Drømmen om et borgerlig Senterparti

Mange steder i landet trives Senterpartiet best i borgerlig selskap.

Publisert   Sist oppdatert

Jeg har alltid hatt en prioritert liste over hvilke partier jeg ville stemt på dersom Høyre ikke eksisterte. Tilsvarende har jeg hatt en liste med tre-fire partier som jeg aldri i verden kunne tenke meg å stemme på.

Som oftest har Senterpartiet stått på den siste listen, men så har jeg oppdaget at det faktisk finnes et borgerlig og konservativt Senterparti der ute i landet. Det skjer overraskende ofte at jeg treffer senterpartister som får meg til å forstå hvordan Høyre og SP faktisk kunne sitte i regjering sammen i hele etterkrigstiden frem til begynnelsen av 90-tallet.

Bondepartiet og siden Senterpartiet var fra begynnelsen av et av våre mest konservative partier, også i negativ forstand. Partiet var tradisjonalistisk og hadde i perioder av sin historie en dragning mot brune ytterkrefter.

Faktisk var 90-tallets Senterparti under Anne Enger Lahnstein – den forrige storhetstiden til partiet – unntaket. Hennes nye, radikale kurs gjorde at det til tider var uråd å høre forskjell på SV og SP, bortsett fra i rovdyrpolitikken.

Konservatismen er en merkelig tankeretning, ikke minst fordi den spriker så mye. Det finnes en urban, liberal, rettsstatsorientert bykonservatisme som Høyre har sprunget ut av. Det finnes også en rotfestet, norsk bygdekonservatisme. På sitt beste forener den reform og tradisjon. På sitt verste er den vulgærnasjonalistisk, bakstreversk og mener endringer kan stanses snarere enn håndteres.

Artikkelen fortsetter under lenken.

https://www.minervanett.no/senterpartiets-1-kandidat-i-oslo-rodt-og-blatt-fungerer-ikke-for-a-plassere-senterpartiet/

I de fleste europeiske land tilhører disse tradisjonene samme parti: Toryene i Storbritannia, CDU/CSU i Tyskland, gaullistene i Frankrike…

I Norge holder vi oss med opptil flere partier som har konservative elementer i sin tankegang, men bare ett som kaller seg konservativt. Personlig tror jeg det skyldes at Senterpartiet solgte sjela si for smør i 1935, og dermed innledet den lange marsjen som har gjort landbruket til en av våre mest gjennomregulerte sektorer, og underlagt den private eiendomsretten departements- og direktoratstyre fra Oslo, men det er en annen sak. Senterpartister vil si at det skyldes et Høyre som er spist av sentraliseringsiver og markedsliberalisme.

På vei inn i et lokalvalg ser det litt annerledes ut. Et borgerlig Senterparti er ikke en drøm mange steder i landet, men en naturlig plassering ut fra partiets røtter og tradisjoner. Fra nasjonalt hold i Senterpartiets hovedkvarter i Oslo (!) beskrives det som en praktisk løsning basert på lokale forutsetninger, men sannheten er at Senterpartiet mange steder i landet også trives best i borgerlig selskap. Slik de gjorde i så mange år frem til Syse-regjeringen sprakk.

Torbjørn Røe Isaksens spalte "Statsråden" ble først publisert i Minervas papirutgave 2/2019.