Kommentar

Stø kurs – nedover

Erna Solberg mister velgere fordi hun er for opptatt av å sitte, ikke å endre, mener kommentatoren.

Bilde: Hans Kristian Thorbjørnsen

Erna Solberg har nådd sitt store mål om flertallsregjering. Ferske målinger viser at velgerne ikke er imponert, og forlater Høyre.

De siste dagene har TV 2 og NRK offentliggjort fire meningsmålinger, to hver for kommune- og stortingsvalget. Ved siden av Senterpartiets fortsatte fremgang, som jeg skrev om i går, kan vi merke oss at Arbeiderpartiet igjen sliter. Det er ikke overraskende, siden det har vært ny Giske-uro.

Høyres tur til å falle

Den 2. november i fjor ble det klart at Erna Solbergs gamle drøm om en ikke-sosialistisk flertallsregjering var innen rekkevidde, siden KrF-landsmøtet vedtok å søke samarbeid til høyre. Gjennomsnittet av målingene måneden før hadde gitt Høyre 25,7 prosent, litt i overkant av valgresultatet fra 2017. I midten av januar ble samarbeidet realisert i Granavolden-erklæringen og KrF gikk inn i regjeringen.

Januar-målingene ga i snitt 24,2 prosent for Høyre. Så gikk det videre ned i februar og tilsvarende opp igjen i mars. Men i de to målingene hittil i april ser vi en ny smell. Norstat for NRK gir minus 2 til 22,3 prosent, og Kantar TNS gir minus 3,6 til 21,6 prosent.

Høyre pleier å gjøre det bedre i kommunevalg enn i stortingsvalg, men denne ukens kommunemålinger er like dårlige: 22,1 og 22,5 prosent, og ned 3,7 og 2,6 prosent fra forrige måned.

Hos Norstat går de tre samarbeidspartiene i stortingsmålingene til sammen frem med ett prosentpoeng, hos Kantar med 1,4 prosentpoeng. Men det skjer etter at disse har falt i de foregående månedene.

Resultatet av Solbergs store triumf er at alle partier som er en del av hennes prosjekt har gått tilbake og til sammen er tilbakegangen i størrelsesorden seks prosentpoeng siden oktober. Og det samtidig som det største opposisjonspartiet sliter kraftig.

Småpartiene falt

Jeg har tidligere forklart nedgangen til Frp med at de nå blir utvannet i regjeringen, først av Venstre og så av KrF, og det blir vanskeligere å profilere Frp-politikk gjennom det regjeringen legger frem.

Noe tilsvarende gjelder for Venstre, men det er interessant at partiet holdt oppslutningen etter at de gikk i regjering med Frp i januar i fjor, selv om mange oppfattet dette som et svik. Fra sommeren falt riktignok oppslutningen noe, men den store smellen kom da KrF gikk inn. Jeg tror misnøyen med KrF og partiets konsekvente anti-liberalisme er undervurdert blant (tidligere) Venstre-velgere, og også som et allment fenomen.

KrF har på sin side klart seg relativt bra, tatt i betraktning den opprivende partistriden. Nedgangen er omkring et halvt prosentpoeng – men det er et viktig halvt prosentpoeng, som gjør at partiet ligger under sperregrensen på de fleste målinger.

For disse tre ser fallet nå ut til å ha stoppet opp. Det er ikke mulig å se noen negativ effekt av Wara-saken for Frp.

Solberg sitter

Hvorfor faller Høyres oppslutning? En flertallsregjering er en triumf for Erna Solberg, og legger potensielt grunnlaget for mer stabil styring, og at et flertall kan legge frem gjennomarbeidede reformer uten masse styr i Stortinget. Det er for tidlig å si om dette vil bære frukter etter hvert – den nye regjeringen har tross alt bare sittet i to og en halv måned.

Men det har altså vært klart at vi ville få en slik regjering i fem måneder, og velgerne gir definitivt ikke Høyre ros for det.

Selv om Høyre er størst, er partiet ikke dominerende, men snarere selvutslettende

Jeg tror forklaringen er at velgerne har oppdaget at Erna Solbergs viktigste prosjekt er å sitte, ikke å reformere. Da er en flertallsregjering et egnet tiltak – det blir ro. Inntrykket av at hun var villig til å ofre det som måtte være av prinsipper, særlig deler av kvinners rett til selvbestemt abort, for å få med KrF, bare forsterker dette bildet.

Høyre er selvutslettende

Jeg har i årevis klaget på at Solberg har utvisket Høyres egen profil for å hjelpe samarbeidspartiene. Høyres belønning har vært å få styre. Jeg tok etter hvert konsekvensen av kritikken, først ved å melde meg meg ut av Høyre, deretter ved å gjøre det klart at jeg ikke syntes det var noen vits i å stemme ved stortingsvalg, siden vi ikke lenger har noen borgerlige partier i Norge.

Velgere flest holdt ut lenger. Det handlet nok mye om at økonomien snudde opp igjen, og at AP ikke klarte å presentere noe tydelig alternativ i 2017, og senere har vært plaget av intern uro. Men etter hvert forsterkes styringsslitasjen. Flere Høyre-velgere begynner å bli lei.

I koalisjonsregjeringer klarer gjerne det dominerende partiet seg godt, mens juniorpartnerne sliter. Nå er det altså det største partiet som rammes mest av velgerflukt. Det kan skyldes at selv om Høyre er størst, er partiet ikke dominerende, men snarere selvutslettende.

Jeg trodde ikke Solberg-regjeringen skulle bli gjenvalgt i 2017, og tok feil. Men situasjonen er nå langt verre. Den gang var valgseieren ifølge meningsmålingene hele tiden innen rekkevidde. I april-målingene har de fire regjeringspartiene til sammen 63 mandater, mot 106 for opposisjonen.

Spørsmålet som jeg stilte også til Arbeiderpartiet i 2017 blir stadig mer akutt: Hva er det egentlig Høyre vil? Etter snart seks år er ikke «stabilt styre» og «stø kurs» nok.

OPPDATERT 07.04: VGs og Klassekampens ferske målinger har også Høyre på 22-tallet og bekrefter tendensen. 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden