Spillet om bistanden

Bistanden har gått fra å være en politisk godtepose til å bli en politisk verkebyll.

Publisert   Sist oppdatert

Bistanden har gått fra å være en politisk godtepose til å bli en politisk verkebyll.

Norsk bistand har lenge vært i en unik situasjon. Enprosentmålet har sikret at bistandsbudsjettet alltid har økt i takt med bruttonasjonalinntekten. Dette har gjort at stadig nye land og utviklingsbehov har blitt tillagt Norges allerede omfattende bistandsportefølje. At Norges bistand nå skal «konsentreres» om 85 utviklingsland sier vel alt (spesielt ettersom en vel så nødvendig tematisk konsentrasjon uteblir).

Eksisterende bistandssatsinger har «overlevd» en rekke ulike regjeringer, ettersom kutt eller innstramninger ikke har vært nødvendig. Dette har spart mang en minister for mye bråk, både internt i forvaltningen og – ikke minst – eksternt i det politiske landskapet. I bistanden har nye regjeringer alltid hatt en kilde til godvilje og kredibilitet som man har kunnet drysse over sitt politiske prosjekt.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her