Mediekritikk

Stadig mer til kultur

Aftenposten melder at kommunene bruker stadig færre driftsmidler til kulturformål. Deres egen kilde viser det motsatte.

Aftenposten melder at kommunene bruker stadig færre driftsmidler til kulturformål. Deres egen kilde viser det motsatte.

”Kulturen er taperen i Kommune-Norge” lyder avisens overskrift i går.

Ingressen følger opp:

”Kommunene har i løpet av de siste 12 årene brukt færre og færre driftsmidler på kultur, viser ny forskning fra det nasjonale forskningsinstituttet Telemarksforskning”.

I en ”faktaboks” oppgis følgende:

”Fra 2008 til 2014 har kommunenes utgifter til kultur sunket med 12 prosent. I samme periode har kommunens driftsmidler til idrett sunket med 49,9 prosent, mens andelen til bygging av kommunale idrettsanlegg og kulturbygg har økt med henholdsvis 148,8 prosent og 61,6 prosent. ”

Alt dette er feil.

La oss starte med utviklingen i driftsutgiftene. Siden journalisten Thea Storøy Elnan viser til ny forskning, går jeg ut i fra at dette er Telemarksforsknings notat fra 31. august, med tittelen ”Kommunenes kulturutgifter – oppdatert statistikk for perioden 2008-2014”. Her er alle disse tallene gjenkjennelige, om enn feil presentert. Hvor de 12 årene i ingressen kommer fra, vet jeg ikke, men jeg også sett på en rapport fra Telemarksforskning fra 2012 som har tall fra 2001 til 2010.

Først må vi oppklare hvordan vi regner endring i utgifter. Det dreier seg om utgifter pr. innbygger, og i faste kroner, men der man ikke anvender prisjustering etter den vanlige konsumprisindeksen, men en egen deflator for utgiftsveksten i kommunal sektor. Den siste er høyere, blant annet på grunn av et tungt innslag av lønnsutgifter. Grunnen til at man velger en slik deflator, er for å vise hvor langt pengene reelt sett ville strekke i kommunal sektor over tid. Dersom utgiftene ble holdt konstant justert for den vanlige inflasjonen, ville de altså fremstå som fallende.

La oss først se på utviklingen i driftsutgiftene i perioden 2008 til 2014. Lars Håkonsen som har skrevet notatet, skriver følgende om bruttoutgiftene:

”Hvis man er opptatt av hvor «god råd» en kommunal sektor har eller ikke har, er det brutto driftsutgifter som er mest relevante, siden bruttotallene viser den samlede utgiften som er brukt til de ulike formålene. ”

Bruttoutgiftene økte i perioden med 7,5 prosent. Til sammenligning økte kommunale driftsutgifter samlet med 7,0 prosent. Vi ser altså at kulturutgiftene økte, og at de økte mer enn andre utgifter.

La oss også se på netto driftsutgifter. Her kommer øremerkede tilskudd fra staten og brukerbetaling til fratrekk. Håkonsen skriver at nettoutgiftene som regel er ”den beste indikatoren på kommunenes egne prioriteringer mellom ulike formål.” Nettoutgiftene økte med 4,8 prosent i periode. Samlede kommunale nettoutgifter økte med hele 21,5 prosent, men dette skyldes i all hovedsak at statstilskuddet til barnehager ble erstattet med rammetilskudd, og tallene er derfor ikke sammenlignbare. Håkonsen skriver:

”Det faktum at veksten i netto driftsutgifter til kultur er langt lavere enn total vekst i netto driftsutgifter, kan derfor i dette tilfelle ikke tolkes som en betydelig kommunal nedprioritering av kultursektoren.”

Til Aftenposten sier riktignok Håkonsen at økte statlige krav til kommunale tjenester ”gjør at kultur havner lenger ned på prioriteringslisten”.

Ser vi lenger tilbake i tid, finner vi betydelig vekst i nettoutgiftene fra 2001 til 2010 – i alt 20,8 prosent (tabell 3-4). Veksttakten var særlig sterk fra 2004 til 2007.

Vi har altså hatt en klar økning i driftsutgiftene til kulturformål i kommunene de siste seks (tolv) årene, motsatt av Aftenpostens påstand.

Hva så med dataene i ”faktaboksen”?

  • Nedgangen på 12 prosent fra 2008 til 2012 som det vises til, gjelder brutto investeringsutgifter, ikke drift. Disse varierer for øvrig betydelig fra år til år, og var spesielt høye i 2009 og 2010. Investeringsutgiftene har økt betydelig siden 2001.
  • Nedgangen i driftsmidler til idrett er misvisende, siden dette gjelder bare posten ”idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg”. Men posten drift og vedlikehold av kommunens egne idrettsanlegg har i samme periode økt med hele 148,8 prosent. Ser vi disse to postene samlet, har idretten fått betydelig vekst.
  • Elnan viser til disse 148,8 prosent, men beskriver det som investeringsmidler (”bygging”), mens det altså dreier seg om drift. Samme feilen gjelder kulturbygg – veksten på 61,6 prosent er på driftssiden.

Aftenposten, den gang Veslemøy Hedvik Østrem, gjorde for øvrig det samme i 2012 – fremmet feilaktige påstander om nedgang i kommunenes utgifter til kultur basert på en svært dårlig lesning av statistikk.

Mediekritikkspalten er støttet av Fritt Ord.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden