Kommentar

Store sprik i holdningene til innvandrere

Holdningene til innvandring og innvandrere spriker sterkt i EU, men er generelt mest negative der innvandringen er lav.

Et nytt Eurobarometer viser at svenskene fremdeles er svært positive til innvandrere, men mener at integreringen har mislyktes.

Forrige fredag offentliggjorde EU-kommisjonen et omfattende Eurobarometer om innvandring og integrering. Undersøkelsen ble tatt opp av TNS i alle medlemsland i oktober i fjor.

Det er et vanlig funn i slike undersøkelser at befolkningen overvurderer, til dels grovt, omfanget av innvandringen og innvandrerbefolkningen. Så også her. Særlig er dette påfallende i mange øst-europeiske land. Slovakene tror det er 14 ganger så mange innvandrere i landet enn det faktisk er, polakkene og bulgarerne ni ganger og ungarerne fire ganger så mange. Svenskene derimot treffer veldig godt, og danskene heller ikke så galt.

I EU samlet er det betydelig flere som ser innvandring utenfra EU som problem (38 prosent) enn en mulighet (20 prosent – s. 58). Det stemmer godt overens med resultatene fra det ordinære Eurobarometeret våren 2016, der 58 prosent svarte at slik innvandring utløste negative følelser i dem, mot 34 prosent som fikk positive følelser.

Innvandringen har vært positiv

Spør vi om innvandringen har hatt en positiv eller negativ innvirkning på eget land, får vi mer positive svar. Det er stilt syv spørsmål om dette, og når disse slås sammen, svarer 42 prosent at innvandringen har hatt en positiv innvirkning, mens 30 prosent svare negativ (s. 68). De mer positive svarene her enn på spørsmålet om problem/mulighet skyldes nok i stor grad at det ikke skilles mellom innvandring innen EU og fra utenfor området.

Selv om det samlet fremkommer et relativt positivt bilde, er det et klart flertall som mener innvandringen er en byrde på velferdssystemene (56 mot 38 prosent), og øker kriminaliteten (55-38).

Det finnes unntak, men ved å sammenligne de to figurene ser vi at de negative holdningene til innvandring og innvandrere er mest utbredt i land med lav innvandring. Polen skiller seg ut med lav innvandring og holdninger midt på treet. I Sverige, som ligger nær toppen i innvandrerandel, er holdningene aller mest positive. Noe av de positive holdningene i land med høy innvandrerandel kan riktignok forklares med at innvandrerbefolkningen selv er mer positive.

Svenskene ser mulighetene

I Sverige er det 83 prosent som er komfortable med å ha sosial omgang med innvandrere (som naboer, kolleger, venner, sjef, familiemedlem eller doktor – det finnes også tall for hver enkelt relasjon.) Blant ungarere og bulgarere, der innvandringen er i bunnen, svarer bare 15 og 17 prosent dette (s. 38).

Sverige har også størst overvekt (26 prosent netto) av de som ser innvandring som en mulighet fremfor et problem. Også i Danmark, Finland, Storbritannia, Irland og Portugal er det en overvekt av positive. Ungarn, Bulgaria og Slovakia ligger i motsatt ende.

Der finner vi også land med høyere innvandring, som Hellas og Italia, som opplever økonomisk krise og en stor del av forklaringen på problemforståelsen ligger her. Mens det i EU samlet er 39 prosent som mener at innvandrere tar fra de lokale jobbene, er andelen aller høyest i Hellas, med 73 prosent, og i Italia er den 58 prosent (s. 79).

Integreringen går sånn passe

Sverige fremstår altså generelt som innvandringspositive, men med ett viktig unntak. Hele 73 prosent av svenskene mener at integreringen ikke går bra i Sverige, høyest av alle land (s. 65). Når de blir spurt om deres eget område i landet (s. 64), ser det noe bedre ut, med 51 prosent som sier integreringen går dårlig og 41 prosent som mener den går bra. Tyskerne har noe av samme mønster, men med en noe større andel som synes det går bra både lokalt og på landsbasis.

Danskene er betydelig mer positive. Et lite flertall mener at integreringen går bra på landsbasis, mens 62 prosent (mot 27) mener at det går bra i deres eget område.

Samlet for EU er det 50 prosent som sier at integreringen i deres eget land går dårlig, mens 39 prosent mener den går bra. Men dersom vi går ned på det lokale området der folk bor, er det 47 prosent som mener at det går bra, 37 prosent dårlig.

Dette, samt den mer generelle observasjon om at land med høyere innvandring har en tendens til å være mer positive til innvandrerne, kan også være et resultat av et fenomen jeg skrev om i dybden her – at de som opplever innvandrere på nært hold er mer positive.

Pressen for kritisk

Et vanlig klagemål fra innvandringskritikere i Norge og andre land, er at media tegner et for rosenrødt bilde av innvandringen. EUs befolkning mener noe annet (s. 158). Det er bare 12 prosent som mener innvandrere blir fremstilt for positivt i media, mens 36 prosent mener fremstillingen er for negativ.

Siden de fleste partier i Danmark i de senere år har beveget seg i mer innvandringskritisk retning, er det interessant at dette er det landet der flest mener at mediene er for negative i sin dekning – hele 59 prosent. Nederland, som stadig frembringer sterkt innvandringskritiske enmannspartier, ligger som nummer to på denne listen, med 55 prosent. De eneste landene der flere svarer at fremstillingen er for positiv enn for negativ er Slovakia, Tsjekkia og Bulgaria. Det er alle land med en lav innvandrerbefolkning og negative holdninger til innvandrere.

Rapporten er på hele 271 sider, og inneholder mye annet interessant stoff for den som vil sette seg nærmere inn i utfordringene rundt integrering.

Les også min gjennomgang av utviklingen i holdninger til innvandring og innvandrere i Norge over tid. Og min kommentar til utviklingen i kriminaliteten i Sverige.

Bli abonnent

Da får du tilgang til alle artikler. Det tar under ett minutt.

Prøv i en måned for 1,-
Allerede abonnent? Logg inn

Fra forsiden