Kommentar

Senatets død

For å få Neil Gorsuch godkjent til Høyesterett kan republikanerne komme til å ødelegge senatets særpreg og gjøre amerikansk politikk enda mer polarisert.

Bilde: Det hvite hus

Republikanerne kan trykke på ”atomknappen” på torsdag, for å få godkjent Neil Gorsuch til Høyesterett. Det vil endre amerikansk politikk fundamentalt.

I skyggen av helsereformens havari har prosessen for å få godkjent Neil Gorsuch som Høyesterettsdommer gått sin gang. I går stemte Justiskomiteen i senatet 11-9 for å godkjenne ham, helt etter partilinjer. Republikanerne og Trump trenger nå en stor seier, etter tilbakeslag både for helsereformen og innreiseforbudet, som også i sin nye versjon bremses av rettssaker. Høyesterett er en svært viktig sak for dem, så viktig at mange republikanere som ellers var skeptiske til Trump, lot det være tungen på vektskålen da de likevel stemte på ham i november.

I tillegg har de opinionen på sin side. Flere målinger viser et klart flertall i folket for å godkjenne Gorsuch. Det er delte meninger om hvor konservativ Gorsuch virkelig er, men ekstremist er han ikke, og uansett har demokratene ikke klart å overtale folket til å mene at han er uakseptabel. Og dersom et mindretall i senatet faktisk blokkerer en utnevnelse, vil det være første gang siden 1968.

Samtidig er demokratene under sterkt press fra sine egne for å stoppe Gorsuch, etter at republikanerne, riktignok med flertall i Senatet, blokkerte Obamas utvalgte Merrick Garland, selv om Garland nettopp var en slik sentrumsorientert kandidat som en kompromissorientert senat burde kunne godkjenne. I tillegg er demokratene redde for at dersom de gir etter nå, må de gjøre det også neste gang, og da kan balansen i Høyesterett svinge i konservativ retning, siden flere av dets liberale medlemmer er gamle og kan falle fra i denne presidentperioden. Demokratenes sjanser til å vinne tilbake flertall i senatet neste år er liten, siden mange sårbare demokrater står på valg i 2018, få sårbare republikanere.

Filibuster-ordningen krymper

Problemet er at Senatets regler i praksis betyr at de må 60 av 100 senatorer til for å bekrefte en Høyesterettsdommer, gjennom den såkalte filibuster-ordningen. Og allerede har 42 demokrater varslet at de vil stemme mot Gorsuch og for å bruke filibuster. Da blir han altså ikke godkjent med dagens regler.

Frem til 2013 gjaldt filibustermuligheten også for dommere i lavere rettsinstanser, og for de mange stillingene i administrasjonen som fylles politisk og som krever senatsgodkjennelse. Men da var demokratene så lei av det de så som sabotasje fra det republikanske mindretallet at de avskaffet regelen, unntatt for Høyesterett. Når republikanerne nå truer med å gjøre det samme også for slike vedtak, kan det ses som en takk for sist.

Uten filibuster vil den sittende presidenten, dersom han har selv det minste flertall i senatet, ha incentiv for å utnevne en dommer fra lengre ut på fløyene enn dersom filibuster-ordningen gjelder. Den republikanske senatoren Bob Corker har advart mot dette utfallet. Høyesterett risikerer altså å miste sitt sentrum og en viss uforutsigbarhet, som bidrar til å sikre politisk uavhengighet. Isteden blir presidentvalget enda viktigere for Høyesteretts kurs. Maktens tredeling svekkes.

Og ryker regelen på dette området, kan den senere bli helt fjernet. I dag kan også lovvedtak som ikke har vesentlige budsjettvirkninger stoppes av filibuster. Det skapte problemer for Obama da han ville ha gjennom sin helsereform, men han rakk det akkurat mens han fremdeles hadde dette flertallet på 60. Det samme problemet fikk Trumpcare nå. Mange endringer som høyrefløyen i partiet ville ha igjennom, ville blitt stoppet av denne regelen, og det var grunnen til at Trumps og Ryans helsereform ble mindre omfattende enn det disse republikanerne ønsket seg.

Senatet blir som Huset

Fjernes filibusterordningen helt, vil senatet bevege seg i retning Representantenes Hus, som er preget av enda større polarisering.

Det er sjelden ett parti kontrollerer 60 stemmer i senatet. Derfor er det der kompromisser må utformes, siden mindretallet er tildelt mer makt. Gruppen som ligger i midten og kan forhandle er riktignok ganske liten, men likevel tilstrekkelig til ofte å komme frem til enighet, selv om det har vært vanskeligere de senere år, og resultatet ofte har blitt blokkeringer og manglende fremdrift. Men dette er også en del av det amerikanske systemet med checks and balances. Det skal ikke være kjapt og enkelt å endre politisk kurs.

De aller fleste kongressrepresentanter kommer fra sikre valgkretser, noe som oppmuntrer polarisering. Du blir lettere nominert av ditt parti dersom du er en ”true believer” enn en som kan mistenkes for å ville samarbeide med ”fienden”. I senatet er det en større andel kretser, altså delstater, der begge partier er konkurransedyktige. Det oppmuntrer til å finne kandidater med bredere appell. Dette blir ikke påvirket av filibuster-endringer.

Men i tillegg har mange velgere også vært seg bevisst senatets rolle som et sted der man finner løsninger på tvers av partiskillene. Jeg tror det har bidratt til at mange stater fortsetter å velge senatorer som tilhører det partiet som ellers er uten sjanse i presidentvalget i staten. Slike senatorer tilhører nesten alltid den moderate delen av sitt parti – nettopp de som kan inngå kompromisser. Republikaneren Susan Collins fra Maine er en slik. Demokratene har en håndfull – fra sikre republikanske stater som for eksempel Montana, North Dakota og West Virginia.

Torsdag er D-dag

Etter planen skal senatet i plenum stemme over nominasjonen på fredag. Men republikanerne vil på torsdag sannsynligvis ta i bruk den såkalte ”nuclear option”, altså avskaffe filibuster for Høyesterettsdommere. For å få til det trenger de 50 stemmer. De kan altså miste to, siden de har 52, og visepresident Pence avgjør ved stemmelikhet.

John McCain og Lindsay Graham er to av de mest uavhengige senatorene, som nødig gjør dette. Men de har begge signalisert at de likevel føler seg tvunget, fordi det er så viktig å få Gorsuch godkjent. Kanskje er dette taktikk for å få nok demokrater til å gi etter i siste liten, men bordet fanger. Ingen republikanere har hittil varslet at de vil stemme imot å fjerne filibusteren. Men nevnte Collins kan havne der, og da trenger hun bare to allierte.

Blir ordningen endret, vil demokratene svare med å gjøre seg vrange i andre sammenhenger, og forsinke prosesser, skriver Bloomberg. Senatets regler gir dem rik anledning. Men det vil sannsynligvis utløse en motreaksjon fra republikanerne. Som nevnt vil det første være å avskaffe filibuster også i lovsaker. De kan også endre andre regler, og ytterligere undergrave mindretallets innflytelse i senatet.

Det finnes to mulige veier ut av dette uføret. Enten må demokratene erkjenne at de er i mindretall, og at Gorsuch har folkelig støtte. De vil stemme imot, men la være å bruke filibusteren – kanskje i bytte mot løfter om at Trump vil peke på en sentrumsorientert dommer neste gang Høyesterett får en ledig plass. Eller så må minst tre republikanere konkludere med at Gorsuch som Høyesterettsdommer ikke er verdt prisen – et polarisert senat som har mistet sitt særpreg.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden