1 av 4 vil heve aldersgrensen for stemmerett
Flere vil heve aldersgrensen for stemmerett enn senke den til 16 år, viser en fersk meningsmåling utført av Respons Analyse.
Stortinget skal denne måneden behandle et grunnlovsforslag om å sette stemmerettsalderen ned til 16 år.
Forslaget, som er fremmet av stortingsrepresentanter fra SV og Venstre, skal etter planen behandles i Stortinget 29. januar.
I forbindelse med forslaget har Minerva fått forelagt en meningsmåling hvor et representativt utvalg blitt spurt hva de ville satt stemmerettsalderen til dersom de helt fritt kunne sette aldersgrensen.
Resultatene av meningsmålingen, som er utført av Respons Analyse, viser at kun 20 prosent ønsker en lavere stemmerettsalderen enn 18 år. Som man kan lese av diagrammet, ønsker 56 prosent en grense på 18 år, altså slik den er i dag, mens 23 prosent vil heve stemmerettsalderen fra i dag:
Vil heve stemmerettsalderen
Spørreundesøkelsen er initiert av samfunnsdebattant og forfatter J.K. Baltzersen, som selv har tatt til orde for å heve stemmerettsalderen til 25 år.
I et utspill i Bergens Tidende argumenterer Baltzersen for at mens stemmerettsalderen konsekvent har gått ned, har alderen der man for alvor går ut i yrkeslivet generelt gått opp.
– Myndighetsalderen er 18 år. Da får du lov å bestemme over eget liv. Skal du vurdere å bry deg med andres liv, krever det faktisk mer erfaring og tyngde, skriver han i innlegget.
Baltzersen utdyper til Minerva at han med denne undersøkelsen ville kartlegge hvor stor støtten er for hevet stemmerettsalder i befolkningen.
Han har har delvis folkefinansiert undersøkelsen, og har i samarbeid med Respons Analyse sikret tilstrekkelig nøytralitet ved at respondentene fritt kunne sette ønsket stemmerettsalder.
Valgforsker ikke overrasket
Partifordeling
- Høyre og Frp er ifølge målingen de to partiene som har minst oppslutning om lavere stemmerettsalder, begge med 12 prosent.
- Frp har høyest oppslutning om høyere stemmerettsalder med 44 prosent, mot Høyres 29 prosent.
- SV har høyest oppslutning om lavere stemmerettsalder med 48 prosent.
- Velgerne hos Senterpartiet, SV og Rødt i større grad støtter en lavere stemmerettsalder enn høyere, sett i forhold til dagens stemmerettsalder.
- Arbeiderpartiets velgere har noenlunde lik fordeling mellom de som vil ha lavere og høyere aldersgrense (15 vs. 16 prosent), og er det partiet med flest velgere som støtter dagens ordning (70 prosent.)
Valgforsker Johannes Bergh har jobbet med prøveprosjekter med stemmerett for 16-åringer i norske kommuner.
– I tidligere undersøkelser er det 16- og 17-åringer i forsøkskommuner som har skilt seg ut som de som støtter senket stemmerettsalder, kommenterer Bergh.
Støtten til å senke stemmerettsalder til 16 år har ligget på rundt en fjerdedel av befolkningen.
– Målingen er dermed ikke i veldig stor grad avvikende på det punktet.
Valgforskeren kjenner ikke til at det har vært spurt om hevet stemmerettsalder i undersøkelser tidligere, men er ikke overrasket over den store støtten til en høyere stemmerettsalder.
Argumentene mot å senke stemmerettsalderen til 16 år kan like gjerne brukes mot at 18- og 19-åringer burde hatt stemmerett, utdyper han til Minerva:
– Man har mindre kunnskap om politikk enn voksne velgere – mindre modenhet og evne til å forstå sammenhengen i politiske spørsmål. Dessuten er man mer tilbøyelig til å skifte standpunkt. Alt dette er egenskaper som henger sammen med alder, sier Bergh.
Valgforskeren understreker imidlertid at selv om folk oppgir et svar når de blir spurt i en slik undersøkelse, er ikke stemmerettsalder noe som engasjerer de fleste av oss.
– For eksempel ble stemmerettsalderen senket fra 20 til 18 år i 1978. I 1977 viste meningsmålinger at bare en fjerdedel av befolkningen ønsket at den skulle senkes den gangen. Men få har protestert i ettertid.
Rotevatn: – Ikke nytt
Venstres Sveinung Rotevatn, som har vært med på å fremme grunnlovsforslaget, sier det ikke er nytt at motstanden mot stemmerettsutvidelser er stor.
– Det var tilfelle da arbeidere fikk stemmerett, da kvinner fikk stemmerett og da man senket stemmerettsalderen til 18 år, påpeker han.
Rotevatn mener argumentene mot å la 16-åringene stemme, likevel er svake.
– Vi snakker om borgere som betaler skatt, som er strafferettslig tilregnelige, som kan kjøre i trafikken og som har fullført all obligatorisk utdanning.
Rotevatn viser også til empirisk erfaring:
– Vi har gjennomført to prøveprosjekter med stemmerett for 16-åringer, som viser at 16- og 17-åringer stemmer om lag på samme måten som resten av befolkningen når det gjelder partivalg.
Men mest interessant er det at flere av disse benytter seg av stemmeretten, enn hva som gjelder 18- og 19-åringer, understreker han:.
– 16- og 17-åringer bor som regel hjemme, går som regel på skole, og har en stabil livssituasjon. Det taler for at de bruker stemmeretten. I motsetning til 18- og 19-åringer, som gjerne er nye i en ny by, og opplever store endringer i livet sitt.
Viktigst av alt mener Rotevatn det er at folk som startar tidlig å stemme, bruker stemmeretten mer aktivt senere i livet.
– Så om 16-åringer får lov til å stemme, taler det for høyere valgdeltakelse i befolkningen for øvrig på sikt.
Valgforsker Johannes Bergh mener imidlertid at dette fremdeles er uavklart:
– Våre data fra forsøk med stemmerett for 16-åringer i Norge tyder så langt ikke på at disse i større grad benytter seg av stemmeretten senere, sier Bergh.
