Skrekkens hjelm

Det er ikke alltid litteraturanalyse oppleves som essensielt for å forstå tiden man lever i. For halvannet års tid siden ble jeg bedt om å skrive en artikkel for litteraturtidsskriftet Vinduet om postsovjetisk litteratur (som denne artikkelen bygger videre på). Valget falt på Viktor Pelevin, et forfatterskap jeg hadde hatt et nært forhold til da jeg bodde i Russland ved årtusenets begynnelse. Jeg skrev om forholdet mellom sannhet og ideologi, språk og interesser og manipulasjon – men jeg tenkte ikke da at Pelevins bøker kunne være egnet til å si så veldig mye utover platte selvfølgeligheter om utfordringer i Vesten her og nå.

Siden jeg skrev artikkelen, har verden og Vesten endret seg. Som Jan Arild Snoen skrev denne uken, har Oxford Dictionaries kåret «post-truth» til årets nyord. Det betegner alt fra «fake news», via politikere som lyver skamløst om forhold det er enkelt å sjekke opp, til etterretningsoperasjoner av den typen amerikanske sikkerhetstjenester bekrefter at Russland har satt i verk i forbindelse med det amerikanske valget.

Det post-faktuelle samfunnet er ikke helt nytt, men de politiske og samfunnsmessige implikasjonene er blitt synlige på en helt annen måte. Vante forestillinger om hva offentligheten er og hvordan den fungerer, må oppdateres. Og plutselig er Pelevin blitt relevant på en ny måte for oss i Vesten.