid med EU. Den viktigste er EØS-avtalen. Det gir oss muligheter til å selge det vi produserer i et felles europeisk marked. Vi kan reise, bosette oss og jobbe hvor vi vil i EU. I tillegg til EØS-avtalen er det over 70 andre avtaler som knytter oss til EU.

Vi er med i EUs romfartsprogram, en rekke avtaler på justisfeltet, den felles europeiske forsvarspolitikken, utvekslingsprogrammer for utdanning og Schengen-avtalen. Dette er bare noe eksempler på EU-program vi har sluttet oss til. Sammen med alle direktivene vi har tatt inn gjennom EØS-avtalen, er vi tre fjerdedels med i EU. Nå som vi også har tatt inn EUs klimapolitikk er vi knyttet enda tettere sammen.

Demokratisk spagat
Det er ikke slik at vi står utenfor og blir presset inn i disse avtalene. Som regel er det vi som aktivt ønsker å være med, fordi vi ser vi har mye å tjene ved å være på innsiden. Med en så stor nabo som EU blir vi påvirket av hva som skjer i Brussel. Det er vanskelig å stå utenfor det felles europeiske markedet når alle våre konkurrenter har fri tilgang. Når vi først er med i EØS og folk kan flytte seg på tvers av grenser, er det umulig å ikke være en del av justissamarbeidet, som gjør det mulig å stanse grenseoverskridende kriminalitet.

Sakte, men sikkert er vi nødt til å tilpasse oss flere og flere av EUs regler og vi inngår stadig nye avtaler med EU. Det fører til at vi står i en demokratisk spagat. For å løse høyst reelle utfordringer er vi nødt til å samarbeide med våre naboer. Når alle våre naboer har valgt å gå sammen i EU gjør det at vi er nødt til å tilpasse oss det de blir enige om der.

Det er et demokratisk problem at vi gang etter gang blir nødt til å slutte oss til avtaler vi ikke har noe mulighet til å påvirke. For ikke å snakke om alle direktivene vi er nødt til å følge. Utfordringen er at det ikke ville gitt oss noe mer selvråderett om vi gikk ut av EØS og sa opp alle andre avtaler med EU.

Utviklingen driver verden stadig tettere sammen. Vi reiser mer, handler på tvers av grenser og har miljøproblemer som ikke kjenner landegrenser. Skal vi løse disse oppgavene er vi nødt til å samarbeide.

Vi kan være så selvstendige vi bare vil, men det hjelper lite når forurensning fra Tyskland kommer til Norge i form av sur nedbør. Når kriminelle jobber på tvers av grenser er vi nødt til å samarbeide med politiet i andre land. Det hjelper lite om Norge har verdens beste beskyttelse av personvernet når så godt som alle nettsider vi bruker har servere i andre land.

Klima- og miljøsamarbeid  
Det nytter rett og slett ikke å isolere oss fra omverdenen. For så mange av de tingene vi verdsetter høyt kommer som følge av samarbeid med andre. På samme måte krever mange av dagens største utfordringer at vi står sammen, for å finne gode løsninger. Vi blir stadig mer avhengige av å samarbeide med våre naboland og når alle er med i EU fremstår det som stadig merkeligere å stå utenfor.

Klima og miljøpolitikk er et av de beste eksemplene på at det er behov for tettere samarbeid. For det første fordi det er et behov for at alle land kutter sine utslipp. Det må være en global dugnad. Ved å stå sammen kan vi snakke med en klar og tydelig stemme og ha stor tyngde inn i klimaforhandlingene.

For det andre, og her kommer virkelig EU til sitt rett, så er vi avhengig av at det bygges en grønn infrastruktur for å gå over til lavutslippssamfunnet. EU har satt i gang store prosjekter med å bygge kraftkabler på tvers av landegrenser slik at vi kan frakte fornybar energi fra der det produseres og dit behovet er.

Med sin enorme markedsmakt vil alle rette seg etter de standardene EU setter. Det at den europeiske økonomien er så stor og viktig betyr at det er vanskeligere å bare flytte ut produksjonen. Karbonlekkasjen som følge av EUs klimapolitikk har vært minimal. Hadde det enkelte medlemsland gjennomført det samme ville det vært vanskeligere å unngå at bedrifter flagget ut.

Mange av dagens utfordringer er vi nødt til å løse i fellesskap. Klimakrisen er et godt eksempel på det. Det er derfor bra vi knytter oss tettere til EU i klimapolitikken. En så stor utfordring som klimakrisen krever samarbeid for å løses.

Det samme gjelder på andre områder. Vi er ingen øy som eksisterer i et vakuum. Alle våre naboer er med i EU. Det europeisk prosjektet har skapt fred, velstand og uante mulighet. La oss slutte med selvbedraget og melde oss inn i EU.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden