Politikk

Stabile holdninger til innvandrere

Den store endringen i holdninger til innvandringen skjedde før 2009, men kontakten med innvandrere økt betydelig i fjor.

Bilde: Pixabay

SSBs undersøkelse av holdninger til innvandring og innvandrere viser små endringer fra i fjor, men nordmenn er blitt mer positive over tid.

Hvert år foretar Statistisk Sentralbyrå en spørreundersøkelse om ulike sider ved innvandrings- og flyktningpolitikken, og holdninger til innvandrere som gruppe. Årets undersøkelse ble tatt opp i første halvdel av august, og offentliggjort i morges. De samme spørsmålene er stilt siden 2002, slik at vi kan følge utviklingen over tid.

Det store bildet er at holdningene er blitt mer positive over tid, men at endringen på de fleste områder skjedde frem til 2008-09, for siden å flate ut. Unntaket er 2016-undersøkelsen, i kjølvannet av den store asylbølgen foregående vinter, som viste noe mer negative holdninger. I 2017 var nordmenn omtrent tilbake på nivået fra før unntaksåret, og det er bare små endringer fra 2017 til 2018.

Dette mønsteret gjelder blant annet hvorvidt innvandrere gjør en nyttig innsats i arbeidslivet, misbruker velferdsordningene, beriker det kulturelle livet og skaper utrygghet i samfunnet.

I flyktning-politikken er mønsteret litt annerledes. Her var det frem til 2013 en varierende, men noe fallende andel som ønsket at det skulle bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, og den lå stort sett over 40 prosent. Året etter falt andelen kraftig, og har siden holdt seg ganske stabil og under 30 prosent, med unntak av 2016.

I årets undersøkelse sier 15 prosent at det bør bli lettere å få opphold, 29 prosent vanskeligere, mens 53 prosent vil ha det som i dag. Mens det i 2002 var mer enn ti ganger flere som ville ha en strengere flyktningpolitikk enn dem som ville ha en mer liberal, er det nå dobbelt så mange. Men det er altså fremdeles flere som vil gå i en restriktiv enn i en liberal retning.

Figuren viser tre spørsmål om eget forhold til innvandrere, og som vi ser har det hele tiden vært en høy toleranse for innvandrere som hjemmehjelp eller nabo, mens skepsisen har vært større til inngifte i familien. Men her er skepsisen klart redusert over tid, med et merkbart utslag også fra i fjor til i år.

Det er også en merkbar økning fra i fjor i andelen som har kontakt med innvandrere.

Les også en fersk artikkel om mer liberale holdninger til innvandrere i Europa, og en sammenstilling av tidligere norske undersøkelser. 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden