Nyhet

Slik overstyrer Stortinget Regjeringen

Bilde: John Erling Blad / WIkipedia Commons [CC BY-SA 2.5]

Minerva har gjennomgått Stortingets anmodningspraksis og dokumentert omfang og eksempler.

I løpet de siste to fullførte stortingssesjonene 2015-2016 og 2016-2017 har Stortinget fattet oppunder ett tusen anmodningsvedtak. Volumet i antallet anmodningsvedtak er det høyeste noen norsk regjering noensinne har måtte forholde seg til.

Antallet anmodningsvedtak har blitt kritisert for å skape uklare ansvarsforhold og gi dårligere beslutninger av blant andre Kristin Clemet i en kronikk i Aftenposten. Det høye antallet har også blitt forsvart av Anders Skyrud Danielsen i en kommentar i Minerva. Hans begrunnelse for dette er ikke at det høye antallet vedtak i seg selv er uproblematisk, men at Regjeringen selv har skapt situasjonen ved å opptre uklokt overfor Stortinget.

Hva er et anmodningsvedtak?

Enkelt forklart er et anmodningsvedtak en tilsynelatende høflig instruks fra Stortinget til Regjeringen som rent juridisk sett trolig ikke er bindene (dette er gjenstand for en statsrettslig debatt), men som politisk sett kan være det på grunn av en regjerings avhengighetsforhold til stortinget under parlamentarismen.

Denne praksisen er ikke normal i parlamentariske demokratier og kan sies å være et særtrekk ved den norske parlamentarismen med tradisjoner tilbake til 1800-tallet.

Antall vedtak – en historisk oversikt

At det fattes anmodningsvedtak er således ikke noe nytt, men omfanget er nå større enn noensinne. Figuren nedenfor viser utviklingen i antallet anmodningsvedtak tilbake til stortingssesjonen 1999-2000.

Grafen viser utviklingen i antallet anmodningsvedtak per stortingssesjon tilbake til 1999. Fra og med 2006 er det også ført oversikt over antallet vedtakspunkter.

 

Ut fra grafen kan man lese at anmodningsvedtak var svært sjeldent under den rødgrønne flertallsregjeringen, men har vært vanligere under mindretallsregjeringer herunder Bondevik I (1999-2000), Stoltenberg I (2000-2001), Bondevik II (2001-2005) og Solberg I (2013- ). Alvorlighetsgraden i slike vedtak har historisk sett vært svært varierende. Blant annet stilte Kjell Magne Bondeviks første regjering kabinettspørsmål og gikk av etter å ha fått fattet et anmodningsvedtak mot seg om utbygging av gasskraftverk i 2000.

Er anmodningsvedtak problematisk for demokratiet?   

Om dette finnes det flere syn. En av de som har uttalt seg mest kritisk er tidligere statsminister for Høyre Kåre Willoch, som har omtalt vedtakene som «skadeverk mot parlamentarismen».

En mildere kritikk av praksisen har blitt fremmet av regjeringsadvokat Fredrik Sejersted som i et intervju med bladet Stat og Styring først og fremst uttrykker bekymring for antallet vedtak som Stortinget nå fatter.

– Når antallet (vedtak) nå har eksplodert til over 400 enkeltinstrukser i året, så er dette et nytt fenomen i vår statsskikk. Dette reiser naturlige spørsmål om hvor langt regjeringen skal anse seg forpliktet til å etterleve det enkelte vedtak, for eksempel i saker der vedtaket ikke er presist formulert, eller der det krever tiltak som ikke er forsvarlig utredet, eller som ikke har budsjettdekning, sa han til Stat og Styring i vinter.

En annen relevant problematisering av praksisen er at vedtakene som ikke regnes som juridisk bindene for regjeringen, likevel oppfattes som politisk forpliktende for Regjeringen som er avhengig av Stortingets velvilje. Dette kan potensielt skape svært komplekse situasjoner om Stortinget skulle fatte anmodningsvedtak som ber regjeringen bryte loven.

Som Minerva tidligere har omtalt kan en slik situasjon oppstå i forbindelse med Stortingets behandling av luftambulansesaken. Her er det fremdeles er uklart om et privat forslag fra Bjørnar Moxnes (Rødt) om si opp ny kontrakt om leveranse av luftambulansetjenester og gå tilbake til gammel leverandør vil få flertall. Skulle forslaget få det vil stortinget i praksis ha instruert regjeringen om å bryte loven om offentlig anskaffelser og det gjeldende EØS-regelverket for slike innkjøp.

Eksempler på vedtak fra nyere tid

Årlig leverer statsministeres kontor en melding til Stortinget om oppfølgingen av anmodningsvedtakene. Årets melding er på 166 sider og kan leses her. Et utdrag av noen av anmodningsvedtakene kan leses nedenfor:

Vedtak nr. 55, 17. november 2016

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det enkelte Nav-kontor får økt handlefrihet og myndighet, og at man forsterker arbeidet med økt vekt på styring gjennom oppnådde resultater og mindre detaljstyring av virkemidler og aktiviteter.»

Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 61, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre at ventetiden for tiltaksplasser går ned og at ventetiden for tiltaksplasser omtales i statsbudsjettet for 2018.»

Vedtak nr. 618, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle ATV-kontor får et familiemandat i løpet av planperioden.»

Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 55, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ansettes sosialpediatere ved alle barneavdelinger på norske sykehus.»

Vedtak nr. 579, 18. april 2017

«Stortinget ber regjeringen i budsjettproposisjonen for 2018 fremme forslag som gir større forutsigbarhet for langsiktige bistandssatsinger på særskilte sektorer som helse, utdanning, næringsutvikling, landbruk/matsikkerhet, miljø/klima/fornybar energi, inkludert regnskogsatsingen og likestilling.»

Vedtak nr. 628, 28. april 2016

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav til at helsetjenesten skal gi alle kvinner i reproduktiv alder som skal starte opp i LAR, grundig informasjon om LAR-behandling og graviditet. Kvinner i LAR som ønsker å få barn, må få tilbud om hjelp til nedtrapping av LAR- medikamenter, men det understrekes at det må gjøres individuelle vurderinger av konsekvensene av en eventuell nedtrapping.»

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden