Politikk

Snakk om norske verdier gjør Mats Kirkebirkeland (H) flau

Mats Kirkebirkeland er Høyrepolitiker og en vaskeekte EU-entusiast.

Bilde: Høyre

Vararepresentanten til Stortinget ønsker at vi skal snakke mer om europeisk kulturarv og mindre om det særegne norske.

Vararepresentant Mats Kirkebirkeland (Høyre) skapte en viss furore da han på Stortingets under en debatt om regjeringens EU-strategi holdt et flammende innlegg for den europeiske kulturarven.

Fredag leverte han også følgende spissformulering på trykk i Dagbladet: «Vi kan takke Europa for det meste av det i dag som regnes som norsk kultur og norske verdier», skrev Kirkebirkeland, som også er rådgiver i tankesmien Civita.

– Jeg har lenge irritert meg over at når vi skulle bygge opp vår nasjonale identitet, så valgte våre nasjonsfedre innlandsbonden som symbol på det norskeste av det norske. Det har preget kulturen vår og vi har blitt litt innesluttet. Jeg som er fra kysten, Bergen, tenker at Vestlandet og kystbonden er vel så norsk som innlandsbonden. Hadde man valgt kystbonden med vikingtradisjonene, hanseatene og handelen langs hele kysten så tror jeg mentaliteten hadde blitt annerledes og mer åpen.

Jeg ville heller snakket om norske verdier som en del av den europeiske idetradisjonen, fremfor å fremstille det som noe helt særegent.

– Norsk kultur hviler mye på den europeiske kulturen, men vi understreker hele tiden likevel vår annerledes. Jeg synes vi har mye å takke europeisk kultur for, med de tanker og ideer som har formet vårt land.

– Du snakker norsk kultur ned og europeisk kultur opp?

Pinlig

– Hva synes du da om Linda Hofstad Helleland i ditt parti som snakker varmt om norske verdier?

Utspill om vafler og brunost fra Høyre-statsråd Linda Hofstad Helleland er pinlig ,mener Mats Kirkebirkeland (H).

Martin B. Andersson / Kulturdepartementet

– Jeg synes nesten det blir litt pinlig. Jeg ville heller snakket om norske verdier som en del av den europeiske idetradisjonen, fremfor å fremstille det som noe helt særegent.

– Er det en motsetning her mellom det urbane Høyre og distrikts-Høyre?

– En viss motsetning er det mellom by-Høyre og bunadshøyre. Det er ingen tvil om at Oslo og det urbane Høyre vil gå i en mørkeblå retning i økonomisk politikk, men er også mer verdiliberale. Mens flertallet i Høyre ikke vil gå like langt i hverken verdispørsmål eller økonomisk politikk.

– Du fremstår som en EU-evangelist. Hvordan blir man det?

– Det er jo din benevnelse. For min del startet det egentlig med et kjærlighet til vestlig og europeisk sivilisasjon og fant fort ut at de ideene, oppdagelsene, vitenskapen og fornuften som har sprunget opp er overtrufne, normativt sett. Det er fantastiske ideer for å styre et samfunn.

– Men da tenker du på de lange linjene bakover?

– Ja, men i forlengelsen av det så har det sakte men sikkert gått opp for meg hvor viktig EU er. Jeg var mer EU-skeptisk tidligere i min ungdom, men har fått større forståelse for at EU beskytter det liberale demokratiet og ideene som har sprunget ut av det. Det er jo et under at det liberale demokratiet overhodet overlevde. I dag ser jeg på EU som et bolverk mot illiberale krefter både i og utenfor EU.

Endret syn

– Du har endret syn? Hva skjedde?

– Jeg har nok forandret syn etter at jeg flyttet til Oslo. Det har nok handlet om at jeg ved å være i Bergen så blir man mot sentralmakt av natur og hvert fall anti-Oslo, samtidig var jeg nok mer konservativ før. Det er vel ikke så mange som vet det, men jeg var faktisk var støttemedem i FpU fra jeg var 15-16-til jeg ble 17-18.

– Mange i FpU er jo særdeles liberale?

– Da var jeg jo også liberal, men til en viss grad sans for tanken om motmakt til eliten.

– For mitt inntrykk er jo at i Unge Høyre er EU-entusiasme en del av morsmelken?

– Jeg ble heldigvis med i Høyre i voksen alder, i ungdomspartiene er det jo en viss indoktrinering, selv om man forhåpentlig har tatt et riktig og godt begrunnet valg når man melder seg inn.

Artikkelen fortsetter under lenken. 

– Jeg er fremdeles for EU, men et EU som er demokratisk ansvarlig

Skeptisk

– Hva mener du da om utviklingen mot føderalisering av EU?

– Det er hvert fall grunn til å være skeptisk til utviklingen. Her er det jo også intern uenighet i EU. I forhold til hvor mye makt Det europeiske skal ha og med de føderale ideen Emmanuel Macron tar til orde for, så er det noe de fleste i Høyre er mot eller har et litt mer pragmatisk syn på. Men for Høyre som et markedsvennlig parti, så er jo de fire frihetene en manifestasjon av markedsøkonomien.

–  Også fri flyt av arbeidsinnvandring?

– Min far er og min bestefar var murer og jeg har jobbet som murer i min oppvekst. Det er en lønnskonkurranse som bidrar til en lavere lønnsvekst i de mest innvandringsutsatte bransjene, så er spørsmålet hvor problematisk det er. Her i Oslo mener jeg det har gått for langt, hvor man har altfor høy andel utenlandske og har altfor mye svart arbeid.

– Så er det en annen situasjon for resten av landet, man kan ikke bruke Oslo som eksempel på alt annet. Da jeg var 15-16 var det kun norske murere som jobbet i samme murerbedrift som min, nå er det også et par fra Litauen og Polen. Det er nesten ingen nordmenn som har sluttet. Dette er altså i Bergen, en storby i norsk sammenheng. Så arbeidsinnvandring trenger ikke være negativt.

– Men hvorfor skal Norge være arbeidskontor for Polen og Litauen?

– Vi skal jo gjennom store utbygginger av infrastruktur og mangler folk som kan bygge, så uten en eller annen form for ventil vil disse prosjektene bli dyrere og dyrere. Prisen på arbeidskraft er jo hovedgrunnen til at prosjektene i Nasjonal Transportplan sprekker. Så vi er nødt til å ha en arbeidskraftsventil. Det tar tid å utdanne nye gravemaskinsjåfører osv., men gjennom arbeidsinnvandring fra EU kan man lette litt på trykket ved konjunkturer.

– Så du vil ha arbeidsinnvandring fordi det lønner seg for staten og næringslivet?

– Vi får mer for pengene, ja. På samme måte som at i stedet for å produsere biler, importerer vi de fra Kina. Det blir en form for spesialisering og bidrar til at når vi får flere som arbeider i Norge, blir det produsert flere broer og flere hus, vi pusser opp og vedlikeholder mer. Dette hadde ikke vært mulig uten å kunne trekke på arbeidskraftsressurser uten for eget land.

– Det høres jo litt ut som du bekrefter stereotypien om at Høyre vil ha arbeidsinnvandring fordi det lønner seg for de rike?

– Det er en riktig beskrivelse, gitt at man definerer middelklassen i Norge som rike, og det er det jeg prøver å forklare. Det lønner seg for middelklassen og oppover, men så anerkjenner jeg at for visse grupper som kanskje ikke er produktive nok og som grenser mot å komme på trygd, så er det ikke sånn.

Totalen blir positiv

– Det er vel heller ikke bra om man vil ha asylsøkere og flyktninger i jobb? De taper vel ofte i konkurransen med øst-europeisk arbeidskraft?

– Hvis man skal ta på alvor integreirngsløftet fra Jeløyaplatformen, så er det klart at innvandring fra Øst-Europa ikke bidrar til sysselsetting av innvandrere fra ikke-vestlige land. Det ser man jo også i økningen av sysselsetting på 2000-tallet, det har stort sett vært gjennom arbeidsinnvandring.

– Men det at norsk ungdom må jobbe på 7-Eleven i stedet for i byggenæringen mener du er helt OK?

– Jeg forsvarer det fordi totalen blir positiv. Så er det jo likevel mange norske ungdommer som har fått en fot innenfor disse bransjene. Også er det jo sånn at selv om noen faller i lønn, er det andre som kan bli ledere og mellomledere og får bedre betalt gjennom arbeidsinnvandringen.

– Hva tenker du om EU-skepsisen som utbrer seg i en del øst-europeiske land og nå i Italia?

– Det er naturlig gitt integrasjonshastigheten som har vært i EU, det har gått raskt, kanskje spesielt etter den kalde krigens slutt. Med stadig nye innlemmelser så har man kanskje antatt at befolkningen skulle spise og kjøpe dette, og det har de også gjort, så får du finanskrisen og flyktningkrisen og da får du et et backlash når folk oppdager hvor integrert vi faktisk er.

– Du mener det har gått for fort?

– Jeg tror man nå må senke hastigheten.

Ønsker hard brexit

– Trumps tidligere rådgiver Steve Bannon sa nylig at de som stemmer på EU-skeptiske og innvandringsskeptiske partier bare vil ta landene sine tilbake. Hva tenker du om det?

– Jeg mener han tar helt feil. Jeg kan virkelig ikke se hva slags overnasjonalitet som er så negativt for de landene sett opp mot det positive med overnasjonalitet. Jeg kan ikke skjønne at de skulle ville ofre det ved å gå ut av EU eller at det er i befolkningens interesser. Men om de ønsker å gjøre som britene, må de for all del gjøre det.

– Hva tenker du om Brexit, støtter du EUs harde linje i forhandlingene med britene?

– Ja, du kan ikke shoppe deler av et EU-medlemskap. Om britene får full markedstilgang uten arbeidsinnvandring ville de gjøre det veldig attraktivt for mange andre land og da vil EU kunne disintegreres. Da risikerer man et mindre slagkraftig EU, som disintegreres . Det er bekymringsfullt med tanke på Kinas vekst og utfordringene i våre nabolag.

– I intervju med Minerva sier Janne Haaland Matlary at hun mener EU har fraveket subsidaritetsprinsippet og at man i alt for stor grad legger saker på et føderalt nivå, når de kan løses nasjonalt eller regionalt. Hva tenker du om det?

– Jeg er for en viss grad av regionalisering og ønsker mest mulig lokalt demokrati. Problemet da er at vi i Norge og i Europa vil vi få større forskjeller mellom regionene, noe nordmenn i hvert fall ikke tåler. Nå har vi jo en utjevningspolitikk som kommer fylker som Finnmark til gode. . I USA har man jo et system hvor delstatene står relativt fritt, i forhold til skattenivå har de for eksempel store friheter. Det har man også i tyske delstater. Så er det klart at også jeg på lang sikt ønsker et føderalt Europa, slik som statene i USA, men det har gått for fort.

Da jeg var på en studietur til EU-parlamentet merket jeg at vi hadde mange felles referanserammer, selv om det var nasjonale forskjeller.

– Det klassiske motargumentet mot føderalisering er at man i USA til tross for stort mangfold har en nasjonalfølelse som mangler i Europa…

– Jeg ser selvsagt språkbarrieren, men om to eller tre generasjoner er engelsk andrespråk for de fleste. Man vil etter hvert som globaliseringen siger frem få en mer felles identitet. Det som peker i den retningen er at vi allerede har en global kultur med Youtube, spill, gaming og Netflix. Gjennom globaliseringen får man felles kulturelle referansepunkter.

Generasjonsmotsetninger

– Da jeg var på en studietur til EU-parlamentet merket jeg at vi hadde mange felles referanserammer, selv om det var nasjonale forskjeller.

– Hva tenker du om sånne som meg som ikke ønsker å bli en del av et nytt og globalt vi? Er vi bakstreverske og gammeldagse.

(…)

– Du får lov å si hva du vil, jeg blir ikke sur.

– Det er jo frivillig hva slags kultur man ønsker å forbruke.

– Tenker du at motsetningene mellom de som ikke vil ha globalisering og de som ønsker dette er et generasjonsfenomen?

– Ja, i stor grad.  Min generasjon har aldri opplevd kald krig. Aldri opplevd en totalitær trussel, vi har levd i Norge i en markedsøkonomi og kjenner ikke noe annet økonomisk system.

– Kan det være at din generasjon milleninials ikke gjenkjenner en totalitær trussel når de står overfor den? Som med flyktningekrisen?

– Det er det ingen tvil om. Min generasjon forstår kanskje ikke at det å integrere innvandrere også kan være vanskelig.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden