Slutten for verneplikten

De prinsipielle, operative og økonomiske utfordringene med den nye «allmenne verneplikten» er såpass omfattende, at det er svært usannsynlig at ordningen vil bestå i sin nåværende form.

Publisert Sist oppdatert

De prinsipielle, operative og økonomiske utfordringene med den nye «allmenne verneplikten» er såpass omfattende, at det er svært usannsynlig at ordningen vil bestå i sin nåværende form.

Stortinget vedtok i går nødvendige lovendringer for å gjøre verneplikten gjeldende for både menn og kvinner. Dermed vil det første årskullet med kvinnelige vernepliktige bli innkalt til førstegangstjeneste fra og med 2016. Da idéen om å utvide verneplikten til også å omfatte kvinner ble lansert i de politiske partiene våren 2013, ble endringsforslaget omtalt som en innføring av «kjønnsnøytral verneplikt». Etter hvert ble det etablert et langt mer kjønnsnøytralt, og i Norge gammelt begrep, nemlig «allmenn verneplikt».

Prinsipielt er innføringen et stort steg i riktig retning. Det er ikke noen gode grunner i dagens Norge til at bare menn skulle ha plikt til «i en viss Tid at værne om sit Fædereland, uden Hensyn til Fødsel eller Formue», som det heter seg i Grunnlovens §109. I det likestilte Norge anno 2014 er det bred folkelig og politisk støtte for at verneplikten, om den skal finne sted, bør være lik for begge kjønn.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS