Mediekritikk

Store forsvarskutt

MEDIEKRITIKK: Norsk presse forteller om store kutt i velferdsutgifter i budsjettkompromisset. Det er ikke riktig. Og de forteller ikke at nesten halvparten av kuttene kan komme innen forsvaret. OPPDATERT med NRK. Og VG, Dagbladet, Aftenposten, NTB. Sukk.

MEDIEKRITIKK: Norsk presse forteller om store kutt i velferdsutgifter i budsjettkompromisset. Det er ikke riktig. Og de forteller ikke at nesten halvparten av kuttene kan komme innen forsvaret. OPPDATERT med NRK. Og VG, Dagbladet, Aftenposten, NTB. Sukk.

I går kveld kom kongressledere fra begge partier til enighet om en pakke som både øker USAs gjeldstak og som tar noen skritt i retning reduksjon av budsjettunderskuddet. Budsjettpakken har to deler. (Her er fremstillingen fra Det Hvite Hus, her er republikanernes leder Boehners innsalg til sine egne). Detaljene er ikke kjent, men derimot de grove trekkene.

I den første fasen, som også får virkning for 2011 og 2012, skal utgiftene over de neste ti år reduseres med til sammen 917 milliarder dollar i forhold til tidligere budsjettplaner. Kuttene er ikke spesifisert, men omfatter bare såkalt discretionary spending, dvs. den delen som ikke er bundet opp av lovfestede rettigheter. Denne siste delen, som kalles mandatory, består hovedsakelig av trygder og offentlige helseutgifter. Omkring 350 milliarder skal komme fra forsvarsbudsjettet.

Den andre fasen består i å nedsette en kommisjon bestående av 12 personer, like mange fra de to partiene. Denne skal legge frem et samlet forslag innen 23. november i år, og Kongressen skal stemme over det innen 23. desember. Denne delen får ikke virkning før fra 2013, altså etter presidentvalget. Samlet skal dette gi innsparinger på 1,5 billioner dollar på toppen av de 917 milliardene. (Aftenpostens Odd Inge Skjævesland oppgir av en eller annen grunn ”drøye 1000 milliarder”). Selv om disse kuttene skulle bli virkeliggjort, vil USAs underskudd forbli høyt.

(Tillegg: For å sette dette i perspektiv: Da Kongressens budsjettkontor gikk gjennom presidentens budsjettforslag i april, beregnet de det akkumulerte budsjettunderskuddet i perioden 2012-2021 til snaue 14 billioner dollar, og gjennomsnittelig budsjettunderskudd til snaue 5 prosent. Basert på eksisterende politikk ville underskuddet bli omkring 10 trillioner – Obama foreslo altså å øke det med nesten  4 billioner). Det kunne være artig om noen finner dette faktum omtalt i norsk presse. Dersom kuttplanen gjennomføres, og vi legger  CBOs baseline og ikke Obamas politisk døde budsjettforslag til grunn,  fjernes altså snaue  1/4 av budsjettunderskuddet, og det begynner å nærme seg håndterbare 2 prosent av BNP.)

Obama har satt ned en slik kommisjon tidligere – Bowles-Simpson, og den la frem mer omfattende endringer enn det som nå er ambisjonsnivået. Den nye kommisjonen har et åpent mandat, og kan både foreslå skatteendringer og kutt i lovfestede rettigheter.

Den forrige kommisjonen kom ingen vei. Forskjellen er at denne gangen skal ikke bare Kongressens kamre stemme over forslaget fra kommisjonen, uten anledning til endringsforslag. Planen har også en viktig ”trigger”: Dersom forslaget fra Kommisjonen ikke blir vedtatt, eller Kommisjonen ikke blir enige om kutt på minst 1,2 billioner, vil 1,2 billioner i kutt over de neste ti årene likevel måtte skje, ved at det settes et tak på tillatte utgifter. Her skal fordelingen være omtrent 50/50 mellom forsvars- og andre kutt, og det er opp til Kongressen å fordele dem.

Jeg håper at sjeføkonom Stein Bruun i SEB er mangelfullt sitert når han sier til E24 at ”det vil i så fall skje etter  «ostehøvelprinsippet », det vil si at det kuttes litt i alle budsjettposter.”

Store områder fredet
Stor deler av budsjetter er nemlig unntatt fra disse kuttene. Fredet er pensjoner, Medicaid (helseprogrammene for de fattige), støtteprogrammer for dem med lav inntekt og arbeidsledighetstrygd. Medicare, helseprogrammet for pensjonistene, er ikke unntatt, men det presiseres at alle kutt skal tas på tilbydersiden (leger, sykehus), og at de skal begrenses til to prosent (vel og merke i forhold til en forventet økning, ikke reelt).

Aftenpostens Alf Ole Ask skriver at det er ”klart for betydelige kutt i velferdsordninger”. Det samme sier Ole Moen til avisen. Jeg vet ikke hva de bygger dette på. Det samme gjelder Aftenpostens lederskribent som skriver: ”Og eldrebølgen skal et godt stykke på vei møtes ved å kutte offentlige ytelser”. Hvor står det, herr lederskribent? Og denne fra Ole Moen til E24: ”Både Medicare og Medicaid har måttet tåle store kutt.” Hvor står det, herr professor?

Noen mener at kompromisset er ensidig. Asks kommentar i dag har fått tittelen ”Obamas kapitulasjon”. Jeg vedder en krone på at Ask er inspirert av Paul Krugmans ”The President surrenders” i New York Times.

En slik vurdering er selvsagt subjektiv, men jeg mener kompromisset er relativt balansert. Det er naturlig og nødvendig når demokratene kontrollerer presidentembetet, republikanerne Huset og demokratene har flertall i Senatet, men ikke stort nok til å overprøve en filibuster.   Her er Washington Posts oversikt over hva partene vant og tapte.

Ingen skatteøkninger nå
Republikanerne har kanskje vunnet noe mer enn demokratene, siden fokuset er på utgiftsreduksjoner, men når republikanerne har unngått skatteøkninger, gjelder det bare frem til og med neste år. Obama sier at han aldri har ment å øke skattene før senere, når økonomien forhåpentligvis er på fote igjen, og tar det for gitt at Bush skattelettelser reverseres fra 1. januar 2013. Dette ligger allerede i budsjettets baseline, siden disse lettelsene formelt sett bare er forlenget ut 2012 og må bekreftes på nytt. Skal de videreføres, må det altså finnes motposter utover det som ligger i gårsdagens budsjettpakke.

NTB skriver at skattene vil bli økt dersom Kommisjonen ikke vinner frem. Det ligger ingen automatikk i dette. Skattene øker bare dersom Kommisjonen eller Kongressen blir enige om å dekke inn på den måten, men for Kongressens del er altså utgangspunktet at alt skal tas på utgiftssiden dersom Kommisjonens forslag ikke vedtas.

Store forvarskutt
Republikanerne har på den annen side måttet svelge store kutt i forsvarsutgiftene. Jeg finner det merkelig at verken Ask eller noen andre i Aftenposten eller på E24 så langt jeg kan se nevner dette med et ord. Unntaket er at NTB i sin faktaboks har tatt med at 350 milliarder skal kuttes i forsvaret, men dette tallet henspeiler bare på fase 1, og gir derfor et feilaktig inntrykk av hvor sentralt forsvarskuttene står.   (Tillegg: Michael O’Hanlon ved den sentrumsliberale tankesmien Brookings Institution advarer mot forsvarskutt i denne størrelsesorden.)

Denne delen av fase 2 legger et kraftig press på republikanerne til å godta den løsningen som måtte komme fra Kommisjonen. Denne posten inkluderer riktignok, etter republikansk press, også Homeland Security og utenriksdepartementet inkluderte bistand, men republikanerne kommer ikke særlig langt i retning målet ved å kutte i uhjelpen.

Presset på demokratene for å unngå kutt i Medicare er ikke tilsvarende sterkt, siden det er et gammelt forslag fra demokratene å kutte utgifter ved å betale leger og sykehus mindre for tjenestene. Realismen i dette er riktignok en annen sak.

Lave ambisjoner, og ikke hugget i stein
Kompromisset er betydelig mindre ambisiøst i omfang enn hva både Obama og republikanerne tidligere har satt som mål, der opptil 6 billioner i bedring i budsjettbalansen har vært fremmet. Ingen kutt er spesifisert, utover forsvarets andel, og godt over halvparten skyves til juletider. Attpåtil er det slik at kuttene i fase to, som Los Angeles Times skriver, kan endres av den kongressen som velges samtidig med presidenten. Hvorvidt det faktisk blir skatteøkninger etter 2012 er også mindre avhengig av hva Kommisjonen legger frem enn av valgresultatet i november 2012.

Forslagets ”trigger” er politisk viktig, fordi det legger kraftigere føringer på en fremtidig løsning enn vanlig, men den er ingen effektiv binding av fremtidige flertall. Derfor blir valget i november 2012 viktig, som det seg hør og bør.

Det er verdt å merke seg at president og Kongressen nå tilsynelatende og implisitt har fredet pensjonssystemet frem til 2021. Det holder ikke. USA må, i likhet med mange europeiske land, gjennomføre en pensjonsreform i god tid før det.

Det er ikke opplagt at kompromisset vil bli vedtatt, siden det blir betydelig avskalling på begge fløyer. Men en utbredt vurdering er at det skal mye til at Huset stemmer ned alle sine ledere.

**

Litt mer mediekritikk i sakens anledning:
NRKs Christian Borch presterte i går å snakke om ”den neokonservative Tea Party-bevegelsen”. Nok et eksempel på norsk presses manglende evne til å skille mellom ulike deler av den amerikanske høyreside.

Aftenpostens Kristin Jonassen Nordby har lest Financial Times feil og viser manglende forståelse for amerikanske budsjetter når hun skriver: ”De foreslåtte kuttene betyr at de offentlige utgiftene i USA vil falle tilbake til nivået i 1950-årene.” Neida, de offentlige utgiftene vil forbli på et historisk sett svært høyt nivå. (OPPDATERING: Artikkelen er nå rettet).

Påstanden, ofte fremmet av Obama, gjelder de ikke rettighetsbaserte utgiftene — discretionary spending. For en drøftelse av denne påstanden i tidligere budsjettfremlegg, se Politifact.

Jeg kjenner meg heller ikke igjen når Ask skriver at det skal være en ”utbredt oppfatning” at Obama neppe vil bli gjenvalgt om ledigheten ikke krabber helst ”under 7-tallet” før valget neste høst. Jeg kjenner ingen økonom eller analytiker som mener at arbeidsledigheten, nå på 9,2 prosent, vil falle så mye. Samtidig er Obama knapp favoritt til å vinne valget, både i markedene, i meningsmålingene og blant de fleste politiske analytikere. Selv har jeg satt grensen på 9 prosent.

Oppdatert kl. 20.05.
Temaet ble også behandlet av kveldens Dagsrevyen (ca 21.30 inn) . Her ble NRKs Jan Espen Kruse, nå i Washington, spurt om hvem dette ville gå ut over: «De svakeste amerikanerne. De kommer til å bli kutt i helsetilbudet til eldre, barn og fattige. Forskjellige sosiale støtteordninger kommer til å bli kuttet.» Han nevner også forsvarskutt, heldigvis.   

Jeg synes det er grunn til å stille følgende spørsmål til Kruse: Har du lest den relativt korte beskrivelsen av avtalen som kommer fra det Hvite Hus? Jeg siterer:    «The sequester would be divided equally between defense and non-defense program, and it would exempt Social Security, Medicaid, unemployment insurance, programs for low-income families, and civilian and military retirement. Likewise, any cuts to Medicare would be capped and limited to the provider side.

– Eldre: Ja, dersom Kommisjonens forslag ikke blir vedtatt, kan det bli moderate kutt i Medicare. Hvorvidt disse vil gå ut over de eldre er mer usikkert. Obamas intensjon er at de ikke skal gjøre det.

– Barn: Barn fra  svært og middels fattige familier har gratis helsedekning via  CHIP, en del av Medicaid, og dermed eksplisitt unntatt for kutt.

– Fattige: Disse dekkes av Medicaid, og er eksplisitt unntatt.

– Forskjellige sosiale støtteordninger: Litt uklart hva dette betyr, og selvsagt kan ingen utelukke at en del av kuttene også ramme fattige mennesker. Men «programs for low-income families» er altså eksplisitt unntatt.

Så jeg spør deg, Kruse: Kan du belegge din påstand?

OPPDATERING 2. august

Svein A. Røhne angriper på kommentarplass i VG Tea-party-folket og skriver blant annet: ”Derfor krever de dype kutt i slike velferdsordninger — uansett om det vil ramme syke, eldre og dårlig stilte barn og voksne. (…) Det er deres pris for å gå med på å heve den amerikanske stats lånetak.”

Siden et stort flertall av republikanerne nå har stemt for denne avtalen, inkludert et flertall av de mest hardbarkede teaparty-folka, er det en naturlig konklusjon at avtalen innholder slike ”dype kutt”. Det gjør den altså ikke, med et mulig unntak for en beskjeden reduksjon i utbetalingene til helseinstitusjoner og leger for pleie av pensjonister. VG nevner verken her eller andre steder i avisen at forsvaret bærer en uforholdsmessig stor del av kuttene.

Dagbladets Andreas Wiese skriver i sin kommentar: ”..skal USAs enorme budsjettunderskudd kuttes så det monner, må militærutgiftene kuttes og skattene opp”. Nettopp, men det ville være naturlig å nevne at denne avtalen nettopp kutter forsvarsutgiftene kraftig. Vegard Kristiansen Kvaale i samme avis skriver om den andre fasen av kuttprosessen: ”klarer ikke komiteen å bli enig, vil forsvars-, trygde- og helseutgiftene kuttes automatisk.” Nei, ikke trygdeutgiftene. Han skriver for øvrig også at utgiftene skal kuttes med ”2400 trillioner dollar”. Det er en vanlig feil å ikke oversette USAs trillioner (det hender jeg gjør denne feilen selv), mens det på norsk heter billioner. Kristiansen Kvaale har i tillegg lagt til tre nuller på de amerikanske trillionene.

Aftenpostens Roar Østgårdsgjelten har også en sak i dag. Jeg vet ikke hvem som er ansvarlig for ”fakta”-rammen hans, men der står det at ”ca. 350 milliarder av kuttene på 917 milliarder skal fordeles likt med kutt i forsvarsutgiftene og helseutgifter (Medicaid).” To feil her. I den første fasen kuttes 350 milliarder i forsvarutgiftene. Det kuttes ingenting i Medicaid eller andre helseutgifter. Den andre drøye halvparten i første fase består av ikke spesifiserte discretionary utgifter utenom forsvaret, samt reduserte renteutgifter når underskuddet går ned.

Dagens Næringslivs Bård Bjerkholt skriver i sin kommentar at ”det er ventet at det vil bli kuttet både i trygdesystemet og helsebudsjettet”. Dette henspeiler på Kommisjonens forslag i fase to. Jeg vet ikke hvem som venter dette. Jeg gjør det i hvert fall ikke. Men dette er en vurdering, ingen direkte feil. Morten Ånestads artikkel i samme avis inneholder følgende: ”Dersom komiteen ikke blir enig utløser det automatisk kutt på 1200 milliarder dollar hvorav mye innen forsvars- og helsebudsjettet”. Det er litt avhengig av hva man mener med ”mye”. Som Keith Hennesy her viser, vil forsvarbudsjettet kuttes med 10 prosent, på toppen av kuttene fra første fase. Helse kuttes ikke i første fase, og i andre fase blir kuttene på 2 prosent innen Medicare, null innen Medicaid. Igjen ser vi altså det manglende fokuset på hvor sentralt forsvarskuttene står.

NTB har sendt ut en melding der de roter med summene. De legger sammen 917 milliarder fra fase en med 2100 milliarder fra fase to og slår derfor fast at de samlede kuttene er 3000 milliarder, mens de 2100 viser til første og andre fase til sammen, dersom Kommisjonen ikke får gjennomslag for sine 1500 milliarder. (Meldingen er også bygd videre ut på NRKs hjemmesider).

NRKs Jonas Sætre har ikke fått med seg at forsvarsutgiftene skal kutte også i første fase, men skal ha ros for et orginalt perspektiv – at kuttene egentlig er små.  

Syndere: Ole O. Moen,  Svein A. Røhne/VG, Vegard Kristiansen Kvaale/Dagbladet, Roar Østgårdsgjelten, lederskribenten & Alf Ole Ask/Aftenposten, Jan Espen Kruse/NRK.

Twitter: @jasnoen

Kjære leser!

Bli abonnent! Da får du tilgang til alle artikler og papirutgaven. Det tar under ett minutt.

Prøv for 1,- ut 2016
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden