Kommentar

Stoltenbergs hjelpegutt

Jens Stoltenberg og Donald Trump har et felles mål: Å få NATOs øvrige medlemmer til å øke forsvarsutgiftene.

Bilde: White House, Shealah Craighead

Stoltenberg gir Trump en del av æren for at NATOs forsvarsutgifter nå øker. Det er vanskelig å vite om det stemmer. OPPDATERT.

Trump stjal som ventet showet under NATOs toppmøte i går, men på en uventet måte, da han påsto at Tyskland var «kontrollert» av Russland på grunn av den høye energiimporten derfra (som han for øvrig  overdrev omfanget av).

Hans gjentatte terping på behovet for å øke forsvarsutgiftene var som forventet. Heller ikke det helt urealistiske kravet om å bruke 4 prosent på forsvaret var nytt.

På Dagsrevyen i går kunne vi først se Stoltenberg på morgenkvisten sammen med Trump, der Trump i vanlig stil skryter av seg selv. Han påstår at på grunn av ham har NATO fått inn («raised») 40 milliarder dollar det siste året, og at Stoltenberg derfor nok er fornøyd med ham. Jeg antar at det betyr at dette er den summen ekstra som han mener at hans press har medført.

Senere ser vi statslederne og Stoltenberg samlet rundt bordet, og Stoltenberg sier at «i fjor var den største økningen i forsvarsbudsjettene i Europa og Canada på en generasjon», før Trump avbryter ham for å få ros: «Why was that last year?».

Stoltenberg tar signalet og svarer: «Det var også på grunn av ditt lederskap».

Jeg må innrømme at jeg krympet meg litt i stolen.

Stoltenberg har tre mulige grunner til å svare på denne måten:

  • Blidgjøre en vanskelig gjest. Kanskje det hjalp. USA signerte i hvert fall slutterklæringen og var med på alle konkrete vedtak på toppmøtet.
  • Stoltenberg ønsker hjelp til å få medlemslandene til faktisk å bevege seg mot målet om å bruke minst 2 prosent av BNP til forsvarsformål. Han har altså nytte av «bøllen i skolegården», og vil oppmuntre Trump til å fortsette sitt verbale press.
  • Det er sant.

Økningen startet i 2015

La oss se litt nærmere på det siste. På tirsdag offentliggjorde NATO en oppdatert oversikt over utviklingen i forsvarsutgiftene for 2011-16, med anslag for 2017 og 2018. Jeg gjengir tabellen som viser den årlige endringen for NATO uten USA.

Som vi ser skjedde det et klart skifte i 2015. På toppmøtet i Wales i september 2014 ble 2-prosentmålet for første gang slått fast. Bakgrunnen var betydelig russisk opprustning, og ikke minst den russiske okkupasjonen og annekteringen av Krim i februar-mars samme år.

Forsvarsbudsjettene i NATO utenfor USA hadde over lang tid krympet. Det skyldes både en oppfatning av redusert trussel, men også finanskrisen, som gjorde det vanskelig å finne penger. (USAs hadde først gått opp på grunn av Irak- og delvis Afghanistan-krigen, men var også på rask vei ned).

Trusselen var nå altså økt igjen, samtidig som økonomien i Europa var på bedringens vei. Og Obama-administrasjonen, særlig via forsvarsminister Robert Gates, hadde i flere år lagt økt press på sine allierte. Krim gjorde at europeerne ga etter.

Men forsvarsbevilgningene, dersom de skal ha noe nytte, kan ikke skrus av og på over natten. Særlig gjelder det investeringer i nytt materiell, som er en viktig del av Wales-målet.  Økningen i 2017 er som Stoltenberg pekte på, svært høy. Men dette er altså et resultat av prosesser satt i gang tidligere, og 2017-budsjettene ble vedtatt høsten 2016, før Trump ble valgt til president.

En Trump-effekt på budsjettene vil derfor i det aller vesentligste dukke opp først i 2018. Og her er NATOs anslag altså en god økning fra året før, men den er betydelig mindre enn fra 2016 til 2017.

Kontrafaktisk spekulasjon

Det er umulig å vite hvordan utviklingen i forsvarsutgiftene ville blitt i 2018 og fremover dersom Hillary Clinton hadde blitt valgt. Men ser vi på tallene, er det vanskelig å slå fast at Trump har hatt vesentlig innvirkning. Snarere ser det ut til at det i 2014 ble satt i gang en snuoperasjon som etter hvert vil gi årlige realøkninger i størrelsesorden 3-4 prosent. (Beregningen vil svinge en del fra år til år på grunn av valutakursendringer).

Men vi kan heller ikke utelukke at de øvrige NATO-landene, dersom USA ikke presset på, ville falle tilbake til gamle synder, ettersom Krim-okkupasjonen blir fjernere i tid. Det teller også med at flere NATO-land har nærmet seg Russland politisk. Det gjelder særlig Italia og Tyrkia.

NATO har ikke «fått» større andel av BNP

Og hva med de ekstra $40 milliardene som Trump viste til? I nominelle tall økte NATOs forsvarsutgifter med $47 milliarder fra 2016 til 2017, inflasjonsjustert til $30 milliarder. Men dette har altså fint lite med Trump å gjøre. Fra 2017 til 2018 antas økningen å være $17 milliarder i faste priser.

Men som andel av BNP er det ingen endring fra 2016 til 2018 når vi ser NATO samlet, og en nedgang det siste året. Det skjer fordi USA reduserer sine forsvarsutgifter som andel av BNP, og dette balanserer økningen i de øvrige landene.

Trump omtaler konsekvent forsvarsutgiftene i NATO-landene som en slags pott, som «innbetales» til NATO. Slik er det jo ikke, men dersom vi tar denne forestillingen på alvor, har han langt fra gitt Stoltenberg mer å rutte med, når vi måler det som andel av BNP.

Det som har skjedd de siste årene, er at de øvrige landene bærer en noe større del av byrden. Det er rimelig.

OPPDATERT 13.50.

Trump skapte oppstandelse i dag, da han under et møte med Ukraina og Georgia, som han forøvrig, slik han pleier, kom sterkt forsinket til, jazzet seg opp igjen over de manglende forsvarsbevilgningene. De to eksterne landene måtte forlate møte, som da gikk over i et slags «krisemøte».

Ifølge ubekreftede meldinger krevde han at alle land kom opp til 2 prosent innen januar neste år, noe som er både politisk og praktisk umulig. Og i andre versjoner heter det at de måtte legge frem en plan for dette innen januar. I motsatt fall måtte USA fortsette på egen hånd, noe som av mange ble tolket som en trussel om å forlate alliansen.

Før han forlot Brussels i retning London, holdt han en pressekonferanse der han skrøt av alt han hadde oppnådd og at det hadde vært fantastiske to dager. Medlemslandene ville nå forsere økningen i sine budsjetter, men Trump ble vag da han ble spurt om detaljer. Straks etterpå benektet Frankrikes president Macron ifølge AP at det var inngått noen nye forpliktelser på møtet.

Forrige onsdag skrev jeg om Trumps holdning til NATO og en meningsmåling som viser at halvparten av hans 2016-velgere støtter en amerikansk utmelding av NATO. 

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden