Nyhet

Nei, SSB, hytte-Norge er nesten helt kritthvitt

Hytte-Norge er relativt homogent, viser SSBs tall.

Bilde: Pixabay

Gjett: Hvor mange somaliere har eierskap til hytte? (Det er færre enn du tror.)

«Hytte-Norge er flerkulturelt», skrev Statistisk Sentralbyrå (SSB) nylig i en artikkel. «Selv om langt de fleste hytter eies av nordmenn er Hytte-Norge flerkulturelt», fulgte byrået opp.

Flerkulturelt?

Vel. Ikke hvis man ser litt bak tallene, og Minerva har fått tilsendt utdypende tall.

Ja, det er mange fra USA som er hytteeiere. Og fra Canada, Sveits, Danmark, Finland, Sverige, Storbritannia og Tyskland, i hvert fall hvis vi ser på andelen av de bosatte i Norge.

Ingen av dem når opp til nordmenn (selvsagt). Blant nordmenn har hele 12 prosent eierskap til hytte. Blant amerikanerne er tallet 8,5 prosent, og for kanadierne 7,1 prosent. Vi har som regel sans for svensker og dansker, men blant dem med landbakgrunn fra Danmark, er tallet bare 6,1 prosent, og for Sverige kun 5,4 prosent.

Hva så med de nye, store landgruppene?

1. januar 2017 bodde det eksempelvis 116 680 mennesker med landbakgrunn fra Polen i Norge. Og 43 705 fra Litauen, 33 652 fra Irak, hele 22 668 fra Syria, og 19 800 fra Afghanistan.

«Kun» 41 personer med landbakgrunn fra Kosovo har eierskap til hytte.

Tallene refererer da også til en svært vid definisjon av «landbakgrunn»: Det holder at man er født i utlandet eller har minst én forelder eller besteforelder med utenlandsk opprinnelse.

Alle de som har minst én somalisk besteforelder, har altså landbakgrunn fra Somalia. Og det er riktig så mange, omtrent like mange som det er innbyggere i Fredrikstad, nemlig 42 217 mennesker.

Men til saken: Hvor mange av dem har eierskap til hytte?

Det er ikke godt å si hva man kunne vente seg. Somalierne er nye i Norge. Til gjengjeld er de mange. Da er det annerledes med de med landbakgrunn fra Kosovo. De er ikke så mange, «bare» 16 752, men de har vært her lenge. Det har også i høyeste grad de 43 941 med landbakgrunn fra Pakistan.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

Svaret vil derfor kanskje overraske en smule

«Kun» 41 personer med landbakgrunn fra Kosovo har eierskap til hytte.

Pakistan: 57 personer.

Somalia: 2 personer.

Ja, riktig, bare to. Når jeg nevner tallet for en norsksomalier, begynner hun bare å le.

Det spiller altså ikke så mye rolle om innvandrerne bor i Norge i noen tiår. Det tar lang, lang tid før de blir en del av den norske hyttekulturen.

De skulle bare visst hva de går glipp av!

Ellers er tallene jevnt over lave: Polen: 619 (bare 0,5 prosent av de som er bosatt her). Litauen: 164. Irak: 36. Afghanistan: 10. Syria: 7. (Se figur for mange flere tall.)

Arv og alder

Er hytte-Norge er flerkulturelt, slik SSB påstod i tittelen sin?

Nei, det er det ikke. Hytte-Norge er relativt homogent, svært vesteuropeisk og i overveiende grad bestående av folk med landbakgrunn fra – ja, nettopp, Norge.

Jeg stiller spørsmålet til Vilni Verner Holst Bloch i SSB.

– Det ser det ut til at «Hytte-Norge er kritthvitt» er en like korrekt tittel?

– Begreper som «kritthvitt» eller «kullsort» ville vi nok ikke bruke, men vi hadde diskusjoner internt om tittel. Jeg tror at fallgruven er at når man nevner ordet «flerkulturelt», så tenker mange automatisk på «fremmedkulturelt». Her spiller kulturbegrepet på hyttekultur og hva man forbinder med hytteliv, og det varierer jo både i Norge, Norden og verden for øvrig.

«Annen landbakgrunn» er heller ikke noe folk flest forstår uten å få det forklart, sier Bloch.

– I artikkelen ser vi på hytteeiere bosatt i Norge, uavhengig av statsborgerskap eller årsak til innvandring. Personen trenger ikke selv å være innvandrer eller utlending, det kan være en norsk statsborger med norske aner i to generasjoner som er født i utlandet.

– Begreper som «kritthvitt» eller «kullsort» ville vi nok ikke bruke.

I en annen hytteartikkel så SSB på hytteeiere etter nasjonalitet, uavhengig av om de bodde i Norge eller ikke, forteller Bloch.

Og konklusjonen i den artikkelen: «97,5 prosent av hyttene er imidlertid eid av nordmenn.»

– Store landgrupper som pakistanere og kosovere har knapt hytter. Det ser altså ut til at man ikke i økende grad blir hytteeiere selv om man får flere år i Norge?

– Du har rett i at noen store landgrupper eier relativt få hytter. Noen av gruppene er relativt nye i Norge, andre begynte å komme i løpet av 70-, 80- og 90-tallet.

Flere forhold spiller inn, mener Bloch: innvandringsårsak, økonomiske forhold ved etablering i Norge, avstand til hjemland og forventninger fra slektninger om besøk eller pengestøtte.

– Vi har foreløpig ikke sett på hvordan hytteeierne har ervervet sine eierandeler, men svært mange har nok arvet hytter, og de er nok stort sett personer med norske aner. 57 prosent av de som eier hytte er 60 år eller eldre. Det tyder på at dette er en prosess som kan ta et par generasjoner.

Les også intervju med blant andre Shabana Rehman Gaarder, Sylo Taraku og Wasim Zahid om hytter:

«Det tok meg en mannsalder, men nå skjønner jeg greia med hytte!»

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden