Debatt

Den sosialdemokratiske motoren er ikke død. Vi må bare få fart på den igjen.

Bilde: Chatham House/Wikipedia. CC BY 2.0.

Minerva presenterer mye god kritikk av Arbeiderpartiet, men bør ikke ignorere at det finnes en grunnleggende interessekonflikt mellom arbeid og kapital.

Minerva har nylig hatt en interessant artikkelserie om at Arbeiderpartiet mangler en generasjon ledere. Siden denne ikke har vakt debatt nok kaster Minervas skribent Aksel Fridstrøm en fakkel på likbålet når han i en kommentar påstår at problemet ikke bare er mangel på lederskap. Problemet er ifølge Fridstrøm at hele interessekonflikten mellom arbeid og kapital er passé.

Når sosialdemokratiet i Europa nå opplever en oppslutningskrise er det fordi hele arbeiderbevegelsens politiske plattform er i ferd med å gå ut på dato. Både i miljøspørsmål og i innvandringsdebatten, eksemplifiserer Fridstrøm, vakler angivelig Arbeiderpartiet fordi de rett og slett ikke har noen ideologisk motor i politikkutviklingen.

Motortrøbbel

Fra et annet perspektiv kan man innvende at Arbeiderpartiets vakling ikke skyldes at den ideologiske motoren er for gammel, men at man ikke har holdt den ved like. Konflikten mellom arbeid og kapital er fortsatt reell. Bare spør sjømannen som rederiet leier inn, journalisten som luftes, legene som jobber 12-timers skift, flyktningen som ikke får jobb, vaskehjelpen som outsources, juristen som digitaliseres bort eller funksjonæren som må jobbe ubetalt overtid.

Arbeidet gir folk verdighet og midler til å overleve, men det er også der vanlige folk kan bidra til det store felleskapet.

Når det gjelder klima og innvandring må vi ta et lite historisk sveip for å illustrere hvorfor motsetningsforholdet mellom arbeid og kapital også er relevant i disse spørsmålene og hvordan man ved å ta utgangspunkt i denne konflikten igjen kan få et sosialdemokratisk ideologisk kompass som fungerer.

Felles interesser

Da arbeiderbevegelsen organiserte seg og de første sosialdemokratiske partiene ble grunnlagt, lå det en teoretisk analyse til grunn som sa at fellesinteressene mellom arbeidere over landegrensene var sterkere enn den mellom arbeidere og kapitalister innenfor samme land.

På den ene siden blir sosialdemokratene presset av best-i-klassen-idealister fra SV, MDG og til dels Venstre.

Fridstrøms analyse treffer på disse politikkområdene fordi norske sosialdemokrater i likhet med sosialdemokrater i andre land i stor grad har forlatt sin opprinnelige internasjonalisme og førsøker å løse internasjonale problemer som innvandring og klimaspørsmålet innenfor rammeverket til nasjonalstaten. Internasjonalismen ble første gang forlatt da tyske sosialdemokrater stemte for krigsbevilgningene til første verdenskrig og brøt med den enigheten som fantes mellom sosialdemokratene i Europa om at man ikke skyter på sine arbeidskamerater fra andre land.

Da man etter annen verdenskrig skulle gjenoppbygge økonomiene, var sosialdemokratene klare på at fri handel kunne skape verdier og en sterk nasjonalstat skulle fordele verdiene. Men dette siste ser seg vanskeligere å gjennomføre fordi elitene og kapitalen er langt mer mobile enn nasjonalstatene. I mange land får dermed økonomiske eliter diktere skattebetingelser, arbeidslivspolitikk og av og til utenrikspolitikken. Lokal politikk har lite å bidra med i møte med global økonomi.

Selv om det eksisterer internasjonale organisasjoner og avtaler, er det ingen tvil om det er nasjonalstaten utgjør hovedrammeverket for politikkutformingen til dagens sosialdemokrater. Da stiller man seg lagelig til for hugg innenfor politikkområder som er internasjonale i sin karakter, herunder også innvandring og klimapolitikk.

På den ene siden blir sosialdemokratene presset av best-i-klassen-idealister fra SV, MDG og til dels Venstre. De legger nasjonalstatens rammeverk til grunn, men mener at Norge bør gjør mer enn andre og «gå foran» med et godt eksempel. På den andre siden presses sosialdemokratene av høyrepopulister som, litt karikert, hevder at det Norge gjør som nasjonalstat innenfor feltene klima og innvandring uansett ikke har betydning i den store sammenhengen. Derfor bør norske interesser settes først.

For de mange, ikke de få

Den sosialdemokratiske identiteten har historisk vært basert på et ønske om å være solidarisk og realpolitisk til samme tid. Da kan man ikke insistere på å løse internasjonale problemer innenfor en nasjonal ramme. I stedet ender man opp med vingling og dobbeltkommunikasjon.

I gamle dager kalte man det arbeiderklassen. Jeremy Corbyn kaller det pedagogisk «The Many, not the Few

I og med at denne krisen ikke har rammet norske sosialdemokrater alene, men også svært mange andre sosialdemokratiske partier, er det på tide å sette seg sammen og utmeisle en ny internasjonalistisk realpolitikk i vanlige folks interesser. Vi har tidligere skrevet om hvordan dette kan se ut på feltet arbeidsliv og implisitt i spørsmålet om arbeidsinnvandring. De som leser dette tilsvaret og etterlyser konkret forslag, henvises dit.

Når stadig flere synes det er vanskelig å få nok fritid, når folk som jobber i tunge yrker må jobbe lengre og få mindre i pensjon enn de som sitter på kontor, når digitaliseringen kan ta hundretusener av jobber uten at noen har en idé om hvordan vi skal erstatte dem utenom å etablere en lavtlønnet tjenerklasse, da har vi et samfunn som kunne trengt et parti som kjempet for friheten og mulighetene til de mange av oss som ikke tilhører det rikeste sjiktet.

I gamle dager kalte man det arbeiderklassen. Jeremy Corbyn kaller det pedagogisk «The Many, not the Few.» Det betyr ikke at man skal løpe rundt og verne arbeidsplasser, men man må ha en politikk som gir alle som jobber og de som av en eller annen grunn ikke kan jobbe en likere del av samfunnets store kake.

Den ideologiske motoren som kunne hjulpet Arbeiderpartiet til å bli mer konsistent i innvandringssaker, miljøsaker, helsesaker, skolesaker, ja kanskje til og med kultursaker, er ikke død. Man må bare få fart på den igjen.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden