Politikk

Simon Malkenes frykter for ytringsfriheten i Oslo-skolen

Bilde: Samlaget / pixabay.com

– Jeg har hørt fra folk som har opplevd represalier, sier Oslo-lærer. – Lærere kan ytre seg fritt, svarer kommunen.

– Jeg får masse meldinger. Folk som ikke engang tør å trykke «liker», sier  Simon Malkenes. Han er lektor ved Ulsrud videregående skole, en av «problemskolene» på Oslo øst. Han er også kjent som forfatter av boken Bak fasaden i Osloskolen (Res Publica, 2014), der han kritiserer det han kaller «markedstenkningen» i Oslo-skolen.

Noen av henvendelsene handler om lærere i skolen som opplever at nettaktiviteten deres blir observert. Enkelte forteller at de blir bedt om slette kommentarer.

Malkenes får henveldelser og informasjon om kritikkverdige forhold i Osloskolen, forteller han.

– Fordi jeg har lagt hodet på blokken, så føler de at de kan si fra om ulike forhold til meg. Men ikke offentlig, sier Malkenes. 

Lojalitetskultur

Han driver nå også en Facebook-gruppe med samme navn, der innleggene kritiserer konkurranse og markedstenkning i skolen. Også her forteller flere om et ubehagelig ytringsklima.

Dersom man ikke er lojal, mister man lett støtte både fra ledelse og kolleger.

«Dersom man ikke er lojal, mister man lett støtte både fra ledelse og kolleger, og situasjonen blir ganske raskt uutholdelig», skriver en som tidligere har jobbet i Oslo-skolen.

En annen lærer påpeker at det er en «uheldig lojalitetskultur» i Oslo-skolen.

Liknende saker har også tidligere versert i offentligheten. Lærer Bente Ramm har skrevet om at hun ble kalt inn til samtale på rektors kontor etter å ha tatt opp en sak i et internt møte. Hun hadde ifølge henne selv ytret et ønske om mer ressurser og kritisert hvordan skoleleledelsen grep tak i adferdsproblemer i klassen.

«Rektor påla meg oppmøte for full gjennomlesing av mine ytringer. Jeg som lærer skal altså ikke få si hva jeg mener til mine kolleger før dette godkjennes av rektor.»

En undersøkelse fra 2011 som Lektorlaget foretok, viste at Oslo-lærere i større grad enn landsgjennomsnittet opplever at de mangler ytringsfrihet. Da svarte 51 prosent at de var «helt uenige» i en påstanden om at de sto fritt å snakke til journalister om «hvordan jeg vurderer forhold ved min skole». Bare 36 prosent av landsgjennomsnittet mente det samme.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Nytter ikke

Malkenes er kritisk til det han kaller markedsstyring av skolen, men vil ikke plasseres på noen partipolitisk skala.

Systemet med stykkprisfinansiering og fritt skolevalg har rammet hardt på Ulsrud videregående skole, forteller han. De har fått flere ressurskrevende elever, men uten at ressursene fulgte med.

– Jeg fant ut at det ikke nytter ta kampen på egen arbeidsplass.

– Jeg opplevde det man ellers leser om, med kjempestore klasser og utrolig mange svake elever som ikke fikk den oppfølgingen de hadde behov for. Jeg opplevde lærere som møtte veggen og skoleledere som kalte det effektivitet.

Som tillitsvalgt kjente han på frustrasjonen, og han opplevde at det ikke nyttet å gå til rektoren på skolen for å endre og forbedre situasjonen.

– Jeg fant ut at det ikke nytter ta kampen på egen arbeidsplass, sier han.

Ifølge lektoren sliter mange elever sliter med den læringsmålstyrte undervisningen og det å sette surefjes på seg selv. Han ønsker seg tilbake til en pedagogikk som er mindre resultatorientert, og der barnas læring er viktigere enn at de voksne i skolen konkurrerer om barnas testresultat.

(Artikkelen fortsetter under lenken.)

– Alle som er motivert for det, bør få bli lærere

Protesterte

Malkenes’ kritikk har ikke gått ubemerket hen. Professor Bård Kuvaas inviterte ham til BIs skolelederkurs høsten 2016.

Invitasjonen og foredraget var opptakten til et rabalder. Professoren opplevde det som at Utdanningsetaten blandet seg inn i avviklingen av forelesningen.

– På dette kurset møtte det opp personer fra Utdanningsetaten i Oslo som ikke var kursdeltakere. I etterkant kritiserte de gjennom BIs administrative ansatte kursets innhold samt at jeg hadde invitert Malkenes, sa Kuvaas til Utdanningsnytt.

Han opplevde at Utdanningsetaten drev med uheldig innblanding.

BI-professoren fortalte at han opplevde at Utdanningsetaten drev med uheldig innblanding, og at det kun er fra skolebyråkratene i Oslo han har møtt slike reaksjoner.

Kuvaas fortalte også om andre hendelser hvor Utdanningsetaten har vært involvert.

– Representanter fra Utdanningsetaten har i mange år møtt uanmeldt opp i klasserommet og forstyrret undervisningen og gjort diskusjonene mindre gode. Det har ikke skjedd med andre kommuner eller fylker, sa han.

Kuvaas har ikke ønsket å bli intervjuet om saken i Minerva.

Artikkelen fortsetter under lenken. 

Nei, skolen bør ikke bli mest mulig digital

Represalier

Ifølge Malkenes oppleves det som vanskelig å få gehør for kritikkverdige forhold i Oslo-skolen.

– Jeg har hørt fra folk som har opplevd represalier, blitt omplassert eller fått det tøffere på jobb fordi de sier fra. Når de oppdager at det ikke lønner å si fra internt, så slutter de med det. Det har også veldig stor symboleffekt.

Ny kommunikasjonskanal

Malkenes mener Facebook-gruppen Livet bak fasaden i Osloskolen gir lærere nye arenaer for diskusjon og kritikk.

– Plutselig har du nye kommunikasjonskanaler som åpner rom som er stengt ned i skoleorganisasjonen.

Han er ikke alene om å tenke slik.

«Denne gruppa har lettet litt på taushetskulturen som har omringet skolen. Egentlig burde skoleledere anbefale sine ansatte å delta i debatten og lese så mye som mulig av de gode kritiske spørsmålene og innleggene», skriver et medlem.

– Våre lærere kan ytre seg fritt politisk, sier Utdanningsetaten.

Gruppen har ca 4000 medlemmer og ble laget da han lanserte boken i 2014. Rundt 1000 besøker gruppen daglig.

– Folk opplever at Utdanningsetaten følger med på hva som blir sagt der. Folk sender meldinger til meg og forteller at de opplever at det blir registrert at de ytrer seg i Facebookgruppen.

Avviser

Utdanningsetaten i Oslo avviser at lærerne blir kneblet.

– Alle ansatte i Oslo-skolen har ytringsfrihet. Utdanningsetaten har tatt opp temaet i møter med Utdanningsforbundet ved flere anledninger de siste årene, senest høsten 2017, for å sikre at vi diskuterer temaet jevnlig. Utdanningsforbundet sier i møtene at de ikke har fått meldt inn noen konkrete saker angående manglende ytringsfrihet. Vi har heller ikke mottatt slike saker, sier kommunikasjonsjef Trine Synnøve Lie Larsen.

– Våre lærere kan i likhet med alle andre ansatte i Oslo kommune være politisk aktive og ytre seg fritt politisk.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden