Kommentar

Send mer penger!

Mediemangfoldet gjør det lett for seg. Isteden for å prioritere, ber de om mer penger.

Rapporten fra Mediemangfoldsutvalget reflekterer tilstanden i den oljedopede norske debatten: Vi rører ikke ved det vi allerede har, og legger noen nye støtteordninger på toppen.

På tirsdag la Mediemangfoldsutvalget ledet av Knut Olav Åmås frem sin utredning. En delutredning om støtte til en allmennkringkaster i tillegg til NKR, altså TV2, er tidligere fremlagt, med en prislapp på 135 millioner kroner.

At rapporten ender opp med ”send mer penger” er ikke så overraskende, siden de aller fleste medlemmer i utvalget kommer fra den subsidierte bransjen. Da er det mye lettere å bli enig om ekstramidler, i forhåpning om at noen andre, dvs. skattebetalerne, skal betale, enn å ta den vanskelige kampen om omprioriteringer.

Endringer i produksjonsstøtten

Det er riktignok foreslått noen justeringer i produksjonsstøtten. Noen innebærer modernisering, slik som at særtilskuddet til nummer to-avisene i de fire største byene bortfaller, og en endring i maksimal subsidieandel, som særlig vil ramme Klassekampen, Nationen og Vårt Land. Men utvalget er jo oljedopet, og selv denne lille nedskjæringen (som vil føre til at andre aviser får tilsvarende mer, siden den samlede potten til produksjonsstøtte ikke skal kuttes), gjøres avhengig av bortfall av arbeidsgiveravgift. Dermed blir tapet helt eller delvis kompensert også for disse.

Den direkte produksjonsstøtten til avisene, som er på drøye 300 millioner, er liten i det store bildet. Det gjelder også flere mindre nye særtilskudd til gratismedier, innovasjon og samfunnsviktig journalistikk, på til sammen 70 millioner som utvalget foreslår.

Jeg har tidligere bedt om at den nyinnførte støtten til å la biler kjøre rundt og flytte på papir på lørdag (distribusjon av lørdagsaviser), og som er på mer enn 100 millioner årlig, heller brukes til slikt som disse nye støtteordningene utvalget kommer med: Men dette papirflyttingstilskuddet drøftes ikke av utvalget i det hele tatt. Muligens har de definert det ut av sitt mandat, uten at jeg kan forstå hvorfor.

Oppmerksomheten om produksjonsstøtten er uforholdsmessig stor sammenlignet med de omkring 2,3 milliardene (samt 800 millioner til tidsskrifter og fagpresse) som går til redusert sats eller fritak for moms – som går til (nesten) alle medier – kvalitet eller ikke, ulønnsomme eller ikke. Her foreslår også utvalget noen mindre justeringer – som går ut på at flere skal nyte godt av fritaket, pussig nok. Men det er småpenger – 25 millioner ekstra.

Den store elefanten fredes

Og denne oppmerksomheten er særlig uforholdsmessig sammenlignet med den helt dominerende posten – støtten til NRK, som utgjør 5,4 milliarder. Dersom vi skulle startet på nytt, og etter å ha begrunnet at mediene trenger offentlig støtte (jeg hopper over den diskusjonen), ville vi da ha puttet en så dominerende del i en eneste institusjon? Jeg tror svaret ganske opplagt er nei. Men det er også like opplagt at et utvalg der NRK-sjefen selv er med, ikke vil røre NRK.

NRKs fremtidige finansiering er allerede drøftet i en Stortingsmelding som snart skal behandles, og utvalget viser til en bred oppslutning om en sterk allmennkringkaster. Det hadde vært spennende dersom utvalget hadde følt seg litt friere til å drøfte om mediemangfoldet kunne styrkes dersom for eksempel en milliard av NRKs tilskudd ble omdisponert til andre medietiltak. Utvalget avviser også å oppheve øremerkingen av dagens kringkastingsavgift eller fremtidige erstatninger for denne til andre enn NRK. Skal andre medier få penger fra en øremerket avgift, må det innføres en egen avgift i tillegg, skriver de.

Nei til fritak for arbeidsgiveravgift

Den store ekstrastøtten som utvalget forslår er at nyhetsmedier bør få fritak for arbeidsgiveravgiften i fire år. Slik skal pressen få tid til å tilpasse seg det nye mediemarkedet og finne en ny inntektsmodell som er bærekraftig.

Jeg har tidligere kritisert nettolønnsordningen for sjøfolk, som betyr at denne gruppen blir gratispassasjerer på den norske velferdsstaten. Nå skal også vi journalister bli gratispassasjerer, om enn i noe mindre grad. (Forbrukerne slipper også billigere unna via momsfordelene, som er begrunnet med at vi som seere og lesere ellers ville ha underforbrukt disse mediene).

De politiske signalene hittil tyder på at fritaket for arbeidsgiveravgift, som vil koste 500-600 millioner i året, vil falle på stengrunn. Det er bra. Når selv kulturminister Hofstad Helleland ironisk bemerker at utvalget ”har tatt seg god råd” – OL-Linda, som sto fremst i heiagjengen for å brenne av 20 milliarder på en tre ukers fest i Oslo, forstår vi at utvalget har bommet i sitt arbeid.

Ved å unngå å gå inn i viktige prioriteringer, ender det hele opp med at det kanskje bevilges noen flere småpenger hit og dit, og med subsidier til TV2. Ansvaret for bommen må også legges på regjeringen, som har satt sammen utvalget på en slik måte at den har fått akkurat det som kunne forventes: En bønn om mer penger.

Fra forsiden