Kommentar

Skal Støre være med?

Alle ville visst ikke være med. Og nå er spørsmålet om Støre skal ut.

Bilde: Flickr.com / Arbeiderpartiet

Jonas Gahr Støre har gått på et kjempenederlag. Han fortsetter nok som partileder en stund, men det er vanskelig å se ham i den rollen i 2021.

Det var ikke så mye som manglet, men Arbeiderpartiet klarte ikke å gjenvinne regjeringsmakten, slik det så ut på meningsmålingene helt til folk kom tilbake fra ferie.

Hovedgrunnen er de bedrede økonomiske konjunkturene, og at asylbølgen høsten 2015 førte Frp-velgere som hadde forlatt dem i kommunevalget i 2015, tilbake til Siv og Sylvi.

Arbeiderpartiets alternativ har ikke vært glassklart, men jeg tror ikke problemet ligger der. Det var ikke åpenbart at Erna ville tilby noe vesentlig annerledes i 2013 heller. Hun hadde riktignok åtte års styringsslitasje til hjelp.

Har APs skatteøkninger skadet dem? Jeg tviler på det, og uten de ekstra pengene som dette ga dem til ulike satsinger, ville alternativet blitt enda mer uklart. Arbeiderpartiet vant også kommunevalget i Oslo i 2015 på å gjeninnføre eiendomsskatten. Uten skatteøkninger gjenstår nesten bare reversering av det den blå regjeringen har gjort, og på det området slår Senterpartiet dem.

Rødere, grønnere?

Noen i AP vil sikkert kreve en tydeligere venstredreining, siden partiet har lekket til venstre og til Senterpartiet. Men ligger veien til makten der? De blå partiene har tross alt kommet over 40 prosent til sammen igjen. SVs fremgang er klar, men fra et lavt nivå, og Rødt gjorde det igjen mye dårligere enn målingene, dog med en klar fremgang. Det skulle nesten bare mangle, med Frp i regjering.

Andre vil ha en tydeligere miljøprofil. Men MDG har igjen mislyktes, og gjort et betydelig dårligere valg enn meningsmålingene skulle tilsi, og gått kraftig tilbake fra kommunevalget i 2015. Skulle AP legge om for eksempel oljepolitikken, er risikoen for lekkasje til de blå betydelig.

Ny leder?

Jonas Gahr Støre må personlig ta en vesentlig del av skylden for nederlaget. Han forblir en fremmed fugl i sitt parti, og hans rikdom hemmer trolig mobiliseringen i tradisjonelle AP-grupper. Her må også rådgiverkorpset ta kritikk for ikke å ha sørget for å rydde hans økonomiske saker unna, og for klønete håndtering underveis.

Som debattant synes jeg han har blitt bedre – mindre ull, litt vel aggressiv til tider. Men han er ingen Jens Stoltenberg. Jeg vil tro at mange AP-folk i sitt stille sinn tenker at dette hadde gått annerledes med Jens i de siste partilederdebattene.

Burde han gå av? Støre er nå klar på at han ikke vil det. Men vi får nå se hvordan APs egenevaluering slår ut. Det kan bli ganske blodig.

Det er ingen opplagt arvtaker. Hadia Tajik har skuffet meg i denne valgkampen. Hun har vist lite av den dybden og refleksjonen hun er i stand til, opptrådd mer som en heseblesende AUF’er. Den evige tronpretendent Trond Giske lurer i sivet, og understreket valgnatten at ”ledelsen” måtte ta ansvar. Dette kan være hans siste sjanse.

Holder regjeringen fire år?

AP har på forhånd varslet at de vil forsøke å rive KrF løs fra regjeringen, og ikke har gitt opp å danne regjering i løpet av denne perioden. Klarer de ikke det, vil det være første gang siden 1928 at AP er uten regjeringsmakt i åtte sammenhengende år.

KrF må ta sin egen debatt, siden trenden nå tilsier at de faller under sperregrensen ved neste valg. Knut Arild Hareide er sliten. Jeg regner med at han etter hvert overlater roret til Kjell Ingolf Ropstad, som er klarere borgerlig.

Verken KrF eller Venstre ville før valget ha en ny samarbeidsavtale med den blå regjeringen, isteden en løsere form for samarbeid. Trine Skei Grande var i partilederdebatten i natt mer åpen på dette, mens Hareide ikke ville være et ”støtteparti”. I motsetning til i inneværende periode, må begge de to småpartiene være med for å sikre flertall.

Venstre har et dilemma: De trenger å vise tydeligere at de får noe ut av rollen som støtteparti. Det peker mot sterkere markeringer og mer konfrontasjon, særlig med Frp. Men samtidig viser dette valget at Venstre er helt avhengig av å låne stemmer fra Høyre, noe som er særlig påfallende i sterke Høyre-kretser i Oslo. Da kan de ikke slå seg for vrange. Det er uansett vanskelig å se for seg at Venstre skulle felle en blå regjering.

Det er derfor vanskelig for Støre å komme til makten før neste stortingsvalg. Og klarer han ikke det, har jeg trøbbel med å se at han kan lede partiet til en ny stortingsvalgkamp. Om skiftet skjer før kommunevalget, der Arbeiderpartiet er i forsvarsposisjon i mange storbyer, gjenstår å se. Jeg tror det. Kanskje dukker det opp en fristende jobb i utlandet for Støre.

Innen kommunevalget skal en blå regjering legge frem to statsbudsjetter med noe mindre oljepenger å smøre med enn de har gjort til nå. Det kan utløse uenighet som tærer på samarbeidet på borgerlig side. Men helt tom er ikke krybben enda.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden