Nyhet

– Silkehanskene er av

Å sørge for at fremmedkrigere på bakken i Syria ikke kan returnere til Europa, USA eller Sørøst-Asia, er ifølge tidligere forsvarsminister Jim Mattis en del av det amerikanske oppdraget.

Bilde: US Naval Forces Central Command/Flickr, CC BY 2.0

Flere vestlige nasjoner har arbeidet målrettet for å drepe sine fremmedkrigere i Syria. Det norske Forsvarsdepartementet sier at ISILs soldater, uavhengig av nasjonalitet, er lovlige militære mål.

Over hele Europa har den Islamske Stats undergang ført til en debatt om hvordan hjemvendte fremmedkrigere skal håndteres. Men flere nasjoner har allerede lenge jobbet i stillhet for å sørge for at deres fremmedkrigere forsvinner og aldri returnerer.

– Vårt mål er at ingen fra IS kan flykte

I en artikkel i The Wall Street Journal dokumenterer journalisten Matthew Dalton at franske spesialsoldater har jobbet sammen med det irakiske militære for å finne og ta livet av franske statsborgere som har tilsluttet seg den Islamske Stat.

Franske spesialstyrker skal ha forsynt irakerne med navn og bilder av på opptil 30 prioriterte mål. Flere av dem skal allerede være drept med hjelp fra fransk etterretning.

I et intervju med Times of Israel i 2017 bekrefter også den irakiske kommandøren Abdelghani al-Assadi samarbeidet med franske myndigheter. I forbindelse med frigjøringen av Mosul uttalte han at irakisk antiterror-myndigheter «i så stor grad som mulig vil forhindre at noen franskmann forlater IS-okkuperte Mosul i live». Målet er «å drepe dem slik at ingen fra IS kan flykte».

Frankrike ser ikke ut til å være alene om denne tilnærmingen. I Storbritannia har forsvarsminister Gavin Williamson har allerede eksplisitt uttalt at Storbritannias mål er å «jakte ned og drepe terroristene der de er» , «at døde terrorister ikke kan skade Storbritannia» og at det derfor er bedre slik. På egen jord er det nemlig mer krevende å eliminere trusselen: I 2016 måtte britiske myndigheter innrømme at kun 54 av rundt 350 hjemvendte fremmedkrigere var blitt straffeforfulgt.

Gallant Phoenix

Samtidig inngår flere europeiske land i et amerikanskledet samarbeid om innsamling av etterretningsinformasjon om fremmedkrigere i Irak og Syria. Under Barack Obama opprettet USA et samarbeid som i dag bærer navnet Gallant Phoenix. I dette samarbeidet inngår så langt 21 land. Det amerikanske magasinet Foreign Policy beskriver operasjonen slik i en artikkel fra 2015:

Although sometimes referred to as the “foreign fighter task force,” Gallant Phoenix doesn’t have troops of its own to send out on raids or direct assaults and instead passes on the information it receives to allied countries.

Den amerikanske generalen Joe Dunford beskriver formålet med samarbeidet slik:

«Gallant Phoenix allows allied nations not only to share intelligence on the foreign fighter threat, but also to get that information back to their law enforcement and homeland security agencies so they have visibility on the movement of foreign fighters in order to deal with this challenge.»

Men flere vestlige medier har omtalt programmet som mer omfattende enn bare å kanalisere informasjon tilbake til nasjonale ordensmyndigheter. I 2018 skrev den belgiske avisen Flandern News at Belgias deltakelse i programmet i praksis innebærer at belgiske fremmedkrigere jaktes ned med mål drepe dem. Dette skjer likevel uten at belgiske soldater direkte deltar i likvideringene.

(Artikkelen fortsetter nedenfor.)

Terrorturistene

En annen belgisk avis, Brussels Times, skriver at belgiske forsvarskilder kan bekrefte at Belgia har deltatt i programmet siden 2015. Programmets formål skal være å samle inn så mye etterretning som mulig fra datamaskiner og mobiltelefoner og bruke denne informasjonen til å jakte ned fremmedkrigere. Særlig erobringen av Mosul skal ha gitt programmet rikelig med ny etterretningsinformasjon.

Det er rapportert om tilsvarende samarbeid også i Tyskland, hvor ukesavisen Der Spiegel har mottatt tips fra en kilde i det tyske venstrepartiet Die Linke om tysk etterretnings deltagelse i programmet. Tyske myndigheter har ikke villet vedkjenne seg dette.

Al-Tanf

En av militærbasene USA angivelig benytter for å koordinere operasjoner i Syria, er den fremskutte militærbasen Al-Tanf i Syria, som ligger rett på grensen mellom Irak, Syria og Jordan.

Al-Tanf fronten våren 2018

Rr016

I en høring i det amerikanske senatet om det amerikanske forsvarsbudsjettet 13. juni 2017 uttalte daværende forsvarsminister Jim Mattis seg om situasjonen på Al-Tanf, som på dette tidspunktet skal ha vært omringet av russiske styrker.

Secretary Mattis: Senator, as you know, we are in Syria in a defeat-ISIScampaign based on the President’s decision of about a month ago now when he met with President Erdogan. We have chosen to arm the Syrian Democratic Forces. We had taken out already the Manbij area, which is where the attacks on Brussels and Istanbul and Paris originated. That was taken down. The next move is against Raqqa. We have shifted the operational arc to first invest or surround the locations where the enemy is located, so that their foreign fighters cannot escape and get home to Europe, to America, to Southeast Asia.

Mattis beskriver fremstiller det altså i ganske eksplisitte ordelag som at å sørge for at fremmedkrigere på bakken i Syria ikke kan returnere til Europa, USA eller Sørøst-Asia, er en del av det amerikanske oppdraget.

Norge i Syria

Også norske styrker har vært til stede på Al-Tanf basen i Syria, som i følge en VG-artikkel ble angrepet mens en norsk kontingent befant seg der våren 2017. 18. mai i fjor rettet stortingsrepresentant Audun Lysbakken (SV) spørsmål til forsvarsminister Frank Bakke Jensen om hvorvidt norske styrker har medvirket til menneskerettighetsbrudd i Syria.

Bakke Jensen svarte Stortinget slik:

Som del av den internasjonale koalisjonen mot ISIL, trente norske styrker lokale syriske styrker fra høsten 2016 til høsten 2017. Innsatsen skjedde i grenseområdene mellom Syria, Irak og Jordan. Dette var et svært krevende operasjonsområde hvor lokale aktører kunne ha skiftende lojaliteter og målsettinger.

Norske styrker hadde klar instruks om at man kun skulle støtte lokale styrker i deres kamp mot ISIL samt at mulige brudd på menneskerettighetene og krigens folkerett skulle følges opp, og at slike forhold skulle rapporteres i OIRs kommandokjede og via Forsvaret til Forsvarsdepartementet. Norske styrker oppdaget én alvorlig episode blant de lokale styrkene i den tidsperioden de var operative. Denne episoden ble rapportert og håndtert i tråd med etablerte retningslinjer både i nasjonale kanaler og innenfor koalisjonen. I en periode mens episoden ble undersøkt avbrøt norske styrker trening, rådgiving og støtte til partnerstyrken. Daværende forsvarsminister orienterte Stortingets organer særskilt om denne episoden. Dette viser at tiltakene for å rapportere og følge opp slike forhold har fungert. På grunn av gradering av informasjonen og hensyn til andre styrker i koalisjonen kan jeg ikke gjenta detaljert informasjon utover dette i dette svaret.

Av svaret til Bakke-Jensen fremkommer det også at den norske kontingenten forlot denne basen i oktober 2017.

USA vil beholde Al-Tanf

Den 19. desember i fjor annonserte den amerikanske presidenten Donald Trump at USAs engasjement i Syria skulle avsluttes, men etter betydelige protester i eget parti har Trump moderert dette utsagnet betydelig. Og den 23. februar i år ble det klart at USA vil beholde Al-Tanf basen på ubestemt tid, som et av flere virkemidler USA vil holde seg med for å bekjempe IS i Syria.

– Idealer faller fort når man føler seg truet

Til Minerva sier terrorforsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets Forskningsinstitutt at dette viser hvor harde europeiske land har blitt på antiterrorfeltet.

– Europeisk kontraterrorpolitikk er blitt veldig mye strengere de tre-fire siste årene som en følge av IS-terroren. Vi ser virkemidler som ville vært politisk utenkelige for få år siden: sensur av internett, deportasjoner, stenging av moskéer, fengsling av fremmedkrigere, oppheving av statsborgerskap og mye mer.

Han fremhever at Paris-angrepet i 2015 utgjør et vannskille på dette området.

– Det var da silkehanskene kom av. Bataclan var på mange måter Europas 11. september. Det er veldig interessant å se hvor langt opinionen har flyttet seg på disse få årene. Det gjelder også her i Norge. Bare tenk tilbake på debatten om syriafarerne i 2012-2013; da var det helt vanlig å sammenlikne dem med de frivillige i den spanske borgerkrigen, og general Robert Mood uttrykte forståelse for at de reiste.

– Det er en historisk ironi i alt dette, for europeerne har i mange år kritisert USA for å drive en inhuman antiterrorpolitikk. Nå fører Europa selv en politikk som på en del områder er strengere enn den amerikanske under George W. Bush. Dette viser at idealer faller fort når folk føler seg virkelig truet, uttaler Hegghammer til Minerva

Gråsoner

Samtidig pågår det i flere land en debatt om legaliteten i det å ta ut fremmedkrigere gjennom rettede angrep.

I Canada har parlamentet diskutert hvorvidt loven åpner for å drepe egne statsborgere, etter at tre canadiske fremmedkrigere ble drept i et amerikanskledet angrep. Ifølge internasjonal lov og rett er det fullt lovlig å ta ut «aktivt stridende» i kamphandlinger. Samtidig har flere eksperter innenfor domenet pekt på at enkelte land praktiserer en mer utvidet forståelse av hva som utgjør en «aktivt stridende» enn andre.

– ISILs soldater er lovlige mål

På bakgrunn av opplysningene som er fremkommet i denne saken, har Minerva stilt Forsvarsdepartementet følgende spørsmål:

  1. Har FD et syn på lovligheten av å drepe norske statsborgere som kan regnes som aktivt stridende for IS i Irak og Syria?
  2. Har Norge vært involvert i noen former for internasjonalt samarbeid der dette har vært et uttalt mål?

Vi har også gitt Forsvarsdepartementet adgang til å kommentere saken for øvrig.

I en epost til Minerva svarer Forsvarsdepartementet slik:

– Kampen mot ISIL er en væpnet konflikt og reglene i krigens folkerett gjelder. I væpnet konflikt vil soldater og stridende på begge sider kunne angripes lovlig. ISILs soldater, uavhengig av nasjonalitet, er lovlige militære mål etter krigens folkerett. Det er sivile som skal beskyttes mot virkningene av væpnet konflikt. Norge har deltatt i den internasjonale koalisjonen mot ISIL. De norske styrkene har hatt som oppdrag å trene, rådgi og mentorere den irakiske hæren og andre partnerstyrker i deres kamp mot ISIL. Norske styrker har kun benyttet makt mot ISIL når de selv eller partnerstyrken har blitt angrepet eller truet av ISIL.

– Forsvarsdepartementet har ingen kommentar til hvilke operasjoner andre nasjoner er involvert i. Slike spørsmål må rettes til de enkelte nasjonene.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden