Sorteringssamfunnet, hva er problemet?

Vi bør være kritisk til bioteknologiske nyvinninger når de forsøker å forbedre mennesket selv.

Publisert

Vi bør være kritisk til bioteknologiske nyvinninger når de forsøker å forbedre mennesket selv.

Flere dagsaktuelle debatter om bioteknologi følges av begrepet «sorteringssamfunnet». Dette har vært gjenstand for både undring og harselas. Jeg har tidligere fått spørsmålet om hva som er galt med sorteringssamfunnet overhodet. Andre er mer i tvil om hva begrepet egentlig betyr. Jeg vil gjøre et forsøk på å vise implikasjonene ved en slik samfunnsutvikling.

Sorteringssamfunnet er definitivt overskygget av store moralske paradokser. Det er derfor min påstand at flesteparten som stiller spørsmål om hva problemet med det er, heller ikke har fått klart nok for seg hva det er. Sorteringssamfunnet kjennetegnes av at samfunnet direkte eller indirekte fremhever noen menneskelige egenskaper som bedre enn andre. Enten av hensyn til menneskene selv, foreldrene eller samfunnet. Tanken bak dette er nok i de fleste tilfeller velment. Det er ikke vanskelig å forestille seg at det kan være tøft å leve med en alvorlig, arvelig sykdom, for eksempel. Debatten om sorteringssamfunnet handler gjerne om to fenomener, bioteknologi og selektive aborter. Som vi etterhvert skal se, har bioteknologien trolig et potensielt større skadeomfang for samfunnsutviklingen enn selektive aborter. Dette er dog ikke tilstrekkelig for å konkludere med at selektive aborter er etisk uproblematisk. Skillet mellom de to debattene er heller ikke tydelig.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her