Slutten for verneplikten
De prinsipielle, operative og økonomiske utfordringene med den nye «allmenne verneplikten» er såpass omfattende, at det er svært usannsynlig at ordningen vil bestå i sin nåværende form.
De prinsipielle, operative og økonomiske utfordringene med den nye «allmenne verneplikten» er såpass omfattende, at det er svært usannsynlig at ordningen vil bestå i sin nåværende form.
Stortinget vedtok i går nødvendige lovendringer for å gjøre verneplikten gjeldende for både menn og kvinner. Dermed vil det første årskullet med kvinnelige vernepliktige bli innkalt til førstegangstjeneste fra og med 2016. Da idéen om å utvide verneplikten til også å omfatte kvinner ble lansert i de politiske partiene våren 2013, ble endringsforslaget omtalt som en innføring av «kjønnsnøytral verneplikt». Etter hvert ble det etablert et langt mer kjønnsnøytralt, og i Norge gammelt begrep, nemlig «allmenn verneplikt».
Prinsipielt er innføringen et stort steg i riktig retning. Det er ikke noen gode grunner i dagens Norge til at bare menn skulle ha plikt til «i en viss Tid at værne om sit Fædereland, uden Hensyn til Fødsel eller Formue», som det heter seg i Grunnlovens §109. I det likestilte Norge anno 2014 er det bred folkelig og politisk støtte for at verneplikten, om den skal finne sted, bør være lik for begge kjønn.
Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-
Bestill her
