Politikk

Spådom: Det blir regjeringsskifte

Bilde: Flickr.com / Arbeiderpartiet

Jeg setter pengene på Støre. Da får jeg i det minste finansiert gravølet.

Jeg skulle først skrive en sak om hvorfor valget ville ende med regjeringsskifte, til tross for de siste ukers bevegelser på meningsmålingene.

Det ble imidlertid etterhvert et uansvarlig standpunkt siden flere meningsmålinger nå viser borgerlig flertall, noe som i seg selv ikke er så rart. Valgkampen har vært renset for faktiske politiske saker, og venstresiden har mislyktes i å overbevise folket om at vi behøver en ny regjering, kanskje fordi nesten hele Norge er skjønt enige om at økonomien og arbeidsmarkedet går i riktig retning.

Å argumentere for regjeringsskifte ville derfor fremstå som krampekontrært, tenkte jeg, i hvert fall når forholdene tilsier at jeg sannsynligvis tar feil. Jeg vurderte derfor å gjøre om store deler av saken og nyansere meg for å slippe å dumme meg ut.

Men det er kjedelig, og jeg tror faktisk ikke det holder helt til mål. Jeg tror – i kamp mot stadig flere meningsmålinger – at venstresiden vinner. Her er begrunnelsen:

Syltynt mulig flertall til de borgerlige

Høyre blir målt veldig jevnt på meningsmålingene i september og ligger an til å få 44 mandater. Fremskrittspartiet er mer ujevne, og måles til alt fra 24 til 31 mandater. Et gjennomsnitt av mandatberegningen per meningsmåling er 26,8. Siden partiet varierer så mye, er 27 mandater et fornuftig anslag. Hvis vi går ut fra disse gjennomsnittene, behøver regjeringen 14 mandater fra Kristelig Folkeparti og Venstre.

KrF har i likhet med Ap gjort det stadig dårligere de siste ukene, og det er ikke sikkert at Knut Arild Hareide klarer å holde partiet over sperregrensen. Det er et usikkerhetsmoment man må ta med, men som jeg har inntrykk av at få tenker på. Krf har gjort en dårlig valgkamp, har flørtet med den røde fienden, men mister likevel flere velgere til venstresiden enn til høyresiden sammenlignet med forrige stortingsvalg. Vi kan likevel anta at Krf kommer over sperregrensen, og at partiet vil bidra med maksimalt åtte av de 14 nødvendige mandatene, slik gjennomsnittet i september har vist.

 KrF må gjøre det minst like godt som på meningsmålingene, og Venstre må håpe på det samme.

Venstre har nylig hatt en liten oppgang på meningsmålingene, og det er sannsynlig at en del høyrevelgere vil gi sin taktiske stemme til partiet. Jeg tror de taktiske stemmene avgjør, siden Venstre tradisjonelt sett har de minst lojale velgerne og derfor ikke så mange flere kjernevelgere å mobilisere. På siste sammensatte fylkesmåling ligger Venstre på 4,37 prosent og åtte mandater, noe som også sammenfaller med gjennomsnittet deres for septembermålingene. Med 4,37 prosent er det likevel usikkert om de får syv eller åtte mandater.

La oss uansett anta at Venstre kommer over sperregrensen og får åtte mandater. Da er tallene være klare: (71 mandater fra H + Frp) + (16 fra V + Krf) = Borgerlig regjering. Dessverre er det ikke så enkelt. Hvis Venstre kommer over sperregrensen, så vil de få en del utjevningsmandater (mest sannsynlig fire). Hvor tar partiet dem fra? Johan Giertsen hos Pollofpolls.no opplyste meg om at de mest sannsynlig tas fra begge blokker, altså to fra hver. Venstres nettobidrag blir da fem mandater.

Dette er ukontroversielle antakelser. Høyre kan få et par flere eller færre mandater, og det samme kan Frp, men de bør begge tippe i riktig retning, og ikke bare ta stemmer fra hverandre. KrF må gjøre det minst like godt som på meningsmålingene, og Venstre må håpe på det samme. I så fall ligger det an til et syltynt borgerlig flertall på 85 mandater.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Intet nytt fra venstrefronten?

Det skisserte resultatet forutsetter at det ikke skjer ting på venstresiden, noe det fort kan gjøre. For det første gjør Arbeiderpartiet (Ap) det alltid bedre på valgdagen enn på meningsmålingene. Hvis man ser på valgkampinnspurten de siste tiårene, ser vi en klar trend: Bortsett fra ved valget i 2001, har Ap alltid gjort det bedre enn meningsmålingene tilsier.

Ifølge Pollofpolls.no ligger Aps gjennomsnitt på meningsmålingene i september på 26,9 og 48 mandater. Med bare ett eller to mandater mer vil et borgerlig flertall spoleres. Arbeiderpartiets voldsomme fall fra juli til august har flatet ut, og det er absolutt sannsynlig at de gjør det bedre ved valget enn på dagens meningsmålinger.

I så fall har MDG derfor en god mulighet til å komme over fire prosent.

Hvis Miljøpartiet De Grønne kommer over sperregrensen, er alt tapt. De vil hoppe fra to eller tre mandater til syv. Da kan borgerlig side miste to-tre nye mandater, siden partier som så vidt kommer over sperregrensen, som nevnt tar mandater fra begge sider.

Men hvor sannsynlig er det at MDG kommer over sperregrensen? Ifølge gjennomsnittet på meningsmålingene ligger de an til å få 3,8 prosent og tre mandater. Det er likevel notorisk vanskelig å måle småpartier i vekst. Hvilket meningsmålingsinstitutt gjør dette best? Her må vi ta inn en teknisk komponent fra meningsmålingene.

Hos InFact (VG) gjør MDG det veldig godt og ligger på 4,4 prosent per i dag. Forskjellen fra de andre instituttene er at InFact vekter mot 2015-valget. Meningsmålinger vektes ved å se hvor mange i utvalget som sier de stemte på parti X, og så sjekke om dette samsvarer med hvor mange som faktisk stemte på parti X i forrige valg, for å få et representativt utvalg. Fordelen med InFacts strategi er at instituttet vekter mot et valg som er nærmere i tid, mens ulempen er at kommunevalg ikke er det samme som et stortingsvalg. For et parti som MDG, som er ungt og på vei oppover, tror jeg imidlertid at anslag blir mer presise ved å vekte mot valg nærmere i tid.

I 2013-valget endte MDG på 2,8 prosent, mens de i 2015 fikk 4,2. Det er derfor mulig at de andre meningsmålingene undervurderer partiets oppslutning. I så fall har MDG derfor en god mulighet til å komme over fire prosent.

Det skal nevnes at InFact var det instituttet som traff nest best i 2013-valget, kun slått av Gallup.

InFact skiller seg også fra og de andre instituttene ved at målingene langt oftere viser rød-grønt flertall. Som Bernt Aardal har vist, så er InFacts anslag for Høyre og Frp lavere enn gjennomsnittet hos de andre store instituttene. Samtidig har InFact en tendens til å vise høyere oppslutning til Ap og SV, senest i dag når VG melder om kjempetall for SV – forøvrig et høyere resultat enn hva som forklares av «skjevfordelingen» fra vektingen.

Hvilken vektingsmetode som totalt sett gir mest nøyaktig resultat, er derfor vanskelig å si, men det skal nevnes at InFact var det instituttet som traff nest best i 2013-valget, kun slått av Gallup.

Gravøl fra Betsson

Når man legger sammen usikkerhetsmomentene, er det langt fra tydelig at det blir borgerlig flertall til tross for et knapt overtak på meningsmålingene.

Jeg tror usikkerhetsmomentene som står i veien for et fortsatt borgerlig flertall, er større enn for motsatt side. Forhåpentligvis tar jeg feil, men alt blir mer interessant med en klar spådom: Jeg setter pengene mine på Støre som vår neste statsminister. Da får jeg i det minste finansiert gravølet.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden