Debatt

Slik forteller du elever at det finnes flere måter å hilse på

Skolen skal være en plass der elever lærer toleranse og medmenneskelighet, skriver Maryam Iqbal Tahir.

Bilde: Pixabay

En muslimsk lærer mistet jobben fordi han nektet å håndhilse på kvinner. Men selv om det bare finnes én måte å hilse og vise respekt på i Norge, finnes det flere i verden.

En muslimsk lærer har mistet vikarjobben på Ekeberg skole, fordi kvinnelige lærere opplevde at han avviste hånden deres, skriver Dagsavisen. I intervjuet sier tidligere rektor ved skolen, Bente Alfheim, at hun som leder ikke kan akseptere at det ikke hilses på kvinner: «Det kan jeg ikke. Ved å ansette ham så sier jo jeg og skolen at det er greit. Hvordan skulle jeg forklart det overfor elever for eksempel, som vi har et oppdrageransvar for?»

Jeg har et forslag:

«I Norge er vi vant til at man hilser på hverandre ved å ta hverandre i hånden. Men det finnes flere måter å vise andre respekt på enn å håndhilse. Maoriene hilser på hverandre ved at pannene og nesene møtes. I Hellas gir man hverandre en klapp på skulderen. I Malaysia håndhilser man før begge parter plasserer håndflaten på sitt eget bryst og nikker. Hvis det er en kvinne man skal hilse på, lar man henne ta initiativet til håndhilsingen, og hvis hun ikke gjør det, tar man hånden til hjertet og nikker. I noen land hilser man på eldre før man hilser på de yngre. I India hilser man på de eldre ved å ta på føttene deres. I Pakistan tar de eldre på hodet til de yngre.

I noen land hilser man ved å plassere sine hender sammen foran brystet og bøye hodet vagt. I Tibet geiper man til hverandre som hilsing. Vi har en lærer på skolen som for eksempel tar seg til hjertet og nikker når han hilser på kvinner. Det er hans måte å hilse på. Hvis dere elevene kunne valgt deres måte å hilse på, hvordan ville dere hilst?»

Vi lever i en stadig globalisert verden, der mennesker flytter på seg og har med røtter og kulturelle skikker fra ulike verdensdeler. Det byr på vanskelige dilemmaer. Saken med den muslimske læreren er ikke noe unntak. I møte med disse dilemmaene faller vi ofte i forsvarsposisjon, og ser på vår levemåte som fasitsvaret.

Hadde jeg rukket hånden min til den muslimske læreren, hadde det ikke vært gøy å la hånden stå hengende i luften. Det hadde vært flaut, fordi jeg ikke hadde fått den responsen jeg er vant med. Men det å holde hånden på hjertet og nikke til svar er også en måte å hilse på, selv om vi ikke er vant til det. Det er også en måte å vise respekt på, selv om vi ikke er vant til det.

Selv om noe er høflig i et land, er det ikke sikkert vi hadde vært komfortable med å gjøre det.

Folk har ulike behov for nærhet og avstand. Noen roper «jeg er en «hugger»» og kaster seg over folk for å gi dem en klem, mens andre synes ikke det er så komfortabelt med nærkontakt. Et åpenbart eksempel var da Trond Giske skulle gi klem til Jens Stoltenberg. Han klemmer bare damer, sa statssekretær Torbjørn Giæver Eriksen for å forklare hvorfor Stoltenberg trakk seg unna Giskes forsøk på nærhet. Hva vi velger å gjøre med våre kropper og hvem vi slipper inntil, bør være opp til oss selv. Selv om noe er høflig i et land, er det ikke sikkert vi hadde vært komfortable med å gjøre det.

I den afrikanske stammekulturen Masai er det uhøflig om du ikke spytter på dine bekjentskaper. Hvis jeg var et sted der det ble forventet, håper jeg det hadde vært greit om jeg sa ifra at jeg ikke vil bli spyttet på selv om det er en vennlig gest i deres kultur. Skal man tro alle som reagerer på den muslimske lærerens fraværende hånd, ville de gladelig mottatt spyttet! Dem om det, men vi bør kunne forvente en viss grad av tilpasning fra begge parter i en situasjon der håndhilsing oppstår.

En skole skal være arena for læring, hvor elever skal lære at det finnes en verden utenfor Norge, der ting gjøres annerledes. Elever skal lære å tenke kritisk. Det er ikke slik at måten vi har gjort ting på i alle år, er den eneste riktige måten. Skolen skal være en plass elever lærer toleranse og medmenneskelighet.

Rektor bør heller spørre seg selv hva hun lærer elevene sine ved å sparke en lærer som hilser på kvinner på en annen måte enn det vi er vant til. Hun lærer dem at det ikke er rom for å være annerledes, men at det finnes én kulturell sannhet: Menn skal håndhilse på kvinner. Det er den eneste måten å hilse på. Det er den eneste måten man viser respekt på.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden