Kulturkommentar

Stor nedgang i brevskriving blant ungdommer

Ungdom skriver brev kun 5 ganger i året, viser tall fra NBI.

Bilde: Pixabay

Norsk ungdom velger heller å chatte i sosiale medier, med bruk av anglisismer og emojis, enn å sende lange brev på skikkelig brevpapir.

Ungdom mellom 16 og 24 skriver bare halvparten så mange brev som før. For 15 år siden skrev de i snitt 10 ganger i året. Nå skriver de kun 5 ganger i året, viser tallene fra Norsk Brevpapirinstitutt (NBI), som er bekymret over utviklingen.

– Det ønsker vi å jobbe med, for vi tenker at denne målgruppen er veldig viktig, sier avdelingsdirektør Navnfrid Byråkratesen i NBI, som er de som fordeler penger til norske brevpapirprodusenter.

Minerva har også snakket med brevpapirprodusent Knall Røed. Han snakker om alle støtteordningene som finnes for brevpapirprodusenter, for eksempel ekstra tilskudd for produsenter av brevpapir for barn.

– Det er litt rart at man ikke har noe lignende tiltak for å nå ungdommen. Man kunne for eksempel si at en kan få 150 prosent etterhåndsstøtte for ungdomsbrevpapir eller til og med 200 prosent slik som for barnebrevpapir, sier Røed.

Byråkratesen i NBI, som er svært opptatt av å gjøre noe med problemet med at stadig færre ungdom skriver brev, vil likevel ikke uten videre gjøre om på dagens støtteordninger.

– Jeg mener vi har et godt tilskuddssystem i dag, så kan man alltids diskutere om noen skal prioriteres opp eller ned, men da går det på bekostning av andre igjen, sier Navnfrid Byråkratesen.

Ungdom går mindre på kino

Stusser du over denne saken? Virker det litt merkelig å lage en hel sak om at ungdom skriver færre brev, når alle vet at det finnes ganske gode alternativer til akkurat dette mediet? Virker det litt rart ikke å stille et eneste kritisk spørsmål til aktører med betydelig egeninteresse som ber om mer penger til brevpapir? Nei, i norsk medievirkelighet gjør det egentlig ikke det.

Saken dreier seg imidlertid ikke om brev, men om kinofilm.

NRKs sak inneholder ikke et eneste kritisk spørsmål eller noen uavhengig kilde eller egne tall.

NRK presterer i dag å publisere en nyhetssak om sviktende kinogang blant ungdom som eksempelet over er en ren parafrase av. De har sågar brukt to journalister for å produsere saken, som ikke inneholder et eneste kritisk spørsmål eller noen uavhengig kilde eller egne tall.

Kinofilmen er ikke like akutt utrydningstruet som brevet, og holdes i live ikke bare gjennom subsidier og markedsføring, men også gjennom meget god tilgang på smågodt, popcorn og, noen få steder, et glass vin. Det kan være hyggelig å gå på kino.

At det skulle være et problem at ungdom tar fornuftige og kloke valg og sparer seg selv for penger og klimaregnskapet for unødig transport til og fra kino og i stedet ser filmer og serier via Netflix, HBO og andre tjenester, har i utgangspunktet likevel formodningen mot seg. Denne formodningen reflekteres ikke akkurat i NRKs sak.

Norske kinofilmer øker sterkt

Skal man være vennlig innstilt til NRK, og det bør man jo være, kunne man si at saken ikke handler om det som er overskriften eller innholdet i den ene grafen som er presentert i teksten, men om et skifte bort fra norsk film.

Saken innledes nemlig slik: «Norsk ungdom velger heller å se enda en Fast & Furious-film – enn å se den kritikerroste norske filmen «Hoggeren». Når de først går på kino da.»

Dessverre er det intet i saken som underbygger dette skiftet. Vi får ikke presentert noen tall som tyder på at norske filmers andel av totalen er gått ned blant ungdom – eller skal det være snakk om andel, ikke antall?

Norsk Filminstitutts årsrapport fra 2016 tegner i stort et stikk motsatt bilde:

Fra 2012 til 2016 har antall besøkende til norske kinofilmer økt sterkt, fra under 2,2 millioner til mer enn 3,1 millioner besøk. Markedsandelen for norsk film har samtidig økt fra 17,9 til 23,9 prosent. Det er mulig ungdom skiller seg fra trenden, men artikkelen viser det ikke, og jeg er ikke stand til å finne tallene noe annet sted.

Om så skulle være: Er det grunn til varsko, dersom det var slik at norsk ungdom så litt mindre på norsk kinofilm i fjor – året som gav oss både Skam og Unge lovende?

For NRK er det problemet så selvsagt at ingen andre perspektiver introduseres.

Noen må få mer penger

Mot slutten av saken kommer så det logiske poenget, slik fremstillingen er: Noen må få mer penger. Norsk politisk debatt følger en fast mal, og innen man kommer til femte akt, må noen be om mer penger, som gjerne bør gå til tiltak som ikke engang vil løse det som heller ikke er reelle problemer.

Som at ungdom skriver færre brev.

Vårt politiske system er fullstendig ute av stand til å kutte selv de mest elementære kostnader.

I seg selv er denne saken en bagatell, selvsagt, men det er symptomatisk for et politisk system som er fullstendig ute av stand til å kutte selv de mest elementære kostnader.

I en tid der Norge, Europa og Verden står overfor en rekke viktige økonomiske utfordringer – oljeprisfall, overgangen til et fossilfritt samfunn, innvandring og globalisering og ikke minst eldrebølgen – diskuterer vi heller om vi skal gi mer penger også til ungdomsfilm, ikke bare barnefilm, fordi vi er redde for at ungdom ikke tilbringer nok tid på kino.

Til tross for at 2016 var et toppår for besøkstall på norske kinofilmer, og til tross for at 2016 var et år som markerte gjennombrudde for norskproduserte ungdomsserier av høy internasjonal kvalitet.

Slik ville saken sett ut om jeg hadde laget den:

Gledelig besparelser for klok norsk ungdom

Norsk ungdom velger kostnadseffektivt blant de beste filmene og seriene fra hele verden, som de ser hjemme via internett. En bonus er at forbruket av smågodt går noe ned.

Minerva har snakket med Hypoteticus Finsikkesen i Norsk Filminstitutt (NFI).

– Denne utviklingen er gledelig. På sikt vil kino bli mindre viktig, og filmprodusentene vil spare penger på distribusjon. Om – når – vi lykkes med en brukelig betalingsmodell på nett, betyr det at det er penger å spare også for staten, sier Finsikkesen, og legger til:

– Støtten skal ned.

– Men er du ikke bekymret for at ungdommen ikke lenger går i kinosalen?

– Unnskyld, nå skjønte jeg ikke spørsmålet.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden