Kommentar

Skatt for folk flest

Kinesiske ledere forbereder folket på ofre i handelskrigen med Trump.

Bilde: D. Myles Cullen, The White House.

Ny forskning viser at det ikke er kineserne, men amerikanske forbrukere som betaler Trumps handelskrig. Fattige og folk i sterke republikanske områder rammes hardest.

Handelskrigen mellom USA og Kina er i ferd med å eskalere. Det startet i juli i fjor, da begge land innført en toll på 25 prosent for import verdt $50 milliarder. (Før det hadde USA ilagt straffetoll på blant annet stål og aluminium, som også rammet andre land enn Kina).

Trump har nå økt tollen på de $200 milliardene i kinesisk import om ble ilagt toll på 10 prosent i andre fase av konflikten, fra september 2018. Den er nå 25 prosent, gjeldende fra 10. mai, og regnet fra da varene forlot Kina, ikke ankom USA. Kina har svart med å øke tollen på de $60 milliardene av USA-import som var dekket med toll fra 5 til 10 prosent i denne andre fasen. Gjeldende fra 1. juni blir tollen 20-25 prosent.

Begge parter truer med å ilegge toll også på resten av handelen, som i dag ikke er berørt. Det vil si omkring halvparten av den samlede importen fra Kina for USAs del, og en tredel for Kinas del.

Teoretisk uavklart

En sentral påstand fra Trump er at den tollen som nå tilflyter den amerikanske statskassen betales av kineserne. Standard handelsteori, som Trump aldri har trodd på – eller skjønt noe av – tilsier at mesteparten av tollen betales av amerikanske forbrukere.

Men det er ikke gitt at dette er et en-til-en-forhold, altså at all toll overveltes på forbrukerne. Kinesiske eksportører kan for eksempel redusere sine priser for å opprettholde markedsandeler.

Hittil har mesteparten av tollen ligget på innsatsvarer, ikke konsumvarer, og amerikanske bedrifter kan absorbere alt eller noe for å beholde sin konkurransekraft. Det kan skje gjennom lavere marginer og innsparingstiltak. Bedriftene kan også respondere ved å finne andre leverandører i land som ikke er rammet av tollen.

Når Trump skryter av alle pengene som strømmer til statskassa, skryter han egentlig av store skatteøkninger.

Det kan også tenkes at detaljhandelsleddet vil absorbere en del av kostnaden, slik det ofte gjøres for å jevne ut valutasvingninger. Men sjansen for dette reduseres dersom kostnadsøkningen anses som permanent.

På den annen side kan det også tenkes at detaljhandelen bruker oppmerksomheten om tolløkninger til å lure inn ekstra prisøkninger, noe jeg kommer tilbake til.

Empirisk avklart

Til syvende og sist blir dette altså et empirisk spørsmål. To nyere studier gir klare indikasjoner på at tariffene i sin helhet overveltes til forbrukerne. Dermed er det slik at når Trump skryter av alle pengene som strømmer til statskassa, skryter han egentlig av store skatteøkninger.

I mars kom en studie fra Fajgelbaum, Goldberg, Kennedy og Khandelwal, som viser full overvelting av tariffene. Det gir et tap for forbrukere (og produsenter gjennom dyrere innsatsvarer) på snaue $69 milliarder i året. Men amerikanske produsenter får en gevinst på snaue $22 milliarder fordi de kan ta høyere priser. Tollinntektene ble anslått til drøye 39 milliarder.

Tolltariffene hadde en forventet, og ønsket, effekt i den forstand at importen av de rammede varene sank med mer enn 31 prosent.

Fattige, og røde stater taper

Fordelingen av gevinster og tap er politisk interessant. Generelt vet vi at toll rammer de med lave og middels inntekter relativt mer enn de rikere.

Det er ikke overraskende, slik Fajgelbaum m.fl. viser, at amerikanske tolløkninger var rettet inn mot å beskytte produsenter i politisk konkurranseutsatte områder, altså der demokrater og republikanere kniver om velgerne.

Men kineserne er ikke dumme, så deres mottiltak rettet seg mot lignende industrier og tiltakene jevnet hverandre ut. Forskerne skriver imidlertid at: “We find that tradeable-sector workers in heavily Republican counties were the most negatively affected by the trade war.”

Sjeføkonom Torsten Slok i Deutsche Bank har lagt frem beregninger som viser at det førte og fremst er stater der republikanerne står sterkt som rammes av kinesiske mottiltak. Det samme viser utregninger for US-China Business Council.

Trump har forsøkt delvis å kompensere for dette ved å øke jordbruksstøtten. Bøndene er hans sterkeste velgergruppe, og mange er hardt rammet av kinesiske mottiltak, særlig mot soya-importen.

Prisene øker

Også Amiti, Redding og Weinstein fant full kostnadsoverveltning til amerikanske forbrukere i sin studie i mars:

“We find that the U.S. tariffs were almost completely passed through into U.S. domestic prices, so that the entire incidence of the tariffs fell on domestic consumers and importers up to now, with no impact so far on the prices received by foreign exporters. We also find that U.S. producers responded to reduced import competition by raising their prices.”

De beregner at tolløkningen slår ut en økning i amerikanske produsentpriser samlet sett på omtrent ett prosentpoeng, noe som er svært mye, sett på bakgrunn av at disse har økt med i gjennomsnitt om lag 2 prosent årlig de siste tredve årene.

Goldman Sachs offentliggjorde nylig data som viser at pris til forbruker har økt kraftig for de kategorier av varer som er omfattet av handelskrigen med Kina, mens de har falt for øvrige varegrupper.

Det bør også nevnes at Trump viser til en teoretisk simulering av Benedikt Zoller-Rydzek og Gabriel Felbermayr fra november for å underbygge at kineserne betaler mesteparten av regningen. Men som Washington Post påpeker er ikke dette basert på empiri.

Vi må likevel skille mellom kinesiske produsenter og kinesiske forbrukere. De siste rammes selvsagt av Kinas mottiltak, på samme vis som amerikanske forbrukere rammes av Trumps tariffer.

Lurer inn prisøkninger

En enda ferskere studie, fra april – Flaaen, Hortaçsu og Tintelnot, gir også nyttig innsikt på sektorbasis. I 2016 innførte USA straffetoll mot kinesiske vaskemaskiner. Selv om Kina sto bak en stor del av eksporten, fikk det små utslag for amerikanske forbrukere, siden importørene fant andre leverandører, særlig i Vietnam og Thailand.

I 2018 ble det imidlertid innført en generell beskyttelsestoll, også mot andre land. Her fant forskerne en full kostnadsoverveltning. Ikke bare det: Amerikanske kjøpmenn benyttet seg av tolløkningen på vaskemaskiner til å øke prisen på tørketromler tilsvarende. Selv om de ikke var berørt av beskyttelsestollen, selges de ofte sammen med vaskemaskiner, og selgerne regnet vel med at forbrukerne ikke hadde satt seg inn i detaljene.

Arbeidsplasser skapes og forsvinner

Disse forskerne konkluderte:

 “Absent additional factors, the reports of increases in domestic employment attributed to this policy of roughly 1,800 workers would result in an average annual cost to consumers of over 815,000 USD per job created (after netting out the collected tariff revenues).”

Ja, toll øker sysselsettingen i den beskyttede sektoren, men prisen er høy. I desember fant Hufbauer og Jung at Trumps toll på stål førte til merkostnader for amerikanske brukere av stål som utgjorde omkring $650.000 per jobb skapt.

Og handelskrig reduserer sysselsettingen andre steder, blant annet på grunn av mottiltak mot amerikansk eksport, og på grunn av de økte kostnadene for amerikanske produsenter, som brukerne av stål. Beregninger fra Trade Partnership i februar peker mot at handelskrigen med Kina vil koste omkring 1 million jobber netto. Andre økonomer mener at handelspolitikken over tid ikke har særlig virkning på sysselsettingen, men at tapet består av lavere konkurranse og svekket utnyttelse av absolutte og komparative fordeler. Økonomien blir rett og slett mindre effektiv bak tollmurer.

Kina forbereder folket

Optimistene mener at Trumps handelskrig bare er et spill med det formål å få Kina til å endre sin handelspraksis, som det er god grunn til å ha innvendinger mot. Bare en tøffing som Trump kan få dem til å backe ut.

USA har på den ene siden gode kort, siden eksporten til USA er viktigere for kinesisk økonomi enn motsatt. På den annen side er Kina et diktatur, som er vant til å ofre befolkningens kortsiktige velferd for langsiktige politiske gevinster. Kinesiske myndigheter skjerper nå retorikken, appellerer til nasjonalisme og forbedrer befolkningen på behovet for ofre. Trump er på sin side avhengig av at den gode økonomien, hans sterkeste kort, holder seg god frem til valget i 2020.

Trump har dessuten en særegen oppfatning av hva målet er – ikke bare markedstilgang i Kina på rimelige vilkår, men å eliminere handelsunderskuddet. Dit kommer han aldri. Tvert imot er handelsunderskuddet med Kina betydelig økt både i 2017 og 2018. Hittil i år er det lavere, men likevel litt høyere enn for første kvartal 2016 og 2017.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden