Kultur

– Sivilisasjonen er en tynn ferniss

Foto: Gisle Bjørneby / Oslo Nye.

– Ideologier og religioner vil oppdra mennesket til å bli renere og forhøyet. Det er farlig, det, sier regissør Anders T. Andersen, aktuell med Vrede på Oslo Nye.

– Det er påfallende hvor lite man snakker om AKP (m-l) når man snakker om radikalisering, sier Anders T. Andersen.

Andersen regisserte Marius von Mayenburgs stykke Martyrer på Nationaltheatret i vår, og på torsdag har Joanna Murray-Smiths Vrede premiere på Oslo Nye.

– I Martyrer og Vrede vendes blikket fra «dem» og til «oss», forteller Andersen.

Martyrer handlet om Benedicte, som blir forledet av bibelsitater til å utføre voldelige angrep på ikke-troende, og Vrede handler om at Alice blir konfrontert med sin venstreekstreme fortid etter at sønnen Joe har tagget hatytringer på en moské.

– Kanskje det rett og slett er menneskelig å begå umenneskelige handlinger?

Andersen har hele livet vært interessert i hva som gjør at mennesker blir forledet til ekstreme ideologiske og religiøse holdninger.

– Jeg har alltid hatt behov for å forstå hva som får mennesker til å begå umenneskelige handlinger. Kanskje det rett og slett er menneskelig å begå umenneskelige handlinger? sier han.

Vil gjøre menneskene renere

I Vrede husker Alice at hun plantet en bombekoffert og drepte en mann da hun deltok i den venstreekstreme bevegelsen The Fury. Ml-bevegelsen i Norge ble ikke voldelig, men den ble voldelig i flere andre land, forteller Andersen.

– Det er ufattelig at mange av de mest oppegående unge menneskene i Norge ble tilhengere av en brutal idelogi som kommunismen og så vold som et nødvendig onde som måtte til for å endre samfunnet. Det snakker Vrede om: Er det noe i mennesker, spesielt unge, som gjør at de vil det etablerte til livs nesten uansett hva det etablerte er for noe? sier han.

Også i dag er det mange unge som vil det etablerte til livs. Man snakker gjerne om «generasjon lydig». Men samtidig har vi høyreradikale og muslimske ekstremister, og de er også en del av den unge generasjonen, påpeker Andersen.

– Det går en bekymringsfull linje fra den lysebrune høyrepopulismen til den helbrune høyreekstremismen. Frp vil aldri innrømme eller selv forstå at de har antidemokratiske krefter i seg, men vi har for eksempel en justisminister som brenner aviser og lager propaganda med Justisdepartementets stempel, sier han.

Både ml-erne, høyreekstreme og islamister representerer sterke krefter som vil hele eller deler av det liberale samfunnet, demokratiet og ytringsfriheten, til livs, understreker Andersen.

– Det øyeblikket vi slutter å behandle alle likt, så er vi ute og kjører. Sivilisasjonen er en tynn ferniss, sier han.

– Det virker som om ml-erne bagatelliserer og romantiserer fortiden sin.

Kommunismen, nazismen og islamismen kan likestilles, sier Andersen, og han mener at det tjuende århundret har vist oss at både ideologier og religioner leder til blodige katastrofer.

– Alle religioner, også kristendommen?

– Ja. Mange religiøse er ikke ekstreme, men disse ideologiene og religionene tror på det samme: At de kan oppdra menneskene til å bli mer forhøyede, renere og purere, enn vi er. Det er farlig, det.

Burde unnskylde fortiden

Alice blir først fly forbannet på sønnen sin som har tagget på en moské.

Men etter at hun blir konfrontert med minnene om The Fury, får hun problemer med å takle sin egen fortid, og nå er det sønnen og mannen hennes som må tenke over om de vil tilgi henne.

– Har ml-erne i Norge tatt et tilstrekkelig oppgjør med sin egen fortid?

– Nei. Det virker som om de bagatelliserer og romantiserer fortiden sin. Alices fortid er veldig vanskelig å forsvare, for hun var voldelig. De norske ml-erne var ikke voldelige, men de hadde en oppskrift på hvordan man kunne gjøre menneskene rene og høyere, og de støttet Mao, Enver Hoxha og Pol Pot. Det er en helt jævlig ting å gjøre, spør du meg. Hvor mange liv har de tre på samvittigheten?

Ml-erne burde beklaget mye tydeligere, mener Andersen.

– Pål Steigan burde si unnskyld til alle ofrene for Røde Khmer fordi han var en del av propagandamaskineriet til Pol Pot. Hva hadde det kostet ham? Hvis han da ikke fortsatt mener at Pol Pot var Guds gave til menneskeheten.

I Vrede blir Alice konfrontert med den venstreekstreme fortiden sin. Foto: Gisle Bjørneby / Oslo Nye.
I Vrede blir Alice konfrontert med den venstreekstreme fortiden sin. Foto: Gisle Bjørneby / Oslo Nye.

Mennesker er primært irrasjonelle mennesker, mener Andersen. Vi er suverent gode til å handle imot våre egne interesser, og det er ml-bevegelsen et eksempel på: De gikk seg vill i en ideologi samtidig som de var overbeviste om at de var rasjonelle og kjempet for det gode.

– Hva sier det om dem at de ikke tar et slikt oppgjør?

– Det sier noe allment om at menneskene har en ekstremt sterk fornektelseskraft. Vi fornekter heller enn å innrømme, og vi gjør det for å legitimere og forsvare vår egen væremåte.

En enorm avmakt

En fornektelse av tidligere synder er farlig, mener Andersen. Vi ser bakover til historien for å forstå hvordan vi skal orientere oss framover, og da må vi lære av feilene våre.

– En gammel ml-er forklarte overbevisningene sine på en måte som jeg forstod: Når USA bomber sivilbefolkningen i Vietnam med napalm, og regjeringen din og hele det vestlige samfunnet, som du er en del av, og som legger rammene for identiteten din, støtter handlingene, så blir avmakten enorm. Urett ble begått, og han stod maktesløs.

Slikt kan man lære av. Andersen antar at mange høyreekstreme og islamister opplever avmakt stilt overfor noe de mener er urettferdig, og en slik avmakt kan man prate med dem om.

– Vi må ta avmakten på alvor. Den forleder nemlig folk til å begå enda verre urett i den tro at de kjemper for rettferdighet. Fremmedkrigerne i IS tror at det hjelper å slakte tusenvis av mennesker. Det sier alt om den utrolige blandingen av kompleksitet og banalitet som kjennetegner oss.

– Alle, også høyreekstreme og islamister, må inviteres inn i offentligheten og få en stemme.

Menneskelig å bli forledet

Et av spørsmålene som reises i Vrede er: Hvilken rett har Alice, med sin venstreekstreme fortid, til å dømme de hatefulle handlingene til sønnen sin?

– Har gamle ml-ere noen rett til å kritisere dagens høyreekstreme islamister?

– Det har de helt klart. Det er utrolig viktig at vi ikke fordømmer folk uansett hva de har vært eller er med på. Det er heller ikke min hensikt å fordømme ml-erne, sier Andersen.

– De skal ikke defineres ut fra et meningsberettiget fellesskap?

– Det skal ingen. Tvert imot må alle, også høyreekstreme og islamister, inviteres inn i offentligheten og få en stemme, mener han.

Vrede handler også om tilgivelse: Er det mulig for mannen og sønnen til Alice å tilgi det drapet hun utførte da hun var en voldelig venstreekstremist?

– Noe av det beste med Vrede er at stykket sier at det er menneskelig å gå seg vill i en religion eller en ideologi, for vi er sårbare og kan forledes til å bli ekstremister, avslutter Andersen.

Alle foto: Gisle Bjørneby / Oslo Nye.

Kjære leser!

Bli abonnent! Da får du tilgang til alle artikler og papirutgaven. Det tar under ett minutt.

49,- /måned
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden