Kommentar

Solberg sier en ting, gjør det motsatte

Erna Solberg skriver at hun legger frem et budsjett for fremtiden. I virkeligheten skyver hun problemene foran seg, som vanlig, mener Jan Arild Snoen.

Bilde: Hans Kristian Thorbjørnsen

Statsministeren sier at veksten i offentlige utgifter over tid bør være mindre enn veksten i økonomien. Under hennes styre skjer noe helt annet.

Erna Solberg har en kronikk i DN i dag med den solbergske tittelen «Et budsjett for fremtiden».  Jeg bet meg merke i den andre setningen:

«Et bærekraftig velferdssamfunn sikres best ved at veksten i økonomien over tid er større enn veksten i offentlige utgifter».

Ja, dette har alltid vært god Høyre-politikk og en av grunnene til at jeg på slutten av 1990-tallet siden meldte meg inn i partiet. Men jeg har oppdaget at statsminister Erna Solberg ikke egentlig mener dette, i noen annen betydning enn gode og uforpliktende ønsker som høres fint ut i en landsmøtetale.

La oss heller se på hva Solberg faktisk har gjort. I Nasjonalbudsjettet på s. 169 finnes en datatung tabell. Den viser at offentlige utgifters andel i 2013, det året Solberg ble statsminister var 44,0 prosent. Så gikk det bratt oppover, til en topp i 2016 på 50,8 prosent.

For 2019 anslås offentlige utgifter til 48,8 prosent av BNP, nesten fem prosentpoeng høyere enn da Solberg tok over.

Noe av dette skyldes skarpt fallende oljepris, og det er riktig å øke utgiftene midlertidig når slikt skjer. Men da må man også redusere dem igjen når det er gode tider. er det gode tider. Oljeprisen er igjen god og den økonomiske veksten anslås til 2,7 prosent neste år. Likevel: For 2019 anslås offentlige utgifter til 48,8 prosent av BNP, nesten fem prosentpoeng høyere enn da Solberg tok over (2014-budsjettet).

Noen vil kanskje innvende at det urimelig å sammenligne med 2014, siden dette er «Stoltenbergs budsjett», lagt frem høsten 2013. Men dersom det er slik at det er umulig å endre budsjetter i løpet av noen måneder, betyr det at de alternative budsjettene som legges frem egentlig er posering, som ikke er alvorlig ment. Og viktigere – Solberg-regjeringen viste at det faktisk var mulig. Den nye regjeringen rakk til og med å øke utgiftene for 2013 med bortimot en milliard, ved å bryte med parlamentarisk praksis i forbindelse med nysalderingen. Det var vel en slags «signeringsbonus» for Nydalen-kameratene.

I alle år der Solberg har sittet ved makten, har statens utgifter som andel av BNP vært høyere enn toppunktet under Jens Stoltenbergs åtte foregående år. (Lange trender finnes hos SSB).

Vi kan altså slå fast at statens andel av BNP øker kraftig under en Frp-Høyre-regjering. Nedgangen i gode tider er langt fra nok for å oppveie oppgangen i dårlige tider.

Handlefriheten brukt på utgiftsøkninger

Som jeg skrev om på mandag prioriterer denne regjeringen å øke utgiftene fremfor å gi skattelettelser. Bare 13 prosent av handlingsrommet har gått til skattelettelser i Solberg-perioden, og andelen er synkende. Som Haakon Riekeles påpekte, har riktignok bruken av oljepenger flatet ut de to-tre siste årene, etter kraftig økning foregående år.

Der jeg skiller lag med Riekeles er at han mener denne utflatingen innebærer ansvarlighet, mens jeg mener at de normale/gode tidene burde medføre en nedgang i oljepengebruken. Subsidiært: Dersom man ville opprettholde det høye nivået på oljepengebruk, burde en langt større del av den økonomiske handlefriheten blitt brukt på skattelettelser, ikke ytterligere økning i offentlige utgifter, som vi vet vil være vanskelig å reversere.

Pusterommet før eldrebølgen ikke utnyttet

Dette er særlig viktig fordi den store driveren for økte offentlige utgifter fremover, eldrebølgen, ikke har slått skikkelig inn enda. Andelen eldre (over 67 år) i forhold til de i yrkesaktiv alder falt faktisk en del fra omkring 1990 inntil for få år siden, og har fremdeles ikke nådd det gamle topp-punktet.

De store etterkrigskullene er nylig blitt pensjonister, og vil ganske snart nå 80 år, med påfølgende kraftige økning i helserelaterte utgifter. Perspektivmeldingen fra i fjor viser et stort gap i statens inndekning fremover. Det blir vanskelig å unngå at offentlige utgifter spiser en stadig økende del av kaka, selv om Oljefondet hjelper oss.

«De gode tidene må brukes riktig», skriver Solberg i ingressen i DN-artikkelen. Men Solberg-regjeringen har ikke brukt det pusterommet den utsatte eldrebølgen har gitt til å holde offentlige utgifter i sjakk. Hverken dette eller Solbergs tidligere budsjetter er «et budsjett for fremtiden». Dette er budsjetter som skyver problemene foran seg, fordi Solberg ikke vil eller makter å stoppe statens voksende appetitt.

Dette er ikke Høyre-politikk. Jeg meldte meg derfor ut av Høyre i 2016.

Fra forsiden