Politikk

– Spennet mellom industriarbeideren i Nord-Norge og AUF-eren er like stort som spennet mellom Frp og SV.

Bilde: Høyskolen Kristioania

Grunnlaget for mye av såkalte høyrepopulistiske partiers fremgang kunne ha blitt fjernet med et pennestrøk, ifølge Ketil Raknes.

Da Ketil Raknes foredro på seminar hos Landsorganisasjonen i Norge (LO) forrige uke, var et av poengene hans at venstresiden lett kunne ha demmet opp for det han karakteriserer som «høyrepopulistiske partier».

– Det beste venstresiden kunne ha gjort var å inngå et stort, nasjonalt forlik om innvandring, sa Raknes. Han poengterte at dette ville ødelagt grunnlaget for innvandringsskeptiske partiers eksistens.

Han mener mange av de som i dag stemmer på «høyrepopulister» like gjerne kunne tilhørt venstresiden.

– Det finnes et stort velgersegment som er på venstresiden i økonomi, men konservative i syn på innvandring og integrering.

Raknes sitt foredrag ble holdt i forbindelse med lanseringen av publikasjonen «Reclaiming Action» analyserer hvordan Danmark, Norge, Tyskland og Sverige har møtt den høyrepopulistiske utfordringen og hvilke lærdommer man kan trekke av det. Raknes har skrevet det norske casee-studiet, om Fremskrittspartiet.

Konstant dilemma

Raknes påpekte at Arbeiderpartiet lever i et konstant dilemma, mellom sine velutdannede velgere i storbyene, som typisk har innvandringsliberale holdninger og lavere utdannede arbeidsfolk, som gjerne er skeptiske til høy innvandring.

– Spennet mellom industriarbeideren i Nord-Norge og AUF-eren er like stort som spennet mellom Frp og SV, sa Raknes på seminaret i Folkets Hus.

– Spør du kynisk statsvitenskapelig kan det være lurt å ta hensyn til de lavest utdannede velgerne, sa Raknes.

Han mener samtidig man i liten grad risikerer å skyve noen fra seg ved å innta et mer innvandringskritiske standpunkt.

– Jeg har aldri hørt noen si de stemte SV fordi de ville ha en liberal innvandringspolitikk. De velgerne som er opptatt av liberal innvandringspolitikk, er mer opptatt av andre spørsmål.

Raknes påpekte samtidig at i møte med det han kaller «høyrepopulistiske partier» har ikke venstresiden så sterke kort.

–  Det SV kan gjøre er klassisk venstrepopulisme, ved å fremstille det som at det er de rike som er problemet.

Han påpekte at det å reflektere over hva det vil si å tilhøre en nasjonal identitet er en ny erfaring for de fleste i Vest-Europa. Han tror mye av dette ligger til grunn for innvandringsskeptiske partiers fremvekst, og avviser at det dreier seg om økonomisk politikk og  svekket privatøkonomi for vanlige folk.

– Det er ingen forskning som tyder på at det er riktig. Det er ikke økonomien som er den grunnleggende drivkraften. Det er hvordan man ser på innvandring. Så kan man si at disse velgerne burde forstått seg i klassetermer, ikke kulturelle termer.

Artikkelen fortsetter under lenken. 

Nostalgiens kraft

 Bedre i regjering

Raknes påpekte også at det han kaller høyrepopulister klarer seg bedre i regjering enn andre partier.

– Flere har sagt at  om man tar de inn i regjering, så kollapser de. Men mange av partiene har klart seg forbausende bra. Det de klarer, som få andre, er å sitte i regjering, men beholde en populistisk identitet.

Partiene mestrer kunsten å ha en fot inne og en fot ute.

– De er mindre sårbare for regjeringsslitasje enn klassiske konservative og sosialdemokratiske partier.

Ikke farbar vei

Han tror samtidig ikke det er en farbar vei å holde partiene utenfor, slik man prøver på i Sverige.

– Det man har av forskning tyder på at det kan fungere hvis partiet er lite og i en oppstartsfase. I det øyeblikket de har festet seg er det rent kontraproduktivt.

 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden