Mediekritikk

Slett ikke så ille for pensjonistene

I dag starter trygdeoppgjøret, og Aftenposten bidrar til elendighetsbeskrivelsen.

I dag starter trygdeoppgjøret, og Aftenposten bidrar til elendighetsbeskrivelsen.

”Pensjonistene kan tape fire år på rad”, slår Aftenposten opp på forsiden av avisen i dag. Ingressen i papirutgaven fortsetter: ”Pensjonistforbundet frykter at mange eldre kan ende med negativ kjøpekrafts-utvikling fire år på rad.”

Bakgrunnen for saken er at årets trygdeoppgjør ikke skal drøftes i Stortinget, siden regjeringen allerede har satt av penger til regulering i det vedtatte statsbudsjettet for 2016. Og frykten går ut på at pensjonistene fikk reallønnsnedgang i fjor, vil få det i år, og ifølge dem avisen har snakket med vil få det i 2017 og 2018. For alle årene er dette tvilsomme konklusjoner.

Stridens kjerne er at løpende utbetalinger innen Folketrygdens alderspensjon blir oppregulert 1. mai hvert år med den gjennomsnittlige lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent.  Det betyr at i normale år, med reallønnsvekst på omkring 2 prosent, får også pensjonistene en betydelig inntektsvekst. Men i dårlige år med lav reallønnsvekst, slik 2015 ble, og 2016 og 2017 ser ut til å bli, kan pensjonistene komme ut med null eller mindre.

I fjor ble reallønnsveksten på 2,8 prosent, og med en inflasjon på 2,1 prosent gir dette en reallønnsvekst på 0,7 prosent for arbeidstakere og en ørliten nedgang for pensjonistene. Men som regjeringen skriver i revidert nasjonalbudsjett: ”Skatteletten i 2015 førte til at alderspensjonister som betaler skatt, kom ut med økt kjøpekraft til tross for at veksten i bruttopensjon etter ordinær regulering var lavere enn prisveksten.”

I år ligger det i henhold til Teknisk Beregningsutvalg an til at reallønnsveksten for arbeidstakere blir svakt negativ. I revidert nasjonalbudsjett er det anslått en nedgang på 0,4 prosent. Dette er jo litt usikkert, siden lønnsoppgjøret ikke er ferdig og inflasjonen også kan variere noe fra prognosene. Det er imidlertid sikkert at når de 0,75 prosent er fratrukket, blir det i utgangspunktet minus på pensjonistene. (Aftenposten viser til at Arbeids- og sosialdepartementet har beregnet en nedgang i kjøpekraft på 0,6 prosent i gjennomsnitt i denne ordinære reguleringen). Men Aftenposten nevner ikke i sin hovedartikkel (derimot i en faktaboks), at Stortinget gjorde to tilleggsbevilgninger til pensjonistene i årets budsjett, og dette reflekteres ikke i uttalelsene fra dem avisen har snakket med.

For det første fikk alle gifte og samboende pensjonister oppjustert sin grunnpensjon fra 85 til 90 prosent av grunnbeløpet. Det utgjør ca 4.000 kroner per person på årsbasis. Men siden oppjusteringen har virkning fra 1. september, blir virkningen i år for en gjennomsnittelig alderspensjonist ca 0,6 prosent. Etter forslag fra KrF fikk også alle enslige alderspensjonister økt minstepensjonen med 4000 kroner, også fra 1. september. (Grunnen til at økningen får virkning så sent på året er at politikerne da slipper med å finne to tredeler av pengene, og skyver det problemet over til neste års budsjett). For disse utgjør dette 0,7 prosent inntektsvekst i 2016. Men siden dette gjelder minstepensjonen, vil bare de med lav pensjon nyte godt av tillegget.

Samlet sett ligger det an til at pensjonistpar og enslige med lav pensjon kommer ut omtrent som arbeidstakerne i 2016, trolig med en liten nedgang i inntekt, mens enslige med høyere pensjon taper noe mer kjøpekraft.

Neste år gjør overhenget fra de to tilleggsbevilgningene foretatt i statsbudsjettet at det ser bedre ut for pensjonistene. Pensjonistpar får en effekt på 1,2 prosent av dette (altså på toppen av de 0,6 prosentene i 2016). Dersom arbeidstakere ikke får en reallønnsnedgang i størrelsesorden 0,5 prosent (noen ingen prognoser tilsier), vil pensjonistpar komme ut med realinntektsvekst neste år. Mange enslige pensjonister vil også få realvekst, selv om lønnsutviklingen i Norge neste år vil bli beskjeden.

For 2018 gir ikke de to ekstrabevilgningene noen ekstra effekt, utover at nivået fra 2017 videreføres. Det er større usikkerhet omkring reallønnsutviklingen i 2018, siden vi ikke vet om problemene i petroleumsbransjen vil fortsette og generelt om nedgangen i norsk økonomi er mer varig. DNB Markets anslo tidligere i måneden reallønnsveksten for 2018 til godt over 1 prosent. Norges Bank anslo i mars denne til drøye 1 prosent, mens Statistisk Sentralbyrå la seg på mer beskjedne 0,6 prosent.. Det er altså sannsynlig, men ikke sikkert, at pensjonistene får en realvekst i 2018.

For å oppsummere: Pensjonistene kom ut omtrent i null i 2015. I år kommer de fleste ut omtrent som lønnstakere, trolig med et lite minus. Neste år kommer de fleste pensjonistene ut med pluss, og bedre enn de som jobber, og i 2018 ligger det også an til vekst i pensjonene justert for prisstigning.

Jeg har tidligere i mange artikler pekt på at alderspensjonistene er landets klart rikeste aldersgruppe. Men i dårlige tider skal de visstnok skjermes.

Mediekritikkspalten er støttet av Fritt Ord. 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv Minerva for 1,- ut april.
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden