Kommentar

Slutt på personskattelettelsene

Regjeringen lar være å senke personskatten, og øker avgiftene. Og de har fremdeles rom for økte offentlige utgifter. De øker nok enda mer når KrF og Venstre har sagt sitt.

Bilde: Hans Kristian Thorbjørnsen / Høyre [CC BY-ND 2.0]

Siv Jensen gir ingen lettelser i personskatten neste år, og øker avgiftene. Men rom for solide økninger i overføringer til blant annet kulturen har hun funnet. Det er nok en prioritering folk flest setter pris på.

De blå partiene har gått til valg på fortsatt (moderate) skattelettelser, og det følger de opp i statsbudsjettet. Men for folk flest er det lite å hente. Ja, mange vil få netto økninger i skatter og avgifter.

Hovedgrepet på inntektssiden i årets budsjett er, som ventet, å følge opp skatteforliket om næringsbeskatningen. Satsen på næringsinntekt reduseres fra 24 til 23 prosent. Det gir en lettelse på 2,7 milliarder kroner påløpt (det vil si når full effekt nås, noe som skjer i 2019). Et par andre justeringer betyr at netto lettelsen i næringsbeskatningen er marginalt lavere.

For personinntekt senkes satsen tilsvarende, men som i inneværende år, tas det aller meste av dette inn igjen ved å øke den nye trinnskatten på bruttoinntekt. På personinntekt gjøres det også en del andre justeringer. Det tas inn 285 millioner kroner ved å avvikle skatteklasse 2 (som egentlig bare KrF er for, men det kan jo hende at de får fredet denne også i år gjennom budsjettforhandlingene), og 750 millioner gjennom innstramninger i fradragene for kost og losji. Samlet er skattelettelsen i personinntekt 2 – to – millioner kroner.

Så vil kanskje Siv Jensen vise til tabeller i budsjettet som viser at de fleste får et par-tre hundrelapper i skattelettelse. Men disse tabellene tar ikke med effekten av en del av disse endringene, blant annet det med kost og losji. I realiteten vil de som ikke rammes av disse innstramningene få ubetydelige lettelser i personlig inntektsskatt, mens de som rammes av dem, vil få skatteøkning. Samlet altså null.

De siste årene har regjeringen enten økt fradraget i formuesskatten eller senket satsen. I år skjer ingen av delene. Fradraget holdes fast på 1.480.000 nominelt. For dem som har sin formue i bolig vil altså boligprisutviklingen avgjøre om de får mer i formuesskatt. Så langt ligger boligprisene litt høyere enn på samme tid i fjor, men med nedadgående tendens. Det gis en netto påløpt lettelse på 765 millioner i formuesskatten, men dette er i sin helhet knyttet til at ”rabatten” for aksjer og driftsmidler øker fra 10 til 20 prosent.

Samlede avgifter øker med 467 millioner kroner. På avgiftssiden er det store grepet å øke den lave satsen i momsen fra 10 til 12 prosent, noe som gir 675 millioner i økte inntekter. Den lave satsen omfatter blant annet kultur, transport og overnatting, og ble økt fra 8 til 10 prosent i 2016. Vi får se om denne økningen overlever budsjettforhandlingene.

På bilavgiftsiden tar regjeringen inn 460 millioner ekstra gjennom å endre systemet for el- og hybridbiler, noe som særlig rammer tunge biler som Tesla, men gir tilbake 600 millioner gjennom omlegging av årsavgiften.

Ellers skjer det forbløffende lite på avgiftssiden. Her blir det helt sikkert endringer i budsjettforhandlingene.

Oppsummert: Folk flest får ingen lettelse i inntektsskatten og må betale noe høyere avgifter. Dersom vi ikke regner inn det klare mindretallet som betaler formuesskatt til gruppen ”folk flest”, må disse altså betale litt mer til statskassen neste år, dersom Siv Jensen får det som hun vil.

Så vil hun, eller  ihvertfall statsminister Erna Solberg si at bruken av oljepenger over statsbudsjettet må begrenses (mer om det i en senere artikkel). Regjeringen har likevel funnet rom for klekkelige utgiftsøkninger på mange områder. Et eksempel som sikkert vil glede Siv Jensens velgere er den økte bevilgningen til kulturformål med 4,6 prosent, eller 354 millioner kroner (se s. 18). Det er vanskelig å se at den kraftige økningen i kulturbudsjettene som den rødgrønne regjeringen sto for, og som den såkalte blå regjeringen har videreført, har vært til nytte for andre enn dem som mottar subsidiene. Men utgiftsveksten fortsetter ufortrødent.

Men hei, Frp-velgerne er sikkert glade for å betale litt mer i moms for å finansiere eksperimentelt teater, nytt Munch-museum i Bjørvika og videoinstallasjoner på Høstutstillingen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden