Kultur

Slik forsvant Lambdas reflekterende fasade uten at noen la merke til det.   

Den offentlige debatten om Munchmuseet har ikke handlet om fasaden, men om den karakteristiske «knekken». Nå kom det som et sjokk på mange at fasaden ikke er gjennomsiktig slik som på illustrasjonene.

Bilde: Kultur- og idrettsbygg.

Allerede i 2009 pekte kommunen på at Lambdas glassfasade vanskelig kunne forenes med kommunens miljøkrav.

Da Lambda vant arkitektkonkurransen for nytt Munchmuseum i 2009, ble bygningen fremstilt som et «lystårn».  

Museet, som er tegnet av det spanske arkitektkontoret Herreros Arquitectos, skulle ifølge juryens begrunnelse være «et lystårn i fjorden som introduserer et fantastisk sted for å nyte Oslos unike landskap».

Fasaden på illustrasjonene er gjennomsiktig og reflekterende.

Men bygget som nå har reist seg har en fasade av aluminum, noe som har vakt sterke reaksjoner i fagmiljøene. Arkitekt og byutviklingsskribent Gaute Brochmann sier til Dagbladet at han er blitt «mer og mer skeptisk etter hvert som bygget reiser seg og fasaden blir mørkere».

Da Brochmann først fikk se tegningene av bygget, framsto det som et blått, skimrende og transparent hus, mens «nå fremstår bygget som grått, svart og ugjennomtrengelig», sier han til Dagbladet.

Hva har skjedd med fasaden underveis?

Tidslinje

Realiseringen av bygget som nå nærmer seg ferdigstillelse i Bjørvika har vært brokete og lang. I 2011 stemte flertallet i bystyret mot Lambda, og prosjektet ble skrinlagt. I mai 2013 var det igjen flertall.

Fasadens utseende har hele veien blitt brukt som et argument til Lambdas fordel. Juryleder Helle Lis Søholt skrev i en kronikk fra 2011 at «Lambda vil bli en lysende attraksjon i Bjørvika hvor tilstrømningen av fotgjengere året rundt vil bidra til å gjøre byrommene levende. Lambda skal fremstå som en lysende og reflekterende lampe i fjorden».

Illustrasjon av Lambda fra 2011.

Herreros arkitekter

Til Dagbladet sier fagansvarlig for Lambda i Norge, Bente Kleven i PLO Arkitekter, at det var et absolutt krav fra Plan og Bygningsetaten om at fasaden skulle være matt.

Plan- og bygningsetatens tidligere direktør Ellen de Vibe svarer at planen for Munchmuseet, som ble vedtatt av bystyret, forutsetter at bygget ikke skal blende omgivelsene med solrefleks. Reguleringsplanen ble vedtatt i 2014.

Avgjørelsen om at fasaden skulle være i aluminium, ble imidlertid tatt allerede i 2011, bekrefter kommunikasjonsavdelingen i Kultur- og idrettsbygg til Minerva.

At glassfasaden, som vi kjenner fra de mange tegningene av Lambda, ikke kunne la seg realisere, kan spores enda lenger tilbake – nemlig til vurderingen av arkitektkonkurransen i 2009.

Ifølge rapporten der de ulike forslagene til Munchmuseum ble lagt frem, sto det at Lambda ikke innfridde kravene om utslippsreduksjon og nullvisjon for energiforbruk. Der ble Lambda vurdert opp mot fire ulike miljøplaner som alle ligger til grunn for byutviklingen i Bjørvika.

Rapporten bemerker at «med dagens teknologi er det tvilsomt om glassbygg vil kunne tilfredsstille krav om 50% reduksjon innen 2030.»

Kan blende båttrafikken

Direktør Eli Grimsby i Kultur- og idrettsbygg understreker til Minerva at arkitektene og Oslo kommunes rådgivere har jobbet sammen for å finne de beste løsningene for bygget, i tett dialog med Plan- og bygningsetaten.

– Å unngå markant solrefleks var viktig for at bygget ikke skal blende omgivelsene for eksempel nabobygg, folk i gatene og båttrafikken på fjorden, sier Grimsby.

«Arkitektene valgte tidlig en aluminiumsfasade som vi alle er godt fornøyde med. Vi har testet ulike varianter av fasaden på byggeplassen for å vurdere panelets varighet, vedlikehold, arkitektoniske uttrykk, solrefleksjon m.m. De gjennomskinnelige panelene gir også god solavskjerming og er med på å imøtekomme høye klimakrav til bygget», skriver Grimsby i en e-post til Minerva.

Overrasket

Den offentlige debatten om Munchmuseet har ikke handlet om fasaden, men om den karakteristiske «knekken» på bygget. Flere kjente norske kunstnere, blant annet Håkon Bleken, har kalt det et hån mot Munch og hans kunst.

Mens de fleste – enten de liker den eller ei – har vært forberedt på knekken, har fasaden knapt vært nevnt. Visjonen om «lystårn» som Lambdas varemerke har bestått.  

– Jeg skjønner at folk er overrasket over hvordan den ser ut. Jeg synes også den ser annerledes ut enn jeg hadde trodd, sier Pia Farstad von Hall (H), medlem i byutviklingskomiteen i bystyret.

– Men jeg tror vi må vente med å se hvordan det blir når det står ferdig. Lyseffekten har vi jo enda ikke sett.

– Er det politikerne eller Plan- og bygningsetaten som står bak reguleringene om solrefleks?

– Det er Plan- og bygningsetaten som gjør de faglige vurderingene for hva som er forsvarlig, og det skal veldig mye til før vi har innvendinger mot dem. Vi er ikke fagpersoner.

– Har dere skjønt hvordan fasaden kom til å se ut?

– Vi stoler på de faglige innstillingene, og den eneste grunnen til at det eventuelt skulle bli diskusjon om noe slikt, er hvis arkitekten hadde flagget noe til oss underveis. Det har ikke skjedd i dette tilfellet, sier Pia Farstad von Hall.

Arkitektene Juan Herreros og Jens Richter skriver i en e-post Minerva har fått tilsendt at når bygningen er ferdig, vil en kunstig innendørs belysning tilføre et viktig aspekt ved fasaden.

Arkitektene understreker at de har jobbet tett både med byggherre og myndighetene for å sørge for at bygget lever opp til de høye krav som settes til en offentlig bygning av et slikt kaliber i Oslo sentrum.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden