Nyhet

– Skeptisk til at myndighetene skal vurdere hva som er seriøs journalistikk

Bilde: Pixabay / CC0

Lexbase-striden: Vil gjøre etterforskningsdokumenter tilgjengelige for allmenheten også i Norge.

Lexbase-striden i Sverige

  • Lexbase er Sveriges største tjeneste som tilbyr rettsinformasjon om personer og selskaper fra svenske domstoler og en rekke andre myndigheter.
  • I likhet med andre lignende svenske tjenester og nettsteder benytter Lexbase seg av såkalte utgivelsesbevis. De sørger for at nettstedene får beskyttelse av grunnloven og derfor kan oppgi sensitiv informasjon om enkeltpersoner.
  • Löfvenregjeringen har foreslått å endre grunnloven for å begrense denne beskyttelsen. Forslaget, som har ført til en tilspisset ytringsfrihetsdebatt i Sverige, skal behandles i Riksdagen i vår. En beslutning ventes før sommeren.
  • Den nye lovendringen kan eventuelt tre i kraft 1. januar 2019.

– I likhet med mine svenske kolleger er jeg meget skeptisk til at myndighetene skal definere hva som er seriøs og granskende journalistikk. Hvis dette er utgangspunktet, er mitt skip lastet med skepsis, sier generalsekretær i Norsk redaktørforening Arne Jensen.

Det svenske offentlighetsprinsippet strekker seg i dag lenger enn det norske og gir virksomheter som Lexbase full beskyttelse ut fra trykke- og ytringsfrihetsrettslige grunnprinsipper i grunnloven.

Nå foreslår altså Löfvenregjeringen å endre grunnloven for å hindre useriøse aktører i å få tilgang på sensitive personopplysninger. Norsk Journalistlag (NJ) støtter de svenske journalistene, som er kritiske til regjeringens forslag.

Norsk Journalistlag, her ved Ina Lindahl Nyrud, støtter sine svenske kollegaer.

Norsk Journalistlag

– I en tid der de journalistiske mediene tappes for både økonomiske og menneskelige ressurser, er det viktig at regelverket vårt åpner opp for gode vilkår i dekningen av straffesaker, sier medierettsadvokat i NJ, Ina Lindahl Nyrud.

I arbeidet med ny straffeprosesslov har NJ tatt til orde for at Norge bør nærme seg dagens svenske lovgivning.

Dette vil kunne innebære at dokumenter som blir lagt frem for retten offentliggjøres så fort det er tatt ut tiltale.

Lindahl Nyrud synes ikke det er en fullgod innvending at en liberalisering av lovverket kan øke risikoen for at alternative medier misbruker sensitive opplysninger.

– Tvert imot. Det er i samfunnets interesse at straffesaker omtales. Norsk offentlighet fortjener at norske journalister kan drive undersøkende journalistikk på krimfeltet på lik linje med de svenske, og at medier som følger presseetikken får muligheter til å vurdere bevisene, sier hun.

Les også: Den svenske regjeringen vil endre grunnloven for å hindre at «useriøse» medier får tilgang på sensitiv informasjon

– Demokratiets dødsdans

Også Norsk redaktørforening mener at offentlig informasjon bør være offentlig for alle.

Svaret på «fake news» er ikke å begrense hva slags informasjon som skal være offentlig, mener Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

Norsk Redaktørforening

–  Enhver tilgang til informasjon gir muligheter for «misbruk». Dersom vi lar det hensynet styre, vil vi måtte lukke mer og mer av informasjonstilgangen om hva som skjer i forvaltning, politikk og rettsvesen. Det vil etter mitt syn være demokratiets dødsdans, sier Arne Jensen.

Han mener svaret på «fake news» ikke er å begrense adgangen til informasjon vi mener skal være offentlig.

– Svaret er å imøtegå falske nyheter når de dukker opp, og å sørge for at redaktørstyrte og seriøse medier har ressurser og arbeidsvilkår til å drive skikkelig journalistikk.

– Uryddige og umoderne retningslinjer

Generelt er regelverket for offentlighet i rettspleien i Norge «uryddig, umoderne og spredd over mange lover og forskrifter.» Det mener Iwar Arnstad i Domstoladministrasjonen, der man kan søke om innsyn i dommer og rettsaker her til lands.

Iwar Arnstad i Domstoladministrasjonen skulle gjerne sett at allmenheten hadde samme tilgang til informasjon om rettsavgjørelser som mediene.

domstol.no

Selv om Domstoladministrasjonen opererer med faste kriterier for godkjenning er det ikke enkelt å avgjøre hvem som skal få adgang, påpeker Arnstad.

– Om en frilanser eller en person i et TV-produksjonsselskap søker om adgang, så må vi ha ja fra kontaktperson i en redaksjon med redaktøransvar som de fortløpende leverer til, eller til en kanal der programmet skal gå. Vi ber ofte om mer informasjon før vi tar stilling til søknad.

– Jeg tror de fleste forventer seg å finne offentlig informasjon på nett, også rettsavgjørelser.

Han forteller at det er mange andre enn medier som er interesserte, men hvis de ikke er forskere med gode begrunnelser, får de avslag.

– Det gjelder alt fra rekrutteringsbyråer og advokater til dem som vurderer kommersielle idéer.

Dagens regelverk er ikke tilpasset den tiden vi lever i, mener Arnstad, som i likhet med de norske presseorganene ser for seg en liberalisering.

– Jeg tror de fleste forventer seg å finne offentlig informasjon på nett, også rettsavgjørelser. Man kunne jo tenke seg at alle avgjørelser ble publisert med anonymisering og at reglene derved var lik for presse og allmennhet. Men det blir en jobb som må gjøres og som domstolene i hvert fall ikke har kapasitet til i dag. Selv om en god del av anonymisering sikkert kunne ha blitt gjort av en robot, sier Arnstad.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden