Minerva Debatt

Snik-snakk

Den plutselige iveren etter å finne ut om FrP er et populistisk parti var meget populistisk.

Den plutselige iveren etter å finne ut om FrP er et populistisk parti var meget populistisk.

Det er ikke rart at det blir mange omkamper etter valget. I politikken er ikke alt tapt selv om valget er det. Ikke overraskende da at Kolberg og Lysbakken kastet seg ut i snik-snakket. Det var jo en god sak mens det var nyhetstørke om regjeringsforhandlingene og enda en mulighet til å påvirke dem. Dessuten var det en gylden anledning gitt av internasjonale medier. Snik-snakket var en snakkis en stakket stund inntil Kristin Clemet påpekte at Kolberg selv hadde snakket om islamisering som problem, og det i 2010 – mens snik-islamiseringen var snakket om i 2008.

Det som er problematisk ved alt dette er at lite er ordentlig problematisk. Det jeg finner mest problematisk er at snik-snakket kunne få så stor oppmerksomhet og at presumptivt seriøse politikere og pressfolk kastet seg på.

ABB-leken
Internasjonal presse var interessert i Norge sist gang i 2011 og 2012, dvs. da terroristen angrep og da han ble dømt. Verdens verste massemorder er norsk, og det var en verdensnyhet, spesielt fordi Norge ellers er et mønsterbruk mht. fred, politikk og velstand. Da det var valg i 2013, var vinklingen selvsagt: en link til siste oppslag måtte til. Det kunne ikke vært «ABB var i Frimurerlogen», «ABB gikk på Oslo Handelsgym» eller som nå, «ABB tar kurs i statsvitenskap» fordi nyhetsverdien av dette er laber. Det måtte bli «ABBs parti ble valgvinner».

Ingen av de nevnte institusjonene har noen rolle i ABBs tilknytning til dem – bortsett fra Logen, som har inntakskrav. Men selv der vil ingen rettferdig person anse Logen som et sted man har noe felles med ABB, tvert i mot. At han forsøkte seg som FrPer en stund, inntil han fant ut at her var det altfor liberalt og demokratisk for ham, hefter like lite ved FrP som hans skolegang eller losjemedlemskap.

At internasjonale medier valgte vinklingen, er derimot logisk. At norsk UD vasket sine hender, er det ikke – særlig når regjeringen nå er å betrakte som et forretningsministerium som ivaretar nasjonens interesser og ikke driver politikk. Den skal administrere på vegne av det nye flertallet i Stortinget, og burde ha reagert med å korrigere medienes kobling mellom partiet og ABB.  Ingen her hjemme anser ABBS korte medlemskap i FrP som noe bør hefte ved partiet. Dette burde også UD ha gjort klinkende klart gjennom sine utestasjoner.  I stedet kommenterte tidligere utenriksminister Støre saken med at FrP ikke kan klage. De har seg selv å takke, høyrepopulister som de er.

Venstre – og høyrepopulister
Så i stedet for å gjøre kort prosess med internasjonale mediers vinkling, grep politiske aktører i SV og AP anledningen til å ‘analysere’ om Frp er et høyrepopulistisk parti. Politiske merkelapper er ofte normativt ladet. Her til lands er det f eks ganske kult å være ‘radikal’ men litt suspekt å være ‘konservativ’. Det er i seg selv interessant, men hva som er helt sikkert, er at å være ‘populistisk’ er negativt, også for reelle populister. Noen hadde derfor stor interesse av å drive debatten. Det som ble utelatt, var jo at SV, et parti med åtte år i regjering, også er et populistisk parti – det stod gjerne på plenen og demonstrerte mot sin egen regjering, det står for enkle løsninger på kompliserte problemer og trives ikke med kompromisser: politikk er best når det er det umuliges kunst.

Den plutselige iveren etter å finne ut om FrP er et populistisk parti var meget populistisk.

Snik-islamisering og islamisering
Men rosinen i pølsen var snik-snakket. Her hadde Frps partileder faktisk snakket om faren for snik-islamisering av Norge engang i 2008. Dette var i forbindelse med opptøyene i Rosengård i Sverige hvor det finnes et parallellsamfunn. Kanskje skulle hun ha brukt Kolbergs begrep, islamisering? Det er jo mer direkte. Uansett var begrepet tatt ut av sin kontekst, som så ofte i politiske skinndebatter. Da jeg ble statssekretær i 1997 var det på nyhetene at jeg hadde skrevet at det er mye natur og lite kultur i Norge. Jeg ble helt paff – hva var dette? Det var et sitat fra en artikkel hvor konteksten var Norges perifere geografiske posisjon og store naturområder, men som løsrevet sitat ble det en kritikk av Norge.

Det samme gjelder snik-islamiseringsoppstyret. Hensikten er ikke at noen nå våger debatten om hva borgerskap i det liberale demokratiet Norge krever. Hensikten var å sette et negativt stempel på FrP og ved det å kunne påvirke regjeringsforhandlinger gjennom å delegitimere partiet mest mulig.

Slik sett var snik-snakket ikke snikksnakk.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden