Høyre må begeistre byene

Høyres politikk trengs for faktisk å få gjennomført et grønt skifte, skape flere jobber og gi barn gode oppvekstsvilkår i byene. Høyres byprosjekt handler om fremtidsoptimisme og løsninger på folks hverdagsproblemer. Men skal vi få flere til å gi sin stemme til Høyre, må partiet også bli flinkere til å løfte frem de politiske spørsmålene som er særlig relevante for byene.

Da er det viktig å huske på at «folk flest» bor enten i eller i nærheten av en by. Når politikere de siste par årene har snakket om «vanlige folk», har man ofte fått inntrykk av at de aller fleste av dem bor ganske langt utenfor allfarvei. Slik måtte det bli når Arbeiderpartiet prøvde å vinne tilbake velgere de hadde mistet til Senterpartiet. Men omtrent to millioner mennesker bor i de ti største kommunene i Norge. Og i byene er det noen særskilte utfordringer som skiller dem fra distriktene. De som bor der, fortjener at noen løfter deres saker.

Mange av utfordringene er knyttet til transport og infrastruktur. Flere skal kunne velge kollektiv, sykkel og gange for å komme seg frem.

Knapphet på areal gjør at kommunene har utfordringer med å planlegge for både bolig- og for næringsutvikling. Det gjør det også vanskelig for næringslivet å skape flere jobber. Denne knappheten gjør det også vanskelig for mange unge å komme seg inn på boligmarkedet. En del av problemet er at det er for lite variasjon i boligmassen. Det er for eksempel mangel både på eneboliger og på nøkterne små leiligheter som passer for førstegangskjøpere uten særlig oppspart kapital.

Hvorfor handler storbypolitikk mest om storbyens skyggeside?

For å lykkes i byene må politikerne som skal styre, kunne svare på hvordan de vil sørge for god byutvikling. Da mener jeg det av og til kan bli et problem at storbypolitikken i for stor grad er gjennomsyret av alt som er vanskelig i de store byene.

ANNONSE

For all del: De store byene har ofte også store sosiale utfordringer. Det er ofte større forskjeller innad i en by, enn det er mellom byene distriktskommuner. Manglende integrering og rusproblematikk er eksempler på dette. Segregering, gjengkriminalitet, levekårsutfordringer, fattigdom er selvsagt store utfordringer som trenger konkrete løsninger.

Høyres svar til dette er:

• Billigere barnehage for de som trenger det mest.

• Mulighet for å delta i fritidsaktiviteter for barn i familier med lav inntekt.

• En god skole som utjevner forskjeller og gir alle barn like muligheter.

• Et inkluderende arbeidsliv hvor alle får delta.

Men disse spørsmålene truer også med å begrense hva bypolitikken handler om. Og derfor må vi ikke glemme å lytte til folks hverdagsutfordringer. Flertallet av de som bor i byer opplever heldigvis ikke store levekårsproblemer. Men de opplever likevel problemer som trenger Høyres politiske løsninger. Her er noen eksempler som blant annet er aktuelle for min hjemby, Trondheim:

1. Barnefamiliene må få mer fleksibilitet i småbarnsfasen.

Mange barnefamilier får problemer fordi systemet er for rigid når det handler om å få barnehageplass. Mange, særlig kvinner, tvinges ut i ulønnet permisjon i påvente av at barnet er gammelt nok til å få begynne i barnehagen. Det taper både den enkelte, og samfunnet på. Høyre ønsker derfor et mer fleksibelt barnehageopptak.

2. En skole hvor alle barn lærer og opplever mestring

Foreldre skal vite at barna deres får en god skole, hvor alle barn opplever mestring og lærer grunnleggende ferdigheter. Høyre er partiet som alltid setter kunnskap først. En god skole er det viktigste for å kunne utjevne forskjeller og legge til rette for at alle kan bli det de vil. Storbyene har et stort handlingsrom for å sette inn kvalitetshevende tiltak – og dette rommet skal Høyre ta.

3. Det trengs et mer variert boligmarked.

I flere store byer er boligtilbudet og -byggingen for ensidig. Det er behov for mer variert boligmasse som gjør at også familier kan bli boende i de store byene.

Samtidig er det vanskelig for mange å komme inn på boligmarkedet på grunn av høye boligpriser. Venstresiden vil forsøke å løse disse utfordringene med en såkalt tredje boligsektor. Et fritt boligmarked har tjent oss godt de siste 40 årene. Løsningen på utfordringene i boligmarkedet er hovedsakelig å bygge flere boliger.

4. Byene må planlegge for befolkningsvekst

Trondheim opplever nå at boligbygging og næringsutvikling stopper opp fordi kommunen ikke har sørget for at den kommunale infrastrukturen er på plass. Mangel på skolekapasitet er et eksempel. Manglende kommunal planlegging kan ikke sette stopper for utvikling av nye bydeler og nye arbeidsplasser.

5. Byene må ta en viktig rolle for å kutte klimagassutslipp

Når store deler av befolkningen bor i byer, står byene naturlig nok også for mye utslipp. Potensialet for kutt i klimagassutslipp i byene er stort. Vi må gjøre det mulig for folk å gå, sykle eller velge kollektivt til jobben. Samtidig må kommunene i større grad bidra til utslippskutt og teknologiutvikling gjennom offentlige innkjøp.

Kunstige motsetninger mellom god politikk for by og distrikt

De siste årene har det politiske ordskiftet vært mer preget av distrikter enn av byer. Særlig Senterpartiet har bidratt til å sette by og land opp mot hverandre. Det ønsker ikke Høyre å bidra til.

Tvert imot, distriktene vinner på at det finnes sterke byer som fungerer som motorer i sine regioner. Med sterke kunnskapsmiljøer som legger til rette for ny teknologiutvikling og nye arbeidsplasser.

Byene og hele landet vinner på at det finnes distrikter med produksjon av naturressurser.

Det er ingen motsetning mellom en politikk for å gjøre det bedre å bo i byen og en politikk som gjør det bedre å bo på bygda. Jeg tar med dette derfor ikke til orde for et byopprør. Høyre vil at flest mulig mennesker selv skal kunne velge hvor de skal bo og arbeide. Løsningen er ikke å sette by og bygd opp mot hverandre. Høyre ønsker politikk som er tilpasset byen eller kommunens virkelige behov. Først da er det mulig å bidra til reelle løsninger for dem som bor, eller ønsker å bo, der.