Debatt

Slik kan bompengene brukes mer fornuftig

Jon Georg Dale (Frp) gjør rett i å ta grep mot svulmende bompengepakker, skriver Hein Berdinesen og Gunvar Mikkelsen.

Bilde: Kjetil Ree/ Wikipedia

Haugalandspakken er et kroneksempel på at de nye retningslinjene for bompenger ikke kommer én dag for tidlig.

Samferdselsminister Jon Georg Dale (FrP) er blitt møtt med kritikk etter at samferdselsdepartementet sendte ut nye retningslinjer for bompengepakker; retningslinjer som tydelig sier at det ikke er greit å øke takstene eller å forlenge innkrevingsperioden hvis bompengeinntektene blir lavere enn beregnet eller hvis byggekostnadene blir høyere enn beregnet.

Etter vår mening er den noe ulne kritikken lite berettiget. De nye retningslinjene kommer ikke én dag for tidlig.

Bompengepakken Haugalandspakken står som et godt eksempel:

Haugalandspakken (2009-2023) er en utbyggings- og finansieringsplan som tar sikte på utvikling av transportsystemet på Haugalandet i Rogaland. Med bakgrunn i at denne lenge har vært underfinansiert som en følge av store kostnadssprekker på flere av prosjektene, har styringsgruppen helt siden 2016 ønsket seg en takstøkning – en takstøkning som for øvrig omtrent vil tilsvare en fordobling av nåværende bomtakster, men som foreløpig fortsatt er til behandling i Vegdirektoratet.

Mange veiprosjekter i Haugalandspakken har allerede blitt tatt ut av prosjektporteføljen som en følge av den anstrengte økonomien.

Hovedproblemet har altså vært at kostnadsestimatene som er blitt presentert for styringsgruppen i Haugalandspakken, har vært altfor lave, om man sammenligner med den endelige prislappen. De økte kostnadene kan nok skyldes flere faktorer. Men to faktorer som er blitt trukket frem i den lokale bompengedebatten er urealistisk lave kostnadsanslag fra Statens vegvesen, sammen med prosjekter som har est ut etter hvert som de har materialisert seg.

Det dårlige samsvaret mellom teori og virkelighet har naturligvis medført at kommunepolitikerne føler at de har fått lite igjen for bompengene sammenlignet med hva de i sin tid ble forespeilet fra Statens vegvesen. Dette har i sin tur altså ledet til et ønske både fra styringsgruppen og fra flertallet i de aktuelle kommunestyrene om en kraftig økning i de lokale bompengesatsene.

Men er det egentlig riktig at det er bilistene som skal ta ekstraregningen for at vegvesenet ikke evner å presentere realistiske kostnadsestimat for styringsgruppen og kommunestyrepolitikerne? Det åpenbare svaret på dette spørsmålet er nei.

Dette nei-et er åpenbart fordi det er systemet i seg selv som har sviktet. Da er ikke løsningen mer kake, men heller at vegvesenet lærer seg å komme med realistiske estimater for hva som kreves for å bake kaken.

Man behøver ikke å være prinsipiell motstander av bompenger for å se at dette systemet trenger ganske kraftige forbedringer.

En løsning på denne systemsvikten, i tillegg til de grepene som samferdselsministeren nå har tatt, vil være å få eksterne nytte- og kostnadsberegninger for alle prosjekter i bompengepakker. Får man ikke slike eksterne vurderinger på banen, blir det fort bukken som passer havresekken:

Vegvesenet er interesserte i at det blir bygget mest mulig vei, og «lokker» derfor kommunestyrepolitikere med prosjekter som både har tvilsomme nytte- og kostnadsberegninger.

Et kroneksempel i så måte er det mest omstridte veiprosjektet i Haugalandspakken, nemlig omkjøringsveien Åkra sør – Veakrossen (fv. 47) – et prosjekt som aldri ville blitt bygget uten bompenger. Dette prosjektet er ikke bare kontroversielt fordi det vil ødelegge svært mye dyrket mark, natur og turområder, men også når det gjelder nytte- og kostnadsanalysene. Her blir det bukken og havresekken igjen; ledende kommunepolitikere i Karmøy ønsker prosjektet velkommen, og vegvesenet har tidligere gått langt i å love en realisering av prosjektet (som en motytelse for at Karmøy kommune ble med i Haugalandspakken).

Når det da er vegvesenet som både bestiller kostnads- og nytteberegningene, gir svaret seg selv: Nytten estimeres til høy og kostnadsberegningene ved prosjektet har som forventet ikke økt de siste årene.

Det er likevel nå økt motstand mot prosjektet lokalt (FrP og Venstre snudde i saken i fjor), og vårt håp er at kommunevalget til høsten vil reflektere noe av denne motstanden.

Et siste grep som samferdselsministeren kan gjøre for å forhindre at bompengepakker eser ut, særlig når det gjelder tidsomfang, er å forhindre bompengeselskapene i å ta opp store lån for stadig å finansiere nye prosjekter – særlig når innkrevingsperioden går mot slutten. Per 31.12.17 hadde Haugalandspakken ca. 625 millioner kr i gjeld, samtidig som de hadde ca. 607 millioner kr i omløpsmidler.

Grunnen til at Haugalandspakken tar opp store lån samtidig som de har mye penger på bok, er etter alt å dømme for å kunne realisere det omstridte prestisjeprosjektet Åkra sør – Veakrossen. Både ordfører i Karmøy og en representant fra vegvesenet har nemlig hevdet at omkjøringsveien er så godt som fullfinansiert (den er estimert å koste ca. 700 millioner kroner). Det de imidlertid ikke har nevnt, er at omkjøringsveien i praksis altså er finansiert ved hjelp av lånte penger.

Den høye gjeldsgraden så sent i den 15-årige innkrevingsperioden kan fort medføre at det settes i gang flere prosjekter enn det vil være penger til når innkrevingsperioden er slutt, og at man således blir nødt til å forlenge innkrevingsperioden.

Derfor er det viktig at det så fort som mulig settes et fornuftig tak for hvor mye gjeld denne typen bompengepakker kan ha, særlig når den planlagte innkrevingsperioden går mot slutten.

Det er alt i alt svært positivt at samferdselsministeren nå kommer på banen og setter noen begrensninger for bompengepakkene. Disse endringene, sammen med en strengere kontroll med hvordan bompengene blir brukt, og en bedre kontroll med gjeldsgraden til bompengeselskapene, burde egentlig vært innført for lenge siden. Det kan ikke være slik at bukkene bare kan forlange mer havre når sekken er tom, til prosjekter som mangler både uavhengige kostnads- og nytteberegninger.

Man behøver ikke å være prinsipiell motstander av bompenger for å se at dette systemet trenger ganske kraftige forbedringer – også flere enn de som samferdselsministeren nå har satt i verk.

Lokale bompengepakker er nemlig bukken og havresekken satt i system, der det er bilistene som betaler for det meste av havren.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden