Kommentar

Sterk økonomi, upopulær president

Trumps popularitet er litt forbedret, men de fleste er misfornøyd med hans første år ved makten.

Bilde: Gage Skidmore [CC BY-SA 2.0].

Skattereformen gjør at Trumps første år ikke fremstår som så mislykket som det så ut til i november. Og den kan styrke republikanernes beste kort, en sterk økonomi.

I starten av november, før ettårsdagen for valget av Trump som president, oppsummerte jeg dette året med at han ikke hadde fått til stort, bortsett fra utnevnelsen av en konservative Høyesterettsdommer og andre føderale dommere, og en nedgang i tilstrømningen av ulovlige innvandrere. I tillegg går økonomien bra, uten at det i vesentlig grad kan tilskrives Trumps politikk.

Lørdag er det ett år siden Donald Trump tiltrådte. På noen områder ser det nå bedre ut enn for to og en halv måned siden, på andre områder står det enda dårligere til.

Antallet innvandrere som stoppes på grensen er på rask vei opp igjen, og har faktisk steget hver måned siden april. Muren, eller rettere sagt de første fasene av den, sliter med finansieringen. Dette er nå koblet sammen med en løsning (DACA) for dem som har kommet ulovlig til landet som mindreårige, såkalte dreamers, og denne kontroversen er en del av konflikten som truer med å føre til en nedstengning av føderale myndigheter på grunn av manglende finansieringsvedtak. En fersk måling viser for øvrig stort flertall for å gi dreamerne opphold, og flertall mot å koble dette til finansieringen av muren.

Fristen for å forlenge gjeldende budsjett med ytterligere en måned og dermed holde offentlige funksjoner i gang, går ut i dag.

Skattereformen forandrer bildet

Men det viktigste som har skjedd siden november er at Trump, eller egentlig mest republikanerne i Kongressen, endelig kan skilte med et viktig vedtak, nemlig skattereformen, som jeg tidligere har beskrevet relativt inngående i to artikler. Dette er positivt for Trump av flere grunner.

For det første kan de betydelige lettelsene i næringsbeskatningen gi et oppsving for økonomien gjennom økt investeringsvilje. Skattelettelsen til personer kan også stimulere etterspørselen. Det er delte meninger om hvor stor denne effekten faktisk vil bli, men uansett gir det Trump noe konkret å skilte med for å underbygge at den økonomiske oppturen skyldes ham, enten det er riktig eller ikke. Det skjer også en del deregulering, men foreløpig med temmelig uklar effekt på den økonomiske veksten.

Bli abonnent på Minerva, høyresidens nettavis: Kun 1,- første måneden!

For det andre kan påstanden om at Trump-administrasjonen er unikt ineffektiv, og ikke får igjennom noe av betydning i en Kongress hans eget parti har flertall i, nå lettere avfeies. (Dette poenget ødelegges delvis av at Kongressen sliter så kraftig med å finne frem til enighet om budsjettet).

Men det er lenge siden noen velgergrupper av betydning har brydd seg om underskudd og statsgjeld.

Dernest innebar skattereformen at pålegget om å tegne helseforsikring i praksis avskaffes (teknisk settes boten til null). Dette er den eneste delen av Obamacare som meningsmålinger viser er upopulær. Som jeg har pekt på tidligere er det et lykketreff for republikanerne at de ikke maktet å innfri sine mangeårige løfter om å avskaffe Obamacare, siden reformen er blitt stadig mer populær. Ulempen er at budsjettinnsparingene blir mindre enn det partiet trenger for å unngå å øke underskuddet når skattereformen settes i verk. Men det er lenge siden noen velgergrupper av betydning har brydd seg om underskudd og statsgjeld.

Vil velgerne like den?

Den fjerde grunnen er mer spekulativ, nemlig at velgerne kan komme til å like skattereformen når de ser den i arbeid, selv om et klart flertall var imot den da den ble vedtatt. En Monmouth-måling viste at halvparten ikke trodde at de personlig får noen lettelser, mens beregninger viser at omkring 80 prosent faktisk får det.

