Politikk

– Søreide har blitt spilt inn på en dårlig banehalvdel

Stortinget - Høring om forsvarsmateriell 27. november 2015

Bilde: Stortinget / Flickr.

Illojale offentlige tjenestemenn er et demokratisk problem og skader de politiske prosessene, mener IFS-forsker Anders Romarheim.

I sommer publiserte nettstedet Aldrimer.no det som hevdes å være en nesten ferdig forskerrapport om Heimevernets fremtidige struktur og omfang fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Nettstedet har også tidligere publisert en rekke lekkasjer. For eksempel kunne nettstedet presentere hovedkonklusjonene i Landmaktutredningen i juni i år.

– Jeg er alvorlig bekymret over nivået på lekkasjer fra forsvar, politi og sentraladministrasjon, sier forsker Anders Romarheim ved Institutt for Forsvarsstudier. Han har sittet i sekretariatet i det regjeringsoppnevnte Sikkerhetsutvalget, som leverte sin innstilling i fjor.

Anders Romarheim.

Institutt for forsvarsstudier.

– Fordi lekkasjene er taktisk innrettet for å trenere prosesser som er på vei til å bli landet i disfavør av de som lekker. Det er gjennomgangsmelodien gang etter gang, og de som lekker, lekker vanligvis kun det som gagner deres sak offentlig. Slik tvinger de myndighetene, regjeringen, sentraladministrasjonen og tidvis Stortinget til å kommentere saker på et ufullstendig grunnlag, sier Romarheim til Minerva.

– Regjeringens alternativ blir da enten å lekke resten eller ikke å kommentere, men da fremstår det som du har noe å skjule. Og det har man jo for så vidt, da ingen vil kontinuerlig ha ut alle detaljene om interne prosesser. På illojalt vis spiller lekkerne prosesseierne på bakfoten og i ytterste konsekvens utgjør dette et demokratisk problem der offentlige tjenestemenn og ansatte ikke respekterer at de er underlagt regjeringen.

– Svekker dette statsråd Ine Marie Eriksen Søreide?

– Jeg tror ikke det svekker henne så mye internt i forsvaret, for der har du et mindretall som på partisansk vis utfordrer forsvarets ledelse, departementet og politisk ledelse. De som lekker på denne måten er et mindretall og jeg tror mange i forsvaret i likhet med meg er opprørt over at det benyttes som taktisk maktmiddel i vanskelige prosesser der mye står på spill. Men utenfor forsvaret har statsråden gjennom tidvis sjofelt spill blitt spilt på inn på en dårlig banehavldel, ja, sier Romarheim.

– Hun må forsvare seg i stedet for å fronte egne saker?

– Ja, dette tar kapasitet og er agendasettende og legger føringer for ordskifte, sier Romarheim.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Lekkasjenettsted

Et av nettstedene som ofte publiserer slike lekkasjer er Aldrimer.no, som drives av journalist og forfatter Kjetil Stormark.

– Journalistisk er det innenfor, men jeg er skeptisk til en forretningsmodell som belager seg mye på lekkasjer av graderte dokumenter. Jeg er skeptisk til deler av det som foregår på Aldrimer.no. Andre ting som foregår der gjør nettstedet til en arena for å diskutere forsvarspolitikk, og det er uproblematisk. Men når premissene forkludres, får vi tidvis en annen forsvarsdebatt enn den vi burde hatt, sier Romarheim.

Redaktør Kjetil Stormark avviser kritikken.

– Anders Romarheim legger til grunn en altfor endimensjonal analyse. Lekkasjer er et velbrukt virkemiddel også fra regjeringen og statsapparatet, eksempelvis fra neste statsbudsjett. Han synes også å legge til grunn en forutsetning om et velfungerende statsapparat, der staten på en tilfredsstillende måte løser sitt viktigste oppdrag som går ut på å ivareta innbyggernes sikkerhet. Slik er det dessverre ikke, sier Stormark til Minerva.

– Hva gjelder lekkasjer av graderte dokumenter, bør det rimeligvis også slås fast at vi ikke er alene, sier Stormark.

– Dersom man er en bekymret borger på innsiden av disse systemene, er et av de ytterst få virkemidlene man har tilgjengelig, å spille på mediene. Det er vårt samfunnsansvar å belyse kritikkverdige forhold. Her er formidling av lekkasjer av graderte dokumenter en forsvinnende liten del av den jobben vi gjør. En god del av den informasjonen vi mottar og sitter på, blir heller ikke publisert. Vi foretar alltid grundige redaksjonelle vurderinger av hva vi skal gjengi offentlig.

Stormark sier at Aldrimer.no ikke er et lekkasjenettsted, men at de driver kritisk og undersøkende journalistikk som det synes å være et sterkt behov for i norsk offentlighet.

– Hva gjelder lekkasjer av graderte dokumenter, bør det rimeligvis også slås fast at vi ikke er alene. Både Klassekampen, Dagbladet, NRK, TV 2, Aftenposten og andre medier har i tur og orden hatt den type nyhetssaker. Årsaken til det kan man ha ulike vurderinger av, påpeker Stormark.

– Min vurdering er at Norges forsvarsevne og viktige saksforhold innenfor norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk bør belyses sterkere, og at det er mange bekymrede mennesker også internt i statsapparatet. Det bør fortelle oss noe. Svaret på det er ikke å forsøke å løpe maktens ærend, slik jeg får inntrykk av at Romarheim her prøver å gjøre, men heller å lufte ut og sørge for en bredere og mer grundig debatt der offentligheten får tilgang til mer og ikke mindre informasjon. Slik er det dessverre ikke i dag. Altfor mange av beslutningsprosessene foregår nesten utelukkende bak lukkede dører, sier Stormark.

Bekymret

Stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H) deltar ofte i debatter om forsvarspolitikk. Han mener som Romarheim at lekkasjene er alvorlige.

Hårek Elvenes.

Stortinget.

– Det er grunn til å være bekymret. Hvis lekkasjene stammer fra personer som er ansatt i Forsvarsdepartementet eller underliggende etater, så er det alvorlig hvis man bruker tilgangen til konfidensiell og hemmelig informasjon til å promotere egne politiske standpunkter i offentligheten, sier Elvenes til Minerva.

– Opplever du at lekkasjene svekker de politiske prosessene?

– Nei, det gjør jeg ikke. Men det kan være fragmenter i et saksområde som gjør at helheten ikke kommer frem. Så lekkasjene kortslutter det formelle saksbehandlingssystemet.

– Svekker det Ine Marie Eriksen Søreide som statsråd?

– Nei, det vil jeg ikke si, avslutter Elvenes.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden