Sokrates måtte dø

Den demokratiske staten Athen dømte med rette filosofen til døden.

«Skyldig. Døden.» Da Sokrates i år 399 f. Kr. ble dømt til døden av fem hundre medborgere i det demokratiske Athen, ble en rekke fortellinger satt i gang. Den viktigste, fortellingen om sannhetskjemperen som ble knust av mobben, fant en begavet formidler i Sokrates’ elev Platon. Det er Platons Forsvarstale (Apologia) som er hovedkilden vår for rettssaken, og Sokrates kommer der rimelig godt utav det. Selv om han ble dømt av sine medborgere, vant han tross alt saken for ettertiden.

Nationaltheatret setter for tiden påny opp monologen Sokrates’ forsvarstale – friskt oversatt av Terje Nordby. For de som har sett Toralv Maurstads imponerende fremførelse, eller har lest talen, virker det antakelig underlig at Sokrates endte opp med å måtte drikke malurten. Men hvis vi undersøker anklagene bak de offisielle anklagene, kan det være at vi også i dag konkluderer med at Sokrates måtte dø.