Skutt av politiet

Svarte menn i USA løper en langt større risiko for å bli skutt av politiet enn hvite. Men svarte er også langt oftere involvert i drap og ran.

Publisert Sist oppdatert

Politiets drap på to svarte amerikanske menn, Michael Brown og Eric Garner har ført til en omfattende debatt om rasisme generelt og innen politiet spesielt. Jeg har tidligere sett på diskriminering innen politi- og rettsvesen generelt, uten å se spesielt på faren for å bli drept av en politimann.

Den 6. desember kunne nrk.no melde følgende:

”Det er nemlig 21 ganger mer sannsynlig at du blir skutt av politiet hvis du er en svart tenåring, enn hvis du er hvit, viser tall fra FBI.”

Kilden her er en gjennomgang foretatt av ProPublica. Aftenposten og Dagsavisen har også skrevet om denne undersøkelsen, og forholdstallet er referert til av mange andre.

I går fulgte Vegard Tenold Aase opp i A-magasinet med følgende:

”Ifølge en undersøkelse gjort av nettstedet ProPublica har unge svarte menn 21 ganger høyere risiko for å bli skutt i møte med politi enn hvite. Undersøkelser viser også at svarte har langt høyere risiko for å bli arrestert, til tross for at statistikker viser at de ikke er mer kriminelle.”

Hans artikkel har fått tittelen: ”Ville Michael Brown ha blitt skutt hvis han var hvit?”

Andel av voldskriminalitet

En forklaring som ikke nevnes i artikkelen på NRKs nettsider, er at kriminalitetsraten blant svarte, og svart ungdom, er mye høyere enn blant hvite. Tenold Aase påstand om at svarte ikke er mer kriminelle enn hvite er ikke riktig. Da jeg på twitter etterlyste dokumentasjon, viste han til narkotikaforbrytelser, og for den undergruppen er påstanden kanskje korrekt, men ikke for kriminalitet generelt, og som vi skal nedenfor, absolutt ikke for alvorlig voldskriminalitet.

En artikkel hos Slate følger opp dette, og finner at svarte (generelt, ikke tenåringer) gjør seg skyldig i voldelig kriminalitet 2-3 ganger oftere enn hvite (tabell 40).

La meg dele opp problemstillingen – først ser vi på svartes andel av voldskriminaliteten, deretter på alderssammensetningen.

Svarte står for 31 prosent av dem som blir skutt av politiet der offerets rase er kjent. Andelen svarte involvert i ran var 42 prosent og i overfall 20 prosent (når vi ser bort fra dem der rase ikke er oppgitt). Ser vi på gjerningsmenn i mordsaker (homocide), er andelen svarte oppe i 52 prosent, ifølge FBIs tall. Dersom de som skytes av politiet er representative for grupper som begår mord eller ran, er svarte altså underrepresentert blant de skutte, men dersom de er representative for de som begår mindre alvorlige forbrytelser, er svarte overrepresentert. Vi får altså ingen klar indikasjon på forskjellsbehandling på denne måten.

Derimot kan vi kanskje se tegn til dette når tallene brytes ned på omstendighetene de skytes under, slik det er gjort i en artikkel hos Vox. Blant den drøye fjerdeparten som drepes uten at de rapporteres som angripende, øker svartes andel til omkring 40 prosent. Men fremdeles ligger vi altså under andelen svarte gjerningsmenn i mordsaker.

Fokus på tenåringer

ProPublica trekker spesielt frem tenåringer. Får vi et riktig bilde av eventuell rasisme bare ved å se på tenåringer, og ikke alle aldersgrupper? Kanskje oppfatter politiet svarte tenåringer som særlig farlige. Kriminalitetsstatistikken underbygger en slik oppfatning (særlig for gruppen 19-22 år), men inntrykket kan forsterkes av politiets stereotypier.

Robert VerBruggen, som er redaktør for RealClearPolitics, har gravd nærmere i tallene, ved to anledninger.

I figuren som stammer fra hans første artikkel gjengis forholdet mellom antallet som blir drept av politiet og gjerningsmenn i mordsaker, etter alder og rase. Som vi ser er risikoen for å bli drept da gjennomgående høyere for hvite enn for svarte.[i]

I en oppfølgingsartikkel, som ble publisert torsdag, arbeider VerBruggen videre med data som Wall Street Journal har hentet inn. FBIs statistikk er full av hull, og dessuten er urbane områder der den svarte andelen av befolkningen er høyere enn på landsbasis, overrepresentert. WSJ tok kontakt med mer enn 100 av landets største politidistrikter for å finne bedre tall. VerBruggen gikk så videre med 28 av de distriktene der tallene rapportert til WSJ stemmer best med FBIs tall, og sammenlignet antall og rase på gjerningsmenn og drepte av politiet. Han oppsummerer:

“Between 2007 and 2012, these departments told the FBI they killed 1.7 blacks for every white they killed (374 vs. 220). They also reported 4.9 blacks as homicide offenders for every white reported (5,773 vs. 1,171). In other words, the racial disparity in homicide offenders is nearly three times that in police killings. This is an even bigger gap than I found when I used all the data in my earlier post (0.82:1 vs 1.5:1, itself nearly double).”

Resultatene er så kraftig i strid med utbredte oppfatninger at VerBruggen tilrår forsiktighet:

“Perhaps there's bias in the reporting process, or perhaps homicide offenders are not representative of the people who get into lethal confrontations with police officers. But at the very least, the introduction of homicide data reveals a whole new way of looking at the numbers.”

Den samme forsiktighet kan anbefales når den høye andelen svarte som drepes av politiet uten videre forklares med rasisme, slik Ole O. Moen gjør hos nrk.no.

**

Tenold Aase skriver også at ”USA fengsler i dag en større andel av sin svarte befolkning enn Sør-Afrika gjorde på høyden av apartheid- regimet.”

Ja, det er sant, og med god margin. Koblingen til apartheid, som gjøres i en rekke amerikanske artikler om emnet, skal indikere at det ligger rasisme bak. Da kan det for det første være greit å vite at de sør-afrikanske tallene ikke er helt i verdenstoppen. Han kunne for eksempel ha sammenlignet med Kuba eller Thailand.

Dessuten er det greit å vite at etter apartheids fall i 1994, gikk fengselsbefolkningen ned bare de første par årene, for så å stige betydelig igjen. I 1992-93 var andelen i fengsel ifølge Mauer 368 pr. 100.000, eller drøye 114.000 personer. Men andelen må være basert på et for lavt anslag for befolkningen i Sør-Afrika. Med korrekte befolkningstall, ca 38 millioner, blir raten omkring 300. I 2011 var fengelsbefolkningen på 162.000, men siden befolkningen har økt betydelig i mellomtiden, er andelen omtrent som under apartheid – ca 314. I årene 2002-2005 satt betydelig flere i fengsel.

Mediekritikkspalten er støttet av Fritt Ord.

 

[i] For dem som følger lenken til VerBruggens første artikkel kan hans to øvrige figurer være litt forvirrende. Tallene for svarte og hvite er lagt oppå hverandre. Når antallet hvite for en årsklasse er høyere enn for svarte, endres fargene. Da står den lys grønne for hvite, mens mørk grønne er svarte. Når det er flere svarte enn hvite, kan svarte leses av den røde søylen, mens hvite markeres av den mørke grønne.

Powered by Labrador CMS