Mange har kjøpt demokratenes påstander om at lettelsene bare er for de rike. Når dette viser seg å ikke være riktig, vil noen endre standpunkt.  Det foreligger allerede en måling som viser en utvikling i den retningen. SurveyMonkey for New York Times målte 37 prosent oppslutning om loven like før den ble vedtatt, og 46 prosent nå.

Litt bedre målinger

Trump kan også glede seg over at andelen som mener han gjør en god jobb, som falt gradvis helt frem august, for så å stabilisere seg, nå har økt litt igjen, til omkring 40 prosent mot under 37 prosent på det verste. Det er fremdeles dårlig, og lavere enn for noen president i moderne tid ett år etter innsettelsen.

Men i det minste peker pilene nå oppover. Og andelen som mener han gjør en god jobb blandes ofte, selv i ellers skarpe analyser i amerikansk presse, med hans antatte oppslutning i valg. I november 2016 var det en god del som ikke likte mannen som likevel stemte på ham, fordi de likte alternativet enda dårligere.

Det er vanskelig å si noen definitivt om bakgrunnen for denne bedringen i målingene. Trump er som han er, med stadige merkverdige utspill i media (senest ”shithole countries”).

Kanskje begynner det å synke inn i større deler av befolkningen at økonomien er sterk, og da får den sittende presidenten gjerne æren. For første gang siden finanskrisen sier nå et flertall at tilstanden i amerikansk økonomien er god. Wall Street setter stadig nye børsrekorder, og arbeidsledigheten er uvanlig lav med 4,1 prosent.

Kombinasjonen av en sterk økonomi og en upopulær president er svært uvanlig, og viser at Trumps personlighet trekker ham ned.

Demokratene kan ta Huset

Og han drar sitt parti med seg. Republikanerne sliter veldig med sin oppslutning, både i meningsmålinger foran Kongressvalget i november, og i de valgene som har vært holdt i det siste. Tapet av en senatsplass i Alabama sved, men går inn i et mønster, der demokratene senest i denne uken vant en sikker republikansk delstatssenatsplass i vippestaten Wisconsin.

Demokratenes velgere er oppsatt på å stemme, republikanernes lite entusiastiske. Det kan bli avgjørende i et mellomvalgår, der valgdeltakelsen er betydelig lavere enn når presidentvalg holdes samtidig.

Republikanerne er knappe favoritter i Senatet.

Slik det nå ligger an, vil demokratene vinne et knapt flertall i Representantenes Hus, og dermed kunne blokkere alle lovendringer som Trump ønsker å fremme. Men målingene viser en viss fremgang for hans parti, i tråd med Trumps bedrede popularitet helt i det siste. Dersom dette ikke er et blaff, og skattereformen blir mer populær, har republikanerne en sjanse til å beholde flertallet.

Republikanerne er knappe favoritter i Senatet, selv om flertallet i dag er syltynt, siden de bare har to utsatte senatorer, i Arizona og Nevada på valg til høsten. Demokratene har en rekke som kjemper for gjenvalg i stater som Trump vant klart i 2016.

Russerne spøker

Et annet tilbakevendende problem for Trump er Robert Muellers etterforskning av hans valgkampanjes forbindelser med Russland. Det er mulig at etterforskningen kan felle nærstående, inkludert hans egen svigersønn Jared Kuschner, men det er ikke sannsynlig at Trump selv går med i dragsuget. Saken er en distraksjon for Trump, men det er kanskje ikke så viktig. Han er jo selv fullt ut i stand til å skape distraksjoner med sin hyppige twitring, som regel etter at han har sett Fox & Friends på TV på morgenen.

Men det kan hende at rettssaken mot Trumps tidligere valgkampleder Paul Manafort kommer midt i høstens valgkamp. Det ville demokratene like godt.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